Mot eiendomsskatt i Sør-Aurdal?

Seks millioner kroner mangler for å videreføre årets driftsopplegg i kommunebudsjettet for 2014. Innføring av eiendomsskatt kan tidligst løse den utfordringen i 2015.

Disposisjonsfondet kommunen har, er på vel 5 % av de årlige driftsinntektene. Dette er 10 % lavere enn målet som ble satt i driftstilpasningsprosessen som ble gjennomført for få år siden.

Store investeringer i årene som kommer, herunder Fossvang-utbyggingen til 90 millioner kroner, gjør at lånegjelden vil øke, noe som igjen fører til økte årlige utgifter til renter og avdrag.

Kommunen kan for eksempel sette i gang en ny driftstilpasningsprosess der tjenestene blir vurdert på nytt, og/eller de kan vurdere tiltak som øker inntektene.

I 2009 la ei arbeidsgruppe ledet av plansjef Svein Granli fram denne rapporten.

I rapporten leser vi følgende:

Eiendomsskatten kan skrives ut på de faste eiendommene i kommunen. Som fast eiendom regnes bygninger og tomt, herunder verk og bruk. Dette innebærer at bolig- og
fritidseiendommer, næringseiendommer, verk og bruk og ubebygde tomter kan skattlegges.

Eiendommer som eies av staten og kommunen er fritatt for eiendomsskatt. Det er også fritak for eiendom som drives som gårdsbruk eller skogbruk, men våningshus og naturlig arrondert
tomt er ikke fritatt. Kommunen har også anledning til å frita visse områder i kommunen for eiendomsskatt, og kommunen kan velge å frita boliger for eiendomsskatt i inntil 20 år etter at de ble bygget. Det er ikke anledning til å ilegge eiendomsskatt på hytter alene.

Les mer i paragrafene 4, 5 og 7 i Eigedomsskattelova.

Vi har spurt økonomisjef Elling Olav Weimodet om hvordan eiendomsskatt kan slå ut i Sør-Aurdal. Her er svaret har gitt:

Inntektspotensialet i rapporten fra 2009 var fra 3,2 mill til 19,4 mill. avhengig av forskjellige eksempel på gjennomsnittlig eiendomsskattegrunnlag for henholdsvis boliger og hytter, samt av forskjellig promillesats.

Siden 2009 har antall hytter i Sør-Aurdal økt fra 3 125 til dagens 3 542, mens antall boliger er endret fra 1 381 (1 161 + de 220 eiendommene i Bagn sentrum som allerede har eiendomsskatt) til dagens 1 426 (1 206 + 220).

Jeg tror at det må til en større totalvurdering før man beslutter hvilken takseringsmetode som evt. bør benyttes. Nærliggende kommuner har forskjellige vedtak for 2014 på dette. Noen vil benytte bruk av formuesgrunnlag ved verdsettelse av boliger, mens andre vil forestå taksering/besiktigelse av boliger selv eller benytte eksterne firmaer til dette. For hytter/fritidseiendommer, boligdel av landbrukseiendommer, næring, ubebygde tomter, verker og bruk kan det ikke benyttes formuesgrunnlag fra Skatteetaten.

Ved stipulert eiendomsskattegrunnlag på kr 1 000 000 og en stipulert promillesats på 2 promille for både hytter og boliger, vil årlig eiendomsskatt utgjøre kr 2 000,- pr. bolig/hytte. Totalt for kommunen vil dette utgjøre et årlig inntektspotensiale på i underkant av 10 millioner kr.