Hvorfor oppfører Sogn og Fjordane seg helt mot læreboka?

RANDI SÆTHERSTUEN, LEDER I PEDAGOGISK UTVALG I LUFS
Et fylke i Norge har resultater på nasjonale kartlegginger og eksamen i grunnskolen som forbauser forskere og skolepolitikere. Det er Sogn og Fjordane. Dette er det fylket i Norge som har prosentvis flest elever i fådelte nærmiljøskoler. Det forskes på hva som er annerledes i dette fylket enn i andre fylker i landet, og forskere kommer fram til forskjellige funn. En av forskerne som har befattet seg med dette, la fram sine resultater på en skolekonferanse på Lillehammer i januar.

Lenge har politikere, forskere og skolefolk undret seg over hva som gjør at Sogn og Fjordane fylke har så gode resultater på eksamen i ungdomsskolen, på nasjonale prøver og på andre nasjonale kartlegginger i skolen. År etter år finner man dette fylket på topp eller blant de tre beste fylkene i landet.

Skoleanalytikere og skoleforskere har undersøkt og analysert med ulike innfallsvinkler. I 2010 kunne vi lese dette i SØF-Rapport 1:

Vurdert i forhold til hva vi ellers vet om suksessfaktorer fra internasjonal litteratur, peker skarpt fokus på læring og høy lærerkvalitet seg ut som potensielt viktige suksessfaktorer i mange kommuner i Sogn og fjordane. Læringsfokus kan tenkes å ha blitt forsterket og spredd gjennom et utstrakt regionalt samarbeid.”
(SØF-Rapport 1-2010)

Leder i LUFS, Brite Kandal, skriver i lederen sin i Nærmiljøskolen 2-14 at Skolene i Sogn og Fjordane har så gode skoleresultater at forskerne kaller det et paradoks. Hun refererer til oppslag i Bergens Tidende, 22.4.14.

Med utgangspunkt i samme oppslag skriver hun at «12 forskergrupper prøver å finne svaret på hvorfor det er så gode resultater i dette fylket. Utdanningsnivået i Sogn og Fjordane er lavt, og blant annet derfor skulle de etter læreboka ha langt lavere resultater enn det de faktisk har.

– Sogn og Fjordane oppfører seg helt annerledes enn læreboka skulle tilsi, sier professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug. (BT, 22.4.14).

I januar 2015 la den svenske forskeren Göran Söderlund fram resultater fra sin forskning om hva som gjør at Sogn og Fjordane skårer bedre enn andre fylker hva læring angår. Han har funnet ut at i dette fylket bryr foreldrene seg mer om skolen enn i andre fylker, ungene sier at de får mer støtte og oppmuntring av foreldrene i læringsarbeidet sitt. Han har også funnet ut at jenter har større selvtillit her enn ellers i landet, og at i nynorskkommuner i Sogn og Fjordane presterer elevene bedre enn foreldrenes sosioøkonomiske ståsted skulle tilsi, og bedre enn i andre fylker.

Thomas Nordahl kommenterer denne forskningen og refererer til at foreldrene har stor betydning for barns syn på skole og læring.
Fasinerende, men ingen forskere eller analytikere har interessert seg for størrelsen på skolene elevene går på, eller hvor nær hjemmet de ligger. Det er ifølge GSI-statistikk et faktum at Sogn og Fjordane har prosentvis flest elever i fådelte skoler i Norge. Da kan man også tilføye at dette betyr at prosentvis flest elever går på skole der de bor. Kan det ha noen betydning?

I fådelte skoler er det mer lærertid på hver elev enn i mange store fulldelte skoler. Det viser seg også at hjem-skole-samarbeidet oftest er tettere i de små skolene enn i store sentralskoler, og foreldrene er sterkere knyttet til skolen på mange måter. Når jeg hører Söderlunds uttalelser, slår det meg at det nettopp er foreldrenes positive engasjement i barnas skolegang som blir framhevet i suksessfylket Sogn og Fjordane.

Selv om disse forskerne ikke sier noe om lærernes betydning, peker SØF-rapporten i 2010 på høy lærerkvalitet som en suksessfaktor. Professor Halvor Bjørnsrud påpeker i 2012 at ved siden av lærernes kompetanse er at skolen er nære det viktigste for å skape en inkluderende skole med god læring.

Min konklusjon blir at dette taler for at kvaliteten i skolen ikke avhenger av størrelsen, men av læringsarbeidet som drives der, og at lærere, elever og foreldre i fådelte nærmiljøskoler kan være stolte av sin skole.