 |
Matematikk og mennesker
KIRSTEN GREAKER
HEIMESTØL
–
Matematikk er gøy! Slik var fjorårets løsning på matematikk-kalenderen
som elevene arbeidet med før jul. Jo da, det var et slagord man kunne
forvente siden kalenderen er lagt ut på et matematikknettsted...
Matematikk kan være både gøy og nyttig det, og kunnskaper i faget kan hjelpe oss i mange praktiske situasjoner. Men – matematikk er altså et teoretisk fag, og det er ikke alltid at det nytter å bare tenke tall.
Hvis det for eksempel går 80 elever på én skole, 50 på en annen og 130 på en tredje, og så slår man sammen de tre skolene, da er det ikke sikkert at svaret blir 260 elever på sentralskolen. For hva med dem som velger hjemmeskole eller en annen skole fordi skoleveien ble for lang? Eller hva med dem som valgte å flytte til et annet sted fordi det ble så utrivelig med så lange dager for ungene? Og hva med skatteinntektene til kommunen? Er det sikkert at de blir det samme hvis man forsøker å spare noen kroner på sammenslåing?
I 1997 ble skolene i Sør-Aurdal påbygget på for å ta imot seksåringene. Skolesjefen den gangen hadde beregnet at i Hedalen skulle det begynne omtrent 6–7 unger hver år framover, og klasseromma ble laget med det for øye. Så skjedde det, to år på rad, at 15 unger sto klare til å begynne på skolen i Hedalen. Huttetu, så trangt det ble! At ikke folk forsto at de ikke kunne få så mye unger på en gang! (Jo da, det var egentlig kjempe-trivelig!)
Byråkrater og
politikere regner og kalkulerer, men folk lever sine egne liv
uavhengig av alle slags beregninger. Det er for eksempel ikke sikkert at
om det blir født fem unger i ei bygd et år, så blir det fem førsteklassinger seks år etter. I Hedalen har vi sett mange eksempler på
at det ikke er tilfelle.
Av og til velger en familie å flytte, men mye oftere kommer folk som
gjerne vil bosette seg i sin barndoms bygd når de er vel etablerte og
utdanninga er ferdiggjort. De har kanskje gode minner om oversiktlige
oppvekstvilkår, fritidsaktiviteter, frisk luft og god plass. Og så er
det jo ikke så dumt med besteforeldre i nærheten som kan ta sin tørn med
barnepass og oppfølging, slik at foreldrene kan få litt pusterom i en
travel hverdag. Andre velger å bosette seg i ei bygd fordi de setter mer
pris på god plass, oversiktlige forhold, flott natur og ren luft enn
tilbud som for eksempel en by kan gi. (Jeg er selv en av dem.)
Nå har jeg bodd her i
snart tretti år. Mesteparten av tiden har jeg vært lærer på skolen. Jeg
har også hatt egne barn som elever her, så jeg har hatt god anledning
til å følge med på hvem som kommer til, og drar fra, bygda av
barnefamilier. Akkurat nå går det 87 elever på skolen, minst
26 % av dem
er ikke født her, og elevtallet har vært rimelig stabilt de siste åra.
Som matematikklærer må jeg jo innrømme at matematikk kan være veldig gøy, men bruk nå for all del sunn fornuft også, da! Det er ikke sikkert at 80 + 50+ 130 = 260 i alle situasjoner.