Skårer høyt på nasjonale prøver

ARNE HEIMESTØL
 

En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at 5. trinn ved Hedalen barne- og ungdomsskole gjennom flere år skårer høyest av kommunens skoler på nasjonale prøver.

Rapporten presenterer resultater fra prøver for perioder når elevtallet er minst 20. Bagn skule har resultater fra alle periodene rapporten omtaler, mens vi ikke har like mange opplysninger om Begnadalen skole og Hedalen barne- og ungdomsskole.

• Her kan du se resultater fra de tre barneskolene i kommunen vår.

• Hele rapporten kan du lese her.

– Lærerne på skolen vår fortjener stor ros for arbeidet de gjør. Her er fokus på læring og utvikling stort, sier rektor Arne Ruste ved Hedalen barne- og ungdomsskole.

– Ikke mindre viktig er det gode samarbeidet vi har med hjemmene. De foresatte forventer læring og utvikling, og det smitter også over på elevene. Elevundersøkelser viser også at det er høy trivsel på skolen, og vi vet at trivsel og læring henger nøye sammen.

Sammendrag av rapporten
En lang rekke studier fra ulike land og tidsperioder har vist at elevers familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. Det er forskjeller i elevsammensetningen mellom skoler i Norge, og det er viktig å ta hensyn til dette når vi ønsker å si noe om hvor mye skoler bidrar til elevenes læring, relativt til andre skoler. Selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for eksempel skriftlig eksamen på 10. trinn trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring.

Denne rapporten analyserer forskjeller mellom skolers og kommuners bidrag til
elevers resultater på nasjonale prøver og eksamen, gjennom beregning av skolebidragsindikatorer.

En skolebidragsindikator er et justert resultat og kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevgrunnlag var gjennomsnittlig
(med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen). Skolebidrag kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning.

I rapporten presenteres skolebidragsindikatorer for småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Det er viktig å være oppmerksom på at skolebidragsindikatorene som beregnes og presenteres i denne rapporten, er begrensede, men viktige mål på skolers bidrag til elevenes læring. Skolebidragsindikatorene på småskole- og mellomtrinnet egner seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. På samme måte er skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i. Utover dette, sier ikke indikatorene noe om skolens bidrag til elevenes læring i andre fag eller skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag.

Et viktig funn er at forskjeller i grunnskolen er vesentlig mindre når det gjelder
skolenes bidrag til elevenes læring, sammenlignet med ujusterte skolegjennomsnitt.

Det er altså mindre forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring, enn ujusterte resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av. Dette betyr at en stor del av observerte resultatforskjeller mellom skoler i ujusterte resultater kan forklares med elevsammensetning.

Rapporten vektlegger at det er viktig å ta hensyn til usikkerhet når man skal tolke skolebidragsindikatorer. Gitt at man skal være 95 prosent sikker, så skiller ikke flertallet av skolene seg fra et gjennomsnittlig skolebidrag på 3,4 poeng. Det er viktig å ha et bevisst forhold til usikkerheten når indikatorene tas i bruk for politikk- og skoleutviklingsformål, og oppgitte usikkerhetsintervall må tas i betraktning når indikatorene tolkes. Rapporten gir flere eksempler på hvordan dette kan gjøres.