Hvem tror du at du er?

JAHN WILHELM BERG

Denne overskriften er hentet fra den populære dokumentarserien om slektsforskning som gikk på NRK i 2011 og 2013. Her ble kjente personer fulgt på leting etter sine røtter, både her hjemme og utenfor landets grenser. Programmene fikk høye seertall, og et emne som i utgangspunktet virker ganske tørt, ble brått veldig populært.

De fleste av oss har nok vært nysgjerrige på hvem vi er, og hvor vi har våre røtter. Personers opphav har alltid fått stor oppmerksomhet. Det finnes lange oversikter over slektskap i Bibelen og i kongesagaene. I det gamle romerriket var ekteskap mellom slektninger inntil 7 ledd forbudt (syvmeninger). Da var det viktig å holde orden på alle navnene i papyrusrullene!

I en tid som stadig forandrer seg, er det viktig å finne ut mer om seg selv og sin bakgrunn. Hvem er mine forfedre og hvor bodde de? Hvordan levde de? Hva døde de av? Spørsmålene er mange, men man kan finne svar på de fleste av dem. Faktaene ligger der, du må bare vite hvor du skal begynne å lete.

Man må altså ikke være kjendis for å finne ut om sine aner bakover i tiden. En spennende slektshistorie har vi alle sammen. Den må bare avdekkes. I disse nettider kan man sitte hjemme i sin egen stue å bedrive slektsforskning. Før måtte man oppsøke arkivene for å finne svarene. På www.digitalarkivet.no finnes de viktigste kildene. Her kan man gratis søke i folketellinger, og de fleste av kirkebøkene er avfotografert og ligger her.

Før man begir seg inn på nettet, bør man snakke med eldre slektninger. Skriv ned navn, datoer og steder. Bygdebøker med gårds- og slektshistorie er også nyttige kilder. Dere som har slekt i Sør-Aurdal, er heldige i så måte. De fire bindene som utgjør Gard og bygd i Sør-Aurdal, er et utmerket utgangspunkt for å starte letingen. Men husk at man må sjekke alt av opplysninger i kirkebøkene.

De fleste av oss har småkårsfolk som aner, da kan man relativt enkelt finne slektninger fra begynnelsen av 1700-tallet, og med litt flaks noen hundre år til bakover i tid. Du kan også finne spennende skjebner blant dine fjerne slektninger, eller personlige tragedier. Det er når du får ‘kjøtt på beinet at familiehistorien og menneskene bak navnene blir interessante.

Til slutt noen linjer om Grunnlovsjubileet. Over hundre frivillige slektsforskere har i lengre tid jobbet med å kartlegge etterkommere av eidsvollsmennene. Hittil har man registrert over 45 000 navn. Så da er det bare å gå inn på nettsiden www.eidsvollsmenn.no  og se om du er i slekt med en av de 112 menn som formet Norges grunnlov på Eidsvoll i 1814!