 |
Hvordan skal man unngå at noen blir lei seg?
ELDOR BRÅTHEN
Varaordfører og ordfører i Sør-Aurdal kommune har begge ytret seg i
media de siste dagene. Varaordføreren, som også er kommunal partileder,
synes å ha forsvar av en partikollega som sitt fremste mål. Ordføreren
favner flere. Han peker på hvor vanskelig det er å få folk til å stille
på liste til kommunevalget, og hvor lykkelige vi kan være for at noen
orker.
La meg kommentere ordførerens utsagn først. Jeg har så langt jeg kan
huske tilbake, følt både respekt og takknemlighet overfor de som sier
seg villige til å bruke tid på politisk virksomhet. I denne perioden har
jeg så vidt vært innom kommunestyret. Jeg sitter i eldrerådet, og jeg
har vært med på ganske mange partimøter før kommunestyremøtene. På den
måten har jeg skaffet meg litt innsikt i hva politisk arbeid innebærer.
I vår ga jeg beskjed om at jeg ikke ønsket å være listekandidat. Det var
et valg jeg tok, først og fremst pga. min alder. Jeg vil passere åtti
med god margin før valgperioden er omme, og redselen for ikke å makte
den krevende oppgava som en evt. kommunestyreplass ville være, lå i
bakhodet.
Ganske mange sør-aurdøler er i samme alderskategori som jeg er, og man
burde kanskje ha tenkt som så at også gamle mennesker bør være politisk
aktive. Slik tenkte jeg ikke. Jeg får prøve å være til nytte og
irritasjon på andre måter.
Det hender jeg får anledning til å skrive litt: Kronikker,
meningsytringer, osv. Det er vanskelig å være politiker. Nå begynner jeg
å forstå at andre roller heller ikke er helt enkle. Både varaordfører og
ordfører mener at politikere blir uthengt. Henger man ut en
kommunepolitiker dersom man refererer det vedkommende sier i
kommunestyret og spør om partiet stiller seg bak dette utsagnet? Er det
å uttrykke et annet syn og ytre andre ønsker det samme som uthenging?
Ødelegger man kommunens omdømme dersom man stiller spørsmål ved en
beslutning kommunestyret er i ferd med å ta eller har tatt, gjør klart
at bygda man bor i, er ei bygd man ønsker å ta vare på og utvikle
videre, og skaffer kommunen sårt tiltrengt markedsføring i lokale,
regionale og nasjonale media? Er hallelujakor den eneste form for ytring
som kan aksepteres?
Ordføreren er inne på mange forskjellige tema. Eiendomsskatt,
Fossvangområdet og kommunereform kan være noen stikkord. Eiendomsskatten
har sannsynligvis kommet for å bli, og jeg aksepterer den.
Fossvangutbygginga er en vedtatt realitet og blir værende som en
gaukunge på framtidige kommunebudsjett.
Da står vi igjen med kommunereformen. Den får vi heldigvis anledning til
å diskutere nærmere. Demokrati og tilbud i nærmiljøene er viktige
spørsmål i denne forbindelse. Ordføreren går langt i å antyde at både
demokrati og nærmiljøtilbud kan bli skadelidende. Jeg er optimist nok
til å tro at begge deler kan ivaretas.
Til sist litt om de positive hendelser som ordføreren refererer til:
Fønhus-dagene, sykkelløp osv. Det kommer mer: Låveteater på Piltingsrud,
utstilling og foredrag på Skrukkefyllhaugen, og Statsteaterforestilling
på Lokalet i Hedalen, for å nevne noe. Alt dette skjer i Sør-Aurdal uten
kulturhus, og uten synderlig kommunal medvirkning.
Kommunepolitikerne i Sør-Aurdal fortjener sikkert takk. Det samme gjør
mange andre, og vi får håpe det blir igjen noen kroner på
kulturbudsjettet slik at lag og foreninger får råd til å betale
reiseutgifter og hall-leie.
Emmy Bakkom frykter reduserte bevilgninger til andre tjenester og
vedlikehold. Det er vanskelig å si at frykten er ubegrunnet, men vi bør
vel ikke ta sorgene på forskudd. En god del av sommeren står igjen,
forhåpentligvis med mange godværsdager. Skulle det likevel komme noen
tordenskyer i media og på himmelen, får politikerne og vi andre
akseptere at de skyene hører livet og sommeren til.