Cuba libre!

AMUND GRØNHAUG

Det skjer historiske ting denne påsken. USAs president har for første gang på 88 år besøkt Cuba. Cuba er det største landet i Karibien, og det er på størrelse med Island. Havanna er hovedstaden. Befolkningen på ca. 11 millioner, er en multietninsk blanding av spansk og afrikansk.

Cuba ble amerikansk etter den spansk-amerikanske krigen i 1898. De fikk selvstendighet i 1902, dog med visse heftelser. Blant annet forbeholdt USA seg retten til å intervenere hvis amerikanske interesser ble truet. Etter Castros revolusjon i 1959 ble landet en kommunistisk ettparti stat. Den eneste på den vestlige halvkule. Cuba vendte seg mot Sovjetunionen som ønsket å utfordre USA ved å utplassere atomvåpen på Cuba. Dette var i 1962. Heldigvis ble det avverget. Dette var også et brudd på enigheten fra 2. verdenskrig om at Latin-Amerika var USA sin bakgård, og Øst-Europa var Sovjet sin buffer mot vesten.

Cuba har også gitt sitt bidrag til å spre den kommunistiske revolusjon, blant annet med styrkebidrag på ca. 40 000 soldater i Angola. De hadde også styrker i Namibia. Disse styrkene var vesentlig finansiert av Sovjetunionen.

På 1960-tallet innførte USA boikott av Cuba. Dette vedvarte helt til 2014. Cuba har vært en ledestjerne for mange norske venstreradikale, og mange har løpt Cubas ærend. Selv om Cuba har et godt helsevesen, rettferdiggjør ikke det utsendelse av kriminelle og utviklingshemmede, utallige brudd på menneskerettighetene, pressefrihet eksisterer ikke, og det blir slått hardt ned på regimekritikk. Retten til religionsutøvelse ble også sterkt begrenset inntil pavens besøk i 1998. På tross av dette har det blitt publisert utallige artikler om dette landets fortreffelighet.

Dessverre har nok USA bidratt til å forlenge levetiden av denne anakronismen av en stat. Winston Churchill sa en gang at USA alltid gjør det rette, bare de får prøvd alle andre alternativer. USA burde for lenge siden ha opphevet handelssanksjonene og startet en sjarmoffensiv mot Cuba. I det lange løp tror jeg dette hadde ført til raskere endringer i det cubanske samfunnet.

Heldigvis er endringene i gang, og i 2018 vil Cuba få en ikke-Castro på tronen. Selv om Obama og Raoul Castro ikke er enige om alt, så tror jeg besøket vil løfte Cuba. Som turistland har Cuba et stort potensiale. Ønsker man å besøke et land med eksotisk befolkning, godt klima, flott natur, fine strender og et tidsbilde av 1960-tallet, er Cuba stedet. I tillegg bidrar det kanskje til skifte av regime, så løp og kjøp.
God påske!