Sist oppdatert: 14.01.2016 20:09

Konsesjonslov og priskontroll

ERIK LAHNSTEIN, ADM. DIR. I NORGES SKOGEIGERFORBUND

Hvem skal kunne kjøpe landbrukseiendom og hva skal prisen være? Frem til statsministerens pressekonferanse 17. desember 2015 har regjeringens posisjon vært at man vil «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll». Norges Skogeierforbund mener det ville vært galt om Norge skulle avvikle praktisk talt all regulering.

Vi har med undring sett at så radikale forslag fremmes uten grundigere vurdering av hva som er formålet med endringene, og hva som vil være konsekvensene av disse. Hvem er det som skal eie norsk skog og jord? Hva vil være effekt for matproduksjon og aktivitet i norske bygder?

Regjeringens radikale posisjon har stått i veien for en mer nyansert debatt om fornuftige justeringer i eiendomspolitikken. Det er derfor bra at statsministeren før jul avklarte at det ikke var aktuelt å avvikle konsesjonsloven. Konsesjonsloven har vært et effektivt virkemiddel for å sikre nasjonalt, aktivt, personlig og eierskap.

Det er viktig å gjøre det enklere for de som ønsker å drive et aktivt skogbruk å få kjøpe skog. Situasjonen i dag er at for få vil selge eiendom. Regjeringen har fått bred tilslutning i Stortinget for sitt gode forslag om å redusere gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom ut av familien. Ønsker man ytterligere fart i salget, vil det mest effektive tiltaket være å fjerne skatten helt, slik det er ved overdragelser i familien.

Gjennom endringen av jordloven i 2013 var det bred politisk tilslutning til at fradeling av areal kunne være ønskelig dersom dette samlet sett bidro til å styrke næringsgrunnlaget og gi driftsmessige gode løsninger. Vi ser dessverre fortsatt mange tilfeller der slik fradeling ikke får aksept av lokale myndigheter. Mat- og landbruksdepartementet bør sende ut et rundskriv for å sikre at Stortingets klare ønske følges opp.

I 2013 var 7 prosent av alle landbrukseiendommer eid av dødsbo. Vi mener det bør settes en grense for hvor lenge dødsbo kan eie landbrukseiendom. Gjør vi som Sverige og setter en grense på 4 år, vil mer enn 3000 eiendommer, med mer enn 500 000 dekar, måtte gjøres opp. En stor del av skogeiendommene, som i snitt ikke er på mer enn 174 mål, vil bli solgt til andre skogeiere som får styrket sitt inntektsgrunnlag. Kristelig Folkeparti og Venstre støtter vårt krav og forholdene bør ligge til rette for et bredt flertall på Stortinget for et tiltak som svært målrettet bidrar til et mer aktivt eierskap.

Norges Skogeierforbund har sammen med Norges Bondelag tatt til orde for at salg av eiendom til en nabo etter nærmere vilkår, bør kunne være fritatt konsesjonskrav og priskontroll for å fremme hensiktsmessige eiendomsendringer.

Vi må gjøre det enklere og billigere for folk å rydde opp i eiendomsstrukturen. Ønsker man å bytte en teig på 5 mål med naboen, kommer utgiftene til offentlige gebyrer fort opp i 50 000 kroner, altså vesentlig mer enn selve verdien på jorda. Ikke rart at rådet til skogeierne blir at man ikke bør gå i gang med slike prosesser, som også krever mye arbeid.

Stortinget har til behandling et forslag fra regjeringen om å oppheve priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendom. Dagens priskontroll for skogeiendommer er ikke spesielt problematisk fordi dagens praktisering sikrer at markedet fungerer rimelig bra. Men vi vet at noen eiendomssalg blir stoppet fordi lokale myndigheter ikke vil godkjenne prisen kjøper er villig til å betale. Vi ser ikke at dagens priskontroll er viktig for å nå skogpolitiske mål. Skogeierforbundet mener derfor at for skogeiendommer eller skogteiger, kan priskontrollen med fordel avvikles.

Mange skogeiendommer er imidlertid kombinerte jord- og skogbrukseiendommer. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget for å avvikle priskontrollen for jordbruket. Det er ikke foretatt noen utredning av om det mulig å finne en praktisk god måte å skille mellom jord- og skogbruksdelen, og hva som vil være konsekvensene av dette.  

Noen spørsmål bør utredes videre. Men en rekke fornuftige tiltak bør det være bred politisk enighet om å få gjennomført allerede nå.