Har du vært i Feskidalen?

TEKST: ELLING FEKJÆR OG ARNE HEIMESTØL
BILDER: ARNE HEIMESTØL

Fra Goplerud kan du kjøre bil til langt inn i Feskidalen. I utgangspunktet er vegen stengt med bom, men vegstyret låner ut bomnøkkel mot 50 kr per tur.

Kontakt Mari Goplerud  Rygh hvis du planlegger tur. Ønsker du å sykle, ligger det godt til rette for å ta turen helt fra Goplerud til Tollefsrud i Begnadalen.

Skog- og seterdal
Feskidalen er en skog- og seterdal som begynner der elva Feskia renner ut i storelva, rett sør for Hedalsdelet. Dalføret er om lag én mil lang – fra Øvrevolden til Gamlesetra, lengst nord. Dalen er en del av Nord-Europas lengste kløft som strekker seg fra Kongsberg til Synfjell nord for Dokka.

Navnet Feskia og Feskidalen kommer i følge navneforskere mest sannsynlig av elv/bekk som under flom renner ut over grassletter. Dette passer godt, da lengst nord i Feskidalen er store garssletter eller grasmyrer – Dammyrene. Myrene her er store og dype, og her har torva langs Feskia flere steder vokst ut i den dype Feskia.

Vei på 50-tallet
Feskidalen fikk vei helt inn til Gamlesetra først på 1950-tallet. Riktignok hadde det tidligere blitt bygget vei et stykke innover fra Goplerud. På gamleveien ble det fraktet tømmer med hest. Nyveien var stor og flott etter datidens krav og har gjennom alle år fraktet mye tømmer.

Veien har gjennom alle tider blitt påkostet, men med nåtidens store tømmerbiler var det nødvendig med en stor opprustning. Dette ble gjennomført av Svein og Jarle Strandbråten i 2007. Her jobbet de i flere måneder med graving, sprenging av fjell, knusing av masse for så å gruse veien.

For en del år siden ble det også bygget skogsbilveg fra Begnadalen (Tollevsrud) og opp til Gamlesetra.

Sist lørdag var det flotte blåbær å finne i dalen.
Til og med noen bær som var gule på farge, fant vi. Du får ta en tur du også!

Feskijuvet
Fra Øvrevolden og nord for Goplerud har Feskia gravd seg ned i et utrolig dyp juv – Feskijuvet. Dette lar seg ikke gå i gjennom, uten delvis å gå i selve elva i flere partier. Her er flere store kulper.

Fløting
Tar vi av Fv. 243 sør for Storruste og inn i Feskidalen, kjører vi vel én km oppe i lia forbi Goplerud. Etter veibommen møter vi snart Feskia. I fossen her hadde Goplerud kvern og sag. Veien følger så langs elva nordover. På 1800-tallet ble det forsøkt fløytet tømmer i Feskia.

Rester av en fløtningdam kan en se i selve Feskia rett etter veien har passert et trangt pass. Her vider Feskidalen seg ut med sletter i dalbunnen. På høyre side går en vei opp til Fekjærsetrene – et svært gammelt seterlag med opprinnelig sju setrer i en klynge.

Et stykke inne i dalen er det en ny bom. Herfra kan en gå til Gamlesetra,
og da kommer en inn på vegen som er laget fra Begnadalen.

Flott tur fra Fekjær
Fekjærgrenda hadde setrer her med vel en times gange fra gardene. Det er mulig å følge ny skogsbilveg fra Fekjær til sørsida Gråskallen og gå sti derfra til Feskidalen.

De som hadde setrer her, var Kjensrud, Søre og Nordre Fekjær, Hagen, Brakahaugen, Teigerud, Nordhagen/Lyngstad. Perlestenbakken setret også her inne. I dag er det hus på fire av setrene. På motsatt side av dalen lå en seter – Nysetra. Her er ingen hus i dag.

Følger vi Feskidalsveien videre nordover, lå Storsetra oppe i lia på høyre side. Her er nå heller ingen hus, bare rester etter murer og åkerland. På høyre side av Feskia er vi nå kommet over i begnadalsmark.

Gamlesetra
Lengst nord i Feskidalen ligger Gamlesetrene – to setre tilhørende Tollevsrudgardene i Begnadalen.

Stille og fredelig dal
Feskidalen er en stille og fredelig dal med mange tusen dekar skog, nedlagte setre og flere skogshusvære. Tidligere var her kulokk, store hestefølger sommerstid som gjerne kom fra gardene i Begnadalen og tømmerhogging vinterstid. I dag er Feskidalen et stille dalføre. Her er nesten ikke fetråkk og få mennesker som vandrer - kanskje noen bærplukkere om høsten, en og annen smågutt som fisker i Feskia eller en hogstmaskin en kan høre lyden av oppe i lia.

Vatneberget
Tar du en tur til Feskidalen, anbefaler vi deg også å besøke Vatneberget. Dette er en liten kolle på oversiden av gårdstunet i Goplerud.

På kollen er det et naturlig oppkom med vann som aldri går tørr. Selv i perioder med liten vannføring, er her vann i denne kilden.

Denne kollen har vært her i alle tider, og i generasjoner før har den vært turmål for å ta med besøkende til Goplerud. På Vatneberget er det god utsikt. Les mer her. 

Fra døpefonten på Vatneberget.

• Se også denne omtalen på Begnadalen.no.