Gjør jobben dekkas!

MONA L. STRANDBRÅTEN
Here we go again.  Denne gangen er vi faktisk blitt stille – vi er slitne – har vondt i magen – kjenner på frustrasjon – og  ikke minst avmakt.

Hva kommer til å skje? Hva blir igjen her i ytre del når det nå, sterkere enn noen gang, kan virke som det bare er å sette en pennestrek over bygdene våre?

En vellykket jubileumsfeiring på Begnadalen, bortsett fra at flere ikke klarte å la være å nevne skolesaken – igjen! Men som til tross viser at vi trives sammen og ser verdien av å bo og vokse opp på bygda. Viser at vi får til mye her i ytre del – og at vi har startet et samarbeid som vi vet må til, skal vi overleve.

I en fremtidig Valdres-kommune kan vi i ytre del – sammen – være sterke. Men for at vi skal fortsette å bo her, må vi ha en skole. Blir det sentralskole på Bagn, blir barna mine for langt unna, og de bruker for mye tid til skyss – tid vi kan bruke sammen – så i dag er jeg glad jeg ikke har tatt over odelsgården. For med dagens politikk og samfunnsretning ser jeg ingen verdi for meg selv eller de fire jentene mine, verken i å overta eller investere i gården – tenker at det er mange andre kommuner mine barn heller vil etablere seg i.

Folk tenker og sier at det er bare noe vi truer med – å flytte – men sett dere inn i vår situasjon – bruk empati – tør å kjenne litt på hvor skoen vår trykker.

Jeg forstår at de i øvre del av kommunen synes det er for langt å sende barna sine på skole i Hedalen.

Selvsagt ønsker jeg å beholde skolen i Hedalen, vi klarer oss bra og er ingen liten skole slik mange tror. Da unga våres ”forsvinner” på hybel når noen bare er 15 – ønsker vi å beholde de i nærheten de årene vi kan. Men når det er sagt – så tenker jeg; en samlet barne- og ungdomsskole i ytre del og en i øvre vil kanskje være det beste.

Er så enig i alt Gunvor skriver i sin kommentar. En barne- og ungdomsskole samlet er bra for barna våre! Altfor mange unge sliter – de blir for fort ”voksne” – og da kan en stille spørsmål ved fordeler med egen ungdomsskole.

Til slutt – til dere som bestemmer – dere som er valgt inn til å gjøre det beste for kommunen – for hvert enkelt individ! Uavhengig av arv og miljø. Dere skal gjøre det beste for oss alle - og dere må stå for det valget dere gjør i mange år og generasjoner fremover.

Tenk dere godt om – men gjør jobben dekkas! Ikke forvent at vi enda en gang orker å kjempe like hardt. Mange av oss mener det samme nå i dag som sist, og vi orker ikke bruke mer krefter og energi på noe som dere til slutt likevel tar en avgjørelse på –  over hodet på oss…