Hvis jeg blir dement, hva skjer da?

ANNE MARIE SKINNES LIE
Kan jeg fortsette å være meg i familie og nærmiljø? Kan noen passe på meg når jeg trenger det?

Åpenhet rundt demens kan for mange være vanskelig. Personer med demens og deres pårørende trenger at vi alle har kunnskap og forståelse rundt demens.

Både i lokalmiljøet og samfunnet ellers, bør de møtes med respekt og støtte. Dette gjelder ikke minst i helse – og omsorgstjenestene. Kommunene har størst ansvar og de største oppgavene i demensomsorgen. Og det er et nasjonalt ansvar med forskning rundt forebygging og behandling av demenssykdommene.

Men hvis jeg blir dement. Klarer mine pårørende en slik situasjon? Vil noen hjelpe dem- og meg? Hvordan skal jeg greie meg i det daglige, og med PC for eksempel? Kan jeg fortsette på trimmen eller på fjelltur, i foreningslivet, på handletur, i sosiale lag og tilstelninger? Det er mye jeg kan.

Disse tankene tar vi med oss når vi skal starte demensforening i Sør-Aurdal. Vi ønsker å samarbeide med alle som vil skape et mer demensvennlig lokalsamfunn, og som vil skaffe seg kunnskap om dette. Med frivillige som kan tenke seg å være aktivitetsvenner, så deltakelse og aktivitet i nærmiljøet blir mulig. Med personer som er rammet av demens og pårørende, som har så mange erfaringer å dele.

Vi ønsker å dra nytte av kunnskapen helsepersonellet vårt har. Vi har allerede god dialog med kommunen, og som interesseorganisasjon vil vi arbeide for at kommunens innsats på området blir god. Vi blir en del av Nasjonalforeningen for folkehelse, som har demens som satsingsområde.

Alle vet noe om demens. Spesiallege Bjørn Lichtwarck (bildet) vet mye. Han arbeider ved alderspsykiatrisk forskningssenter i Sykehuset Innlandet. 5. april holder han foredrag på Frivlligsentralen i Bagn.

Anne Marie Skinnes Lie, arbeidsgruppa for demensforening