Bli med på hagefugltellingen!

En av målsettingene med hagefugltellinga er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden.

For at skoler, barnehager o.l. skal kunne bli med, er også uken før og etter selve helgen (21. januar til 5. februar) tatt med. I 2016 ble det telt fugler i over 6500 hager i Norge. I Oppland ble det rapportert inn fra ca 500 hager, i Valdres 70. Imponerende tall, men det kan bli enda bedre!


På landsbasis er det er kjøttmeis, blåmeis og skjære som topper lista over de vanligste hagefuglene. Deretter er det større variasjon mellom landsdeler og år, noe som blant annet henger sammen med næringstilgang. Arter som er i fremgang er pilfink, kjernebiter og stillits.

Mens flere av finkefuglene, som grønnfink, grønnsisik og gråsisik har vist en tilbakegang. I takt med generelt lengre og mildere høster, velger flere arter å bli igjen i innlandet, og blant annet gråtrost og svarttrost er nå vanligere å se i våre hager også utover vinteren. Hagefugltellingen kan vise om dette er en generell trend.

Det er spennende å følge med på slike utviklinger. I Valdres blir det rapportert inn fra stadig flere hager, noe som er gledelig! I 2016 fikk vi inn tall fra 22 hager i Nord-Aurdal mens i de øvrige kommunene varierte antallet fra 5 til 13.
Vær med å gi ditt bidrag til Hagefugltellingen – la oss gjenta eller aller helst slå resultatet fra 2016!

• Rapporter hagen din på denne nettsiden.

Leder i Ørrin – Norsk Ornitologisk Forening Valdres lokallag, Trond Øigarden svarer gjerne på spørsmål og kan hjelpe med registrering av telledata (trondoi@online.no / 950 77 558).

Fuglefôring har lange tradisjoner i Norge, og interessen er økende. Tidligere var det nok helst brødsmuler og andre matrester som ble kastet ut til fuglene, men fra omkring år 1700 dukker juleneket opp i tradisjonen. Spekk har også vært vanlig å henge ut etter slaktetida. De vanligste fuglene i juleneket er gråspurv, gulspurv og dompap, og de siste tiåra har det blitt stadig mere pilfink. På spekket kommer gjerne meiser og hakkespetter. Men det er særlig muligheten til å kjøpe solsikker og annen spesialtilpassa mat som har ført til økningen i fuglefôring.

Svartmeis

En god fôringsplass kjennetegnes av godt skjul for fuglene og en variert meny. Trær og busker ved fuglebrettet øker tryggheten for fuglene. De er hele tiden på vakt for spurvehauk og spurveugle og vil derfor foretrekke plasser med godt skjul i nærheten av brettet. For å unngå at katter utnytter skjulet, kan man fjerne kvister nederst på busker og trær. I tillegg til solsikkefrø, bør en fôring ha meiseboller, jordnøtter og gjerne flere andre fôrslag. Havre er favorittkosten til gulspurven og spekk er fint for meiser og hakkespetter. Det er en fordel å bruke fôrautomater, da blir det mindre søl og mindre fugleskitt i maten. Renhold er viktig, da det kan forekomme noe salmonella hos fuglebrettgjestene.

I utgangspunktet er fuglene tilpasset livet i den norske vinteren, men fuglefôringa fører til noe større overlevelse. I tillegg har solsikkene bidratt til spredning av pilfink og spettmeis nordover dalførene på Østlandet. Et annet viktig aspekt ved fuglefôring er selvsagt ønsket om et yrende fugleliv utenfor kjøkkenvinduet. Fuglebrettfuglene skaper trivsel og glede for mange mennesker.

Ved å følge med på fuglebrettet er det mye å lære om fuglenes adferd. Det er spennende å følge med på hvilke arter som kommer på fôringa, og plutselig en dag sitter det en sjelden gjest der. Kommer spurvehauken eller spurveugla blir det skikkelig action, med full alarm i fugleflokken.
Derfor: Sett av noen minutter lørdag og/eller søndag, noter ned det høyeste antallet av hver art du ser og rapporter det inn!