Eiendomsskatt og dens anvendelse

MAGNE RUUD

Under forutsetning av at ordføreren i Sør Aurdal er sitert riktig, så sammenligner han anvendelse av eiendomsskatt til lovpålagte oppgaver med å låne penger til å betale avdrag.

Dette er vel å betrakte som ny økonomisk teori, og er ikke forankret i forarbeidene til ny lov om eiendomsskatt (NOU 1996.nr.20).

Jeg tror det vil være skadelig om denne teorien fester seg i folks oppfatning om bruken av inntektene som eiendomsskatten vil gi.

I forarbeidene er det kommunenes ambisjonsnivå og inntektsmuligheter som er vektlagt for å åpne for innføring av eiendomsskatt på generelt grunnlag. Forrige regjering rislet også med sablene om at de kommunene som ikke innførte eiendomsskatt skulle straffes med hensyn til utjamningsmidler. Jeg har ikke funnet ett ord i forarbeidende om at denne typen skattlegging skal øremerkes til bestemte kommunale formål. Kommunenes individuelle behov er gjennomgangstonen, hvorav næringsutvikling nevnes særskilt som er et forsømt kapittel. Dermed kan det fastslås at eiendomsskatt er en generell inntektskilde for kommunene.

Personlig har jeg prinsipielle motforestillinger mot innføring av eiendomsskatt, men det betyr ingen ting i den store sammenhengen. Når 75 % av kommunene har innført eiendomsskatt, og ca. 40 % har tatt i bruk rettigheten til å skrive ut eiendomsskatt på generelt grunnlag, så må man akseptere at dette er, og vil bli, en generell og framtidig skattlegging, på samme måte som beskatning av inntekt og formue.

Når man så ser at rådmannen har store problemer med å balansere budsjettet for 2015, og alle lovpålagte tjenesteområder er saumfart med hensyn til innsparing, så blir ordførerens utsagn meningsløst. Det er verdt å merke seg det uvanlige i at innsparingsforslagene er kommet fra politisk hold, og ikke fra administrasjonen.

Jeg ser at det vurderes: Stenging av deler av sjukeheimen, reduksjon i heimehjelp, stenging av helsestasjonen i Begnadalen og omstrukturering i et, pr nå, velfungerende skolesystem, samtidig som kommunal eiendom forfaller. Da kan det neppe være tjenlig politisk håndverk å prioritere inntektene som eiendomsskatten gir, til skiløyper og monumentale bygg.

Misforstå meg rett. Det er greit å ha noe i reserve, og jeg er så absolutt ikke for sløsing, men ett sted går grensa, og den er nådd når gamle mennesker, som ellers ikke er til offentlig byrde, skal bli skadelidende ved å miste deler av hjemmehjelpen, eller at sykehjemstjenesten blir redusert.

Den er også nådd når det skapes usikkerhet med hensyn til leve- og oppvekstsvilkår for de som har valgt å bosette seg i, et pr i dag, levende bygdelag, men med stadige trusler om at storsamfunnets sparekniv står klar til å hugge grenen av.

Jeg har til dags dato ikke sett noe regnestykke på hva det vil bety økonomisk om fire barnefamilier flytter fra kommunen, i stedet for å ønske fire nye velkomne, - både på kort og lang sikt.

Den negativiteten som uttrykkes fra kommunestyrets talerstol bidrar i stor grad til at kommunen får et dårlig omdømme. Den står i sterk kontrast til dagens slagord, som gir inntrykk av «en frisk kommune».

Jeg etterlyser mer offensiv politikk og satsing. Der kan eiendomsskatten være til god drahjelp, i den utstrekning den ikke går med til å sikre lovpålagte oppgaver.

Vi er snart inne i prosessen med utarbeiding av partipolitiske handlingsprogrammer, og nominasjon til valget i 2015. Den politiske filosofien som nå verserer bør gi innbyggerne pågangsmot og vilje til i større grad å engasjere seg i partipolitisk arbeid, og ikke minst i hvem som fortjener å stå på listene til de forskjellige partiene. 

Dette er antakeligvis siste sjansen for å bevare og skape levelige lokalsamfunn i hele søndre del av Valdres, før kommunesammenslåingen er et faktum.

Hedalen 04 11 2014

Magne Ruud