Åpen debatt?

GURO LI

Skal en demokratisk offentlighet fungere, må alle kunne snakke fritt. Standpunkter skal brynes gjennom saklig diskusjon. Det er bare de som ikke har tro på egne argumenter som velger utfrysing i stedet for debatt. (…) Samtidig er det viktig at aviser representerer noe, at de har standpunkter, holdninger og verdier. Ikke fordi alle liker dem, men fordi et demokrati er avhengig av at mediene har ulike ståsteder. Hvis ikke avisene står opp for det de tror på, vil de ikke lenger oppfylle sin samfunnsmessige rolle. Det skal bety noe hva som skrives på lederplass og i redaksjonelle kommentarer, hvis ikke vil avisene forfalle til betydningsløshet, der ingenting er viktig og ingenting står på spill.
(Leder i Klassekampen fredag 16.12.2016).

Sitatet ovenfor er henta fra fredagens leder i Klassekampen. Jeg anbefaler å lese lederen i sin helhet.

Vår demokratiske arv
Skandinavia framheves ofte som et av de mest demokratiske områdene i verden. Demokratiet vårt har røtter langt tilbake i tid. I boka ”Vikingtid. Motstandsrett og folkestyre”, som nylig kom ut, skriver Torgrim Titlestad om hvor sterkt folkestyretenkning sto i de norrøne samfunna. Vikingtida var ikke bare ”råskap og rølp” slik det ofte blir framstilt i populærkulturen.

Kongesagaene skildrer ideer om politikk, religionsfrihet og demokratiutvikling - blant annet kamp for selvråderett, og hovedkonflikten om kongen eller folket skulle bestemme samfunnsutviklinga.

Vårt demokratiske samfunn
Vi har lært om demokrati og ytringsfrihet fra tidlig barndom, både i uformell leik, på skolen med valg av elevråd, og i foreninger som 4H. Vi har lært å vente på tur, møteledelse og vi lærte i praksis hvordan valg gjennomføres. På skolen lærte vi om hvordan samfunnet blir styrt på ulike nivå og i ulike sammenhenger, for eksempel i kommunen og i arbeidslivet. Vi lærte hvor viktig de politiske partiene er, og ikke minst nominasjonsprosessene. Vi lærte også om mer uformell makt som kommer til uttrykk gjennom lobbyvirksomhet og skjulte prosesser. Vi lærte om hersketeknikker, at vi skulle stille spørsmål og være kritisk til kilder. Dette er spesielt viktig i dag hvor tilgangen på informasjon er så enorm.

Media som lim
På skolen lærte vi også om medias rolle i et demokrati. Medias  samfunnsopp-drag er i følge Norsk journalistlag tredelt:

1. Sørge for at folk får nødvendig informasjon og tilgang på nyheter

2. Være arena for debatt, kritikk og kommentarer som gir alle mulighet til å delta i og påvirke samfunnsutviklinga

3. Kritisk granske offentlige myndigheter, næringsliv og andre organisasjoner for å hindre overgrep og maktmisbruk

Lokale medier har i tillegg også et samfunnsoppdrag i det å dekke lokale arrangement, kultur og idrett på en positiv måte. Gjennom disse oppdragene kan lokale medier fungere som et lim i lokalsamfunnet, og bidra til å bygge tillit mellom folkevalgte, innbyggere, næringsliv og administrasjon.

Lokalavisene står fremst i kampen for å hindre forvitringen av det offentlige rommet, i følge ny doktorgrad av høyskolelektor Bengt Engan ved Universitetet Nord i Bodø. Dagens samfunn består av mange ”deloffentligheter” som ikke har kontakt med hverandre. Da blir lokalavisenes rolle som limet i samfunnet desto viktigere, i følge doktorgraden.
 
Åpen offentlig debatt er en nødvendig del av et demokratisk samfunn, og vi trenger arenaer for å drive åpen debatt på ulike nivåer. Sosiale medier kan ikke dekke denne funksjonen aleine. Lokale medier, både i papir og på nett, er viktige for lokalsamfunnet.

Åpenhet
Folkevalgte og administrasjon bør være glade for at media og innbyggere er interessert i det som foregår i kommunen. Spørsmål og engasjement bør møtes på en positiv og konstruktiv måte. Dette bør være en selvfølge, men vi har også et lovverk som skal ivareta åpenhet i forvaltningen av samfunnet vårt.

Formålet med offentlighetsloven er at offentlig virksomhet skal være åpen og gjennomsiktig, slik at informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte og tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten blir styrka. Dette innebærer at alle kommunale sakspapirer, møtereferat, korrespondanse både per brev og e-post er i utgangspunktet offentlig - med mindre det er en konkret hjemmel for å unnta fra offentlighet. Det betyr for eksempel at e-poster administrasjonen sender og mottar skal registreres i kommunens sakssystem og framgå på postlista på kommunens nettside, slik at de som ønsker kan be om innsyn.
 
Å delta i demokratiet
Vi har vokst opp i et samfunn med en sterk demokratisk arv, hvor demokratiske verdier tilsynelatende står sterkt, og det er lett å ta disse verdiene for gitt. Demokrati er ikke noe som ligger i genene og følger videre fra generasjon til generasjon. Demokrati må læres og fornyes av hver generasjon. Vi må sammen skape demokrati, hver eneste dag. Vi må huske på hvilke verdier vi forvalter, både i debatten rundt middagsbordet og i kommunestyret. Våre folkevalgte bør være våre fremste forbilder.

Åpenhet skal være med å øke tilliten mellom det offentlige og allmennheten, noe som igjen skal øke den demokratiske deltakelsen. Dette er viktig, hvis det virkelig er slik det ofte tas til orde for: at det er et ønske at unge og nye stemmer skal komme mer fram i offentlig debatt, styrer og stell. Slik jeg har erfart det de siste åra, er det ikke mye fristende å delta - dessverre.