Sist oppdatert: 25.02.2014 19:24

Festgudstjeneste i Bagn kyrkje søndag 23.2.2014

TEKST:
LIV BARBRO WEIMODET
BILDER: LIV BARBRO WEIMODET OG ARNE G. PERLESTENBAKKEN

 

Sognekirkene og bededagsgudstjenester var arena for valget av riksforsamling i 1814, og har således spilt en viktig rolle i utformingen av demokratiet i Norge.

Sognekirkene og bededagsgudstjeneste var arena også for markeringen av grunnlovsjubileet søndag 23.2.14 i mange kirker over det ganske land.

 


Barnekoret


Bagn kyrkje var valgkirke i 1814
Her ble første runde av valgene til riksforsamlingen gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg. I denne forbindelse har alle valgkirker fått tilbud om et kulturhistorisk skilt og innrammet reproduksjon av fullmaktsbrevet til valgmennene  valgt nettopp her 25. februar 1814. Reproduksjonen av fullmaktsbrevene henger ute i våpenhuset mens det kulturhistoriske skiltet henger på utsiden, ved sideinngangen. Dette er en gave fra Riksarkivaren, Stortinget og Riksantikvaren.
 

I Sør-Aurdal markerte vi minnet om bededagsgudstjenesten i Bagn kyrkje i 1814 med en spesiell gudstjeneste for hele kommunen -  i Bagn kyrkje.  Under gudstjenesten ble det markert  at kyrkja var valgkirke i 1814. Svein Thorsrud holdt et foredrag om Stabel og arbeidet på Eidsvoll. Samlingsbønnen var forfattet av Edvard Hoem, salmer var bl.a «Gud Signe vårt dyre fedreland» og «Fagert er landet», og prekenen hadde tema fra Salme 62, 8-9 – den samme teksten som var tema for prekenen i 1814.
I tillegg medvirket barnekoret, Anniken  Lid spilte langeleik mens Marianne B Skjerpen sang.
Det ble en  variert og god festgudstjeneste i kirken, med høytidspreg!

 


Anniken T. Lid på langeleik og Marianne B. Skjerpen med sang
 

Kort om Hans Jacob Stabel (1769-1836)
Parti: Selvstendighetspartiet
Fylke: Oppland
Yrke: Sogneprest
Nasjonalitet: Norsk
Alder i 1814: 45 år gammel
Valgdistrikt: Kristians amt

Noe eget program hadde ikke Stabel med seg til Eidsvoll, men han hadde underskrevet Weidemanns grunnlovsforslag hvor den såkalte "innfødsretten" var et hovedpunkt. Denne innebar at kun innfødte nordmenn skulle kunne få embeter. Frykt for at Storting og embetsverk skulle oversvømmes av utenlandske embetsmenn lå bak.  Stabel fortsatte ikke i politikken etter 1814.
 

Samlingsbøn – forfattet av Edvard Hoem:
Sjå dine barn, Gud, saman framfor ditt andlet,for å takke og lovprise deg, som har skapt alle ting. Opne hjarta våre, Gud, så vi kan kjenne den kjærleik som du auste ut over all verda, da du sende Son din Jesus Kristus, så vi skulle få evig liv ved han. Send oss din Ande, Gud, så vi ved vår kjærleik og omtanke for våre medmenneske kan vitne om deg og fullende din vilje. Takk, Gud, for at du let oss få leva i nådens tid, i gode år, med fred og fridom, i eit land med tryggleik og rettferd. Takk for det storverk som vart utført i tru på deg, da forfedrane våre møttest på Eidsvoll for å gi landet ei grunnlov. Gi oss kraft og framtidstru, Herre, så vi kan rette på det som enno er skeivt, verja dei veike og lindre smertene for dei som lid. Høyr, Gud, korleis all jorda lengtar etter di velsigning. Lær oss å telja våre dagar, så vi kan få visdom i hjarta. Amen.

 


Kulturhistorisk skilt. Dette henger på utsiden, ved sideinngangen.
Dette er en gave fra Riksarkivaren og Stortinget

 


Svein Thorsrud holdt et interessant foredrag om Stabel og arbeidet på Eidsvoll