Kampen om barnehagen

BARNEOMBUD ANNE LINDBOE
Barnehagedebatten har den siste tiden blitt en arena hvor de politiske partiene kappes om å beskylde hverandre for dårlige løsninger på utfordringene vi står ovenfor. Hittil har ingen av dem evnet å komme opp med egne løsninger som sikrer et godt barnehagetilbud til alle barn.Med god vilje kan man skape en god, trygg og stimulerende barnehager for alle.

I dag er 80 % av barn mellom 1 og 2 år i barnehage, og de tilbringer store deler av tiden sin der. De fleste foreldre ønsker eller må være yrkesaktive, noe de bør kunne gjøre uten å få dårlig samvittighet. Debatten bør derfor dreie seg om hvordan vi skaper en best mulig barnehage, og ikke om hvorvidt de minste bør være i barnehagen eller ikke. På det siste spørsmålet finnes ingen fasit. Alle barn og familier har sine behov. Om du er en god eller dårlig mamma eller pappa, dreier seg ikke om hvor mange timer poden tilbringer i barnehagen.

Full barnehagedekning er viktig for både barn og foreldre. Tidligere var mange tvunget til å bruke uregistrerte dagmammaer, noe som ga liten kontroll på hva som egentlig skjedde med barna når de oppholdt seg alene med dagmammaen. Nå er tiden inne for å gjøre de prioriteringer som er nødvendige for å sikre en god barnehage for alle barn.

Hva sier forskningen?
De fleste barn har det fint og trygt i barnehagen. Men det finnes alvorlige utfordringer, og dem skal vi ta på alvor. Det eksisterer dessverre ingen studier som gir oss kunnskap om langtidseffekter av norske barns opphold i barnehagen. Vi må derfor basere oss på utenlandske studier som ikke alltid kan konverteres direkte over til norske forhold. Funnene er allikevel viktige, og viser at det er både fordeler og ulemper med å gå i barnehage, spesielt for de minste barna.

Professor og barnehageforsker ved NTNU May Britt Drugli viser i en kunnskapsoppsummering at barnehagetilbud med god kvalitet har en positiv effekt på barns språkutvikling, kognitive utvikling og motoriske utvikling. Effekten er aller størst for barn fra risikobelastede familier. Et godt barnehagetilbud til de mest utsatte barna kan også fører til redusert drop-out fra skolen og mindre tenåringskriminalitet.

Små barn kan også bli stresset av å være i barnehagen. Dette gjelder spesielt engstelige barn, barn med et utfordrende temperament og barn som oppholder seg i store barnegrupper. Barn som begynner tidlig i barnehage har også en liten økt risiko for moderate adferdsvansker som trass, uro og aggresjon. Her er det imidlertid foreldrenes oppdragelse som betyr mest.

Hva gjør vi med denne kunnskapen?
Forskningen som Drugli viser til, er heldigvis ganske entydig på hva som skal til for å skape en god og trygg barnehage på barns premisser. De minste har behov for en trygg base med voksne som ser og forstår barnet. Når de er sammen med voksne de liker har de et normalt stressnivå. Risiko for adferdsvansker er nesten ikke til stede når barnehagen har god kvalitet med få barn i gruppen og god oppfølging og omsorg.

Vi trenger nok gode pedagoger og mange nok hender.
Gode barnehager er bra for små barn. Dårlige barnehager er ikke bra for barna. En god barnehage er en barnehage der de minste barna får oppholde seg i små grupper og hvor de voksne har tid og kompetanse til å se det enkelte barnet. Samspill mellom voksne og barn er langt bedre når det er maksimalt tre barn per voksen, og blir dramatisk dårligere jo flere barn det er pr voksen. Små barn trenger at en voksen de stoler på er tilgjengelig umiddelbart når de blir lei seg eller redde. Konsekvensen av dette er at vi trenger nok voksne til stede for å trygge og stimulere barna. Vi trenger nok pedagoger med god utdannelse til å sikre at samspillet mellom voksne og barn blir av en kvalitet som gjør barnehagen til et godt sted å være for barna.

Like strenge krav til sikkerhet og kvalitet for de minste barna
Det burde være en selvfølge at fellesskapsarenaen til de minste barna som ikke selv kan fortelle hvordan de har det, underlegges like strenge tilsyn som skoler og voksnes arbeidsplasser. Barneombudet har lenge påpekt at det er viktig å få på plass en god tilsynsordning for barnehagen, og at kommunen skal kontrollere seg selv er en særdeles dårlig ide. Gode tilsyn er ikke unødvendig byråkrati, men helt nødvendig for å sikre at lovverket etterleves i den enkelte barnehage uavhengig av kommunens økonomi. Alle lovbrudd er ikke like alvorlige, men det finnes en grunn til at lovverket eksisterer. Barn skal slippe unødvendige skader og helsebelastninger. At Fylkesmannen nå overtar tilsynet med barnehagene er et viktig skritt i riktig retning, men det fordrer selvfølgelig at tilsynene utføres på en kvalitetsmessig god måte og at påleggene følges opp av kommunen. Erfaringene med dagens skoletilsyn viser at det dessverre ikke alltid er tilfelle.

Fordi barna fortjener det!
Barneombudet registrerer økende antall henvendelser fra bekymrede foreldre. Jeg deler deres bekymring. De melder om for få voksne til stede, kutt i bruk av vikarer og mangel på kvalifiserte barnehagelærere. Alle disse utfordringene kan vi løse hvis det er politisk vilje til det.
Hvis rammebetingelsene legges til rette for det kan vi skape en god, trygg og stimulerende barnehage for alle barn. Det fortjener alle foreldre slik at de kan delta i arbeidslivet med lett hjerte, og det fortjener barna som må låne bort mamma og pappa store deler av barndommen sin.