Glimt fra Saudi-Arabia – del 3

SOLVEIG LIE

I tidsrommet 1990 til 1994 var familien min bosatt i Saudi-Arabia. I en serie på tre oppslag prøver jeg å gi leserne innsyn i et samfunn og en kultur som er svært forskjellig fra det vi opplever i Norge.

 

Fakta Saudi Arabia er som en stor familiebedrift. Der er det ikke nasjonalforsam-ling – ingen politiske partier er tillatt, og kongen utnevner regjeringen – som i stor grad består av familiemedlemmer. Kongen og hans brødre, nevøer, barn og noen barnebarn sitter på poster som statsminister, vise-statsminister, vise-vise-statsminister, forsvarsminister, utenriksminister, utdanningsminister, kommunalminister og innenriksminister osv. I 1932 grunnla Kong Ibn Saud det moderne Saudi-Arabia, og siden har alle kongene vært hans sønner. Han hadde 30 sønner fordelt på 22 koner. Borgerne har ingen politiske rettigheter. Hvordan kan det være å leve i Saudi Arabia som norsk kvinne? Dette er fra årene 1990 –1994 - i hovedstaden Riyadh.

• Her kan du lese del 1

• Del 2 finner du på denne siden.

Shopping i luka
Riyadh hadde noen store shoppingsentre. I dag vet jeg at de har uhorvelig store shoppingsentre, så der er det en endring.

Restaurantene inne i sentrene var for menn. Vi kvinner (og barn) fikk bestille og fikk servert mat gjennom en luke i veggen på samme restaurant. På de restaurantene hvor kvinner til en viss grad hadde innpass, plasserte man lettvegger rundt kvinnene slik at menn som hadde med seg sine egne kvinner- ikke kunne sees av andre menn.

Eller kanskje det var slik at kvinnene deres ikke skulle kunne se andre menn(?) Det kunne være en farlig spøk.

Til og med på sykehuset var det slik at menn hadde adgang, og kvinner måtte henvende seg i en luke på veggen. Slike skilt var det mange av: ”Ingen adgang for kvinner."

Eller bare rett og slett et bilde av en tildekket kvinne med et svært, svart kryss over. Omtrent slik på menyen på flyet: Bildet av en gris med et svart svart kryss over. Det gjelder å være tydelig. Det skal saudierne ha.

Siden mange saudiere har stor kjøpekraft, vil jeg anta at dette til en viss grad er endret slik at lukene kanskje har blitt til egne rom for kvinner.

Men kvinner og menn er segregert. Det er én av moralens viktigste lover.
Den amerikanske skolen i Ryiadh var den eneste arbeidsplassen hvor kvinner og menn (lærere) ikke var segregert. Det gjelder å holde seg inne med amerikanerne.

Hovedmoskeen i Ryiadh og plassen rundt. (Chop-Chop-square)
På fredager – som var søndager – var det halshugging på torget foran hovedmoskeen. Det pleide å stå bilder av dem som skulle henrettes på forhånd – i Arab News. Og om hva de hadde gjort galt. Det er lite som tyder på at de ble henrettet etter lov og dom. Det var ofte filippinere eller indonesiere. De var rett og slett nederst på samfunnsstigen. Og i tilleggvar de kristne.

For ikke å snakke om filippinske, kvinnelige hushjelper. De ble kanskje bare på mistanke satt i fengsel. Og fengselsforholdene til disse kvinnene bryr ikke verdenssamfunnet seg om.

Jeg var aldri på chop-chop-square. En som var der én gang, sa at han kom til å angre på det resten av livet. Han sa at det var masse folk rundt, og at han som utlending ble dyttet framover for å kunne se bedre. Kvinner og barn ble dyttet framover – for å kunne se bedre. For her skulle det læres! Det er lite som endrer seg i Saudi Arabia.

I 2015 ble over 200 mennesker henrettet. De fleste på chop-chop square, og noen kvinner steines. Det er som regel på bygda. Saudi mangler straffelov, så det sies at hvis du f.eks. kolliderer med en saudier, så er det din skyld. Hadde ikke du vært der, så hadde det ikke skjedd.

Ramadan og varme grader
Det gjaldt å huske på når det var Ramadan! Det var ikke særlig vanskelig. Da skulle ingen spise eller drikke ute så noen så det. Men det som var viktigst, var å huske på tannlegetimen eller legetimen i fall du hadde fått en time kl. 12:00. For det var jo på natta. Under Ramadan var Saudi stengt på dagtid. Men det var oppe på natterstid!

I Saudi var det varmt og tørt. Der var det mange plussgrader. Men det gjorde egentlig ikke noe for man var jo ikke ute midt på dagen – hvis man da ikke lå i bassenget.

En dag vi reiste hjem på sommerferie, det var 22. juni – var det 51 grader.
Det er ingen som tror det. Men det var det. Det var jo aircondition i alle hus, i biler og i butikker, så det var ikke så lenge man behøvde å være ute.
Man kan vel bare tenke seg hvordan de fattige hadde det ute i ”blikktakbyen”.

I Saudi er det jo tusenvis av prinser med familier som bor i de største palasser. Det var romerske søyler og marmor. Jeg ble invitert til ett av de –slett ikke av de riktig store. Jeg ble spurt om hvor store boliger man har i Norge. Jeg synes jeg måtte ta i litt så jeg sa 400m2 i gjennomsnitt. Hun hojet og lo godt –for så lite areal går det virkelig ikke an å bo på. Hun hadde 1800m2. Men det var bare huset. I tillegg kom jo hus til andre i familien, gartneren, sjåføren etc.

Kanskje det ikke finnes større forskjeller mellom folk enn i Saudi Arabia –
og kanskje det ikke finnes større forskjeller mellom land enn mellom Saudi Arabia og Norge.