Sist oppdatert: 29.03.2015 21:16

Til månen og tilbake –
påsken i Hedalen er i gang

  TEKST: LINE WERMUNDSEN MORK
BILDER: ERIK SOLHJELL

 

For niende år på rad var det lørdag kveld løypelagskonsert på Hedalen skole, en dugnadskonsert til inntekt for Hedalen Løypelag. I løypelaget er det løypekjørerne som gjør den største jobben, men på konserten er det helt andre krefter som bidrar.

 

Hedalen Musikkorps dro det hele i gang med Månemannen, kyndig ledet av Arild Bjørnstad. Ronja sang solo mens vi dalte ned til Skyfall, og korpset avsluttet med Arnstein som solist helt nede i den Private Rennestein. Et kvarters flott korpskonsert var en flott opptakt til kvelden.

 


Hedalen musikkorps dirigert av Arild Bjørnstad

 


Ronja sang solo akkompagnert av korpset.

 


Her er Arnstein Kjensrud solist.

 

Førkjene hører med på løypelagskonserten, og de listet seg inn med Vesle Kari vår.

 


Førkjes kantorum

 

Ingvill Høgfoss Støkken forlot ikke scenen, men gav oss et par nydelige solonumre: Panus angelicus og Pie Jesus.
 


Ingvill Høgfoss Støkken og Anne-Margrethe Wilter

 

Ikke rart at Gubbus Kantorum kom marsjerende inn etter så flott sang!  Nå ble det Ut mot havet, man skulle tro de hadde vært i Hedalsfjella alle sammen i dag for der ser snøen ut som frosne bølger.

 

Løypelagskonserten bygger på lokale krefter, men ingen regel uten unntak og Helene Waage fra Bergen ledsaget Caroline Brenden i duett. De avsluttet med sin versjon av O bli hos meg  før Kantorum, dvs. Gubber og Førkjer, slapp til med tre sanger.
 


Helene Waage og Caroline Brenden

 

Valdrisvisen avsluttet første avdeling, og selv om løypelagskonserten på programmet har to avdelinger har den egentlig tre.  Pausen med kaffe og kringle og prat er viktig!  Takk til Sigrid, Helga og Kari som sørget for at alle fikk.

 

Om Førkjene og Gubbene er faste innslag, var klaverinnslaget med Jacob Burhøi etter pausen helt nytt av året. Han fikk velfortjent applaus for sitt bidrag med klassiske klaverstykker.
 


Jacob Burhøi

 

Olaf Søbekkseter ledet som vanlig konserten med lun humor og stødig hånd, og røpet at Osvald Fossholm dukket opp i år også. På sin måte, eller My way. Det fine med ”gymsalkonserter” er jo at man kan gjøre det på sin måte,   kanskje litt i kontrast til store oppsetninger som Matteuspasjonen i Oslo Konserthus, der Osvald sang med Oslo Filharmoniske kor både torsdag og fredag.  

 


Osvald Fossholm og Anne-Margrethe Wilter

 

Gubbene lot seg inspirere av applausen etter Osvald og stilte opp igjen  - og Anne-Margrethe Wilter inntok igjen sin plass ved klaveret. Hun var , som hvert år, korenes flotte akkopagnør. Førkjene fikk så slippe til igjen med Every time I feel the spirit, før hele koret, dvs. Kantorum, avsluttet kveldens konsert.

 


Gubbus kantorum

 

Det er alltid noen som trekker i spakene, de vi ikke ser så lenge alt går som det skal. Geir hadde sørget for at vi ikke merket noe til at det faktisk er noe som heter lyd- og lysteknikk også.

 

Det var hustrig å sette seg i bilen og forlate peisen og hytta, men så definitivt verdt det!   Det tror jeg de 173 andre i salen også syntes. Vel
25 000 kroner til Løypelaget ble det. Takk for en flott kveld,  alle bidragsytere og ikke minst initiativtager og dirigent Arne Heimestøl!   Vi håper det blir jubileumskonsert neste år!

 


Kantorum

 


Olaf Søbekkseter var kveldens programleder.

 


Salen var fullsatt.

 


Matøkt hører med.
 


Slik så det ut ved Slafjell lørdag.