Ordfører og rådmann supplerer

Kostraanalysen (fra sammendraget)

Den økonomiske situasjonen er på mellomlang sikt krevende, og det er av avgjørende betydning at det tas politiske og styringsmessige grep som raskt bringer økonomien i Sør-Aurdal kommune i balanse.

Rådmann Erland Odden

Det jeg synes er viktig å få fram når vi sammenligner oss med andre kommuner, er at tallene det refereres til, er hentet fra beregningen av den enkelte kommunes utgiftsbehov slik det er beregnet i rammetilskuddet.

Det overordna formålet med inntektssystemet er å jevne ut kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning).

Omfordelingen som følge av utgifts- og skatteutjevning skjer gjennom innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen er grunngitt med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere, må det tas hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller når de økonomiske rammene for den enkelte kommune blir fastsatt.

Det er altså i dette bildet Sør-Aurdal er 19 % dyrere enn Nord-Aurdal og 10 % dyrere å drive enn Øystre Slidre, beregnet etter kostnadsnøklene i inntektssystemet, og er altså ikke et uttrykk for at Sør-Aurdal faktisk blir drevet på en dyrere måte enn nevnte kommuner.
 

Ordfører Kåre Helland

Ser at rådmann viser til sammenligning fra andre kommuner som jeg viste til og speilet dette med at vi har et utgiftsbehov som er 19 % mer en Nord-Aurdal. Jeg viser til KOSTRA-analyse 2012, side 6 og 7.
Her står det: Den tredje variabelen som må vurderes, er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjeneste. Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen. Sør-Aurdal har en kostnadsindeks som ligger 22 % over landsgjennomsnittet, Østre Slidre 12 % over, Nord-Aurdal 3 % over mens Hurdal ligger 10 % over landsgjennomsnittet. På bakgrunn av disse kriteriene overfører staten rammetilskudd. Enkelt forklart kan man si at Sør-Aurdal får 21 % mer i rammetilskudd, enn Nord-Aurdal, da de har et større behov.

Ser vi til sak 001/14 i formannskapet skriver saksbehandler om dette og gjengir det sammen med hvor mye vi måtte kuttet i ressursbruk for å drive på samme utgifts korrigerte nivå.
Dette blir veldig teknisk å forstå, men min agenda var at vi må bruke slike analyser for å finne vår form og nivå. Jeg ser at det er en utfordring å vise til slike oppstillinger uten å ha det hele bilde med forklaringer.

Det er rett at rapporten sier at tjenestenivået i Sør-Aurdal er relativt nøkternt. Rapporten sier også noe om utviklingen på folketall og gjør beregninger på hva vi får i rammetilskudd. Et eksempel kan være befolkningsprognose for 0-15 år som viser en stor nedgang og gir oss 6 mill. mindre i rammetilskudd for 2017.