Familien Ørebæk sin hyttehistorie fra 1972–2014

HERMANN GRØV
Som eiendomsmegler har jeg de siste årene blitt nærmere kjent med flere hytteeiere på Hedalsfjellet. Det slår meg hvor mange hyggelige ressurspersoner som har valgt nettopp dette området som sin base for fritidsopplevelser sommer som vinter.

De fleste som kjøper hytte i Hedalen, har et langsiktig perspektiv hvor motivet er å skaffe seg et samlingssted og fristed for hele familien. Hytten er derfor ofte det siste en familie ønsker å kvitte seg med. De som likevel går til det skritt å selge sin fritidsbolig, selger derfor med tungt hjerte.

I høst hadde jeg den gleden av å selge hytten til Lisbeth og Jan Roger Ørebæk på Reset. Siden den første personen de var i dialog med i Hedalen bar det samme navn som meg, ble dette et ekstra spesielt hyttesalg. Etter over 40 år på Hedalsfjellet har ekteparet mange minner fra sin tid i området som de entusiastisk fortalte underveis i salgsprosessen.

Hva er det som gjør at en familie fra Østfold velger Reset som sin fjelldestinasjon på begynnelsen av 1970-tallet? Og hvilke minner og tanker om området er det de sitter igjen med etter alle disse årene? Paret takket ja til å fortelle sin historie om tiden i Hedalen.

Lisbeth og Jan Roger bygde selv hytten sin på Reset i 1972. Første møtet med Hedalsfjellet fikk de da de ble invitert på hytten til et vennepar. Ekteparet hadde vært på utkikk etter tomt en stund, men ikke funnet det riktige stedet enda. Da de kom opp Reset-bakken for første gang, ble de raskt enige om at her ville de bygge hytte. Noe av det de falt for, var selve området, den flotte naturen med lett tilgang til fine skiturer, fiske og muligheten til å bade på varme sommerdager. Tomt ble kjøpt, og hytta ble kort tid etter bygd med god hjelp av familie og venner.

– Etter hvert som hytta ble ferdig, ble det mange fot- og skiturer med familie og venneparet med hytte i nærheten. Barna våre var ganske jevngamle, og hadde mye gøy sammen. Hver påskeaften ble det arrangert skirenn ved Bergvatn, med diplom og premier til alle. Vår sønn var bare 5 år da vi gikk på ski til Silkevann første gang for å fiske. Om høsten plukket vi bringebær og tyttebær ved Strøen. Etter hvert fikk vi en svigerdatter og tre barnebarn som også ble med på turer og lek i snøen. For veldig mye snø har det til tider vært.

– Det spesielle ved å ha hytte i Hedalen, har for oss vært hytta vår som vi har bygd selv og vært veldig glad i. Vi har blitt kjent med hyggelige mennesker bosatt i dalen, og selvfølgelig blitt glad i naturen med de muligheter som den gav oss. Så har jo alderen innhentet oss «gamle» og med den, litt dårligere helse. Det ble slutt på gå- og skiturer, men vi har kost oss likevel med en deilig solfylt uteplass, og under tak når det regnet.

I løpet av 40 år har det også skjedd store endringer på Hedalsfjellet. Lisbeth og Jan Roger husker godt når de kom til Teinvassåsen, så var det bom på Reset med avgift på kr 10,- pr innkjøring. Etter noen år ble det lagt ny vei med fast dekke. Dette var kjærkomment, for det var ganske spennende når man skulle hjem etter en sen påske. Det hendte at man ble sittende bom fast i leira. Bommen ble så flyttet til Åsli-setra senere.

Renovasjon er også noe som kom etter noen år. Det var flott, for da slapp man å ta med alt søppelet hjem. Etter hvert har det jo også blitt et løypelag som lager flotte skiløyper. Tidligere måtte skiløypene gås opp selv. Paret ønsker også å nevne at Hedalen Hytteservice v/Håvard Sukke har vært til glede og nytte de senere år.

Lisbeth og Jan Roger har ikke savnet noe av servicetilbud eller andre aktivitetstilbud i bygda. Det eneste de kan komme på er at barna til tider har ønsket et alpinanlegg.

Når jeg spør ekteparet om det er noen spesielle minner de vil trekke frem fra Hedalsfjellet, er det spesielt to hendelser som de husker godt. På slutten av 70-tallet opplevde de en skikkelig snøstorm i påsken. På morgenen når Jan Roger skulle ut til uthuset, fikk han ikke opp døren. Det hadde føyket snø langt oppover inngangsdøren. Alt var hvitt og nedsnødd. Men det verste var at en mann var savnet i fjellet. Han ble heldigvis funnet i god behold.

På 80-tallet var de så uheldig å få innbrudd på hytta. Det ble stjålet en del ting, men det meste lot seg erstatte, og det var ikke ødelagt noe bortsett fra døren som var brutt opp. Et siste høydepunkt som de også nevner var å kjøpe melk, rømme og primost av Inger Åsli på Åslisetra.

Lisbeth og Jan Roger brukte flere år på å avveie om de skulle selge hytten sin. Når de så bestemte seg for å selge hytta, var det fordi den ble for lite brukt etter hvert. Det har vært vemodig og rart, men nå er de bare lettet over å slippe å streve med snøen og vedlikehold. De er svært glad for at hytten ble kjøpt av en hyggelig familie som de håper får mange fine opplevelser på Hedalsfjellet.

En lang og minnerik epoke er over for Lisbeth og Jan Roger og starten av en ny og forhåpentligvis minnerik epoke har nettopp begynt for de nye hytteeierne.