Østlendinger flest vil ha grønne barn

I en landsdekkende måling foretatt av TNS svarer hele 86 prosent av respondentene fra Østlandet at de ønsker barna deres skal vokse opp med gode miljøvaner, for eksempel innen kildesortering.

På landsbasis svarer 81 prosent av respondentene at de ønsker at barna får gode miljøvaner.

– Jeg har stor tro på at de som er barn og unge i dag kommer til å ta langt bedre vare på kloden enn foreldregenerasjonen har gjort. Folk på min alder er vokst opp i en tid der avfall ble kastet på fyllinger og giftig avfall ble gravd ned i skogen. Det var heller ikke mye kunnskap om menneskeskapte klimaendringer. Slik er det heldigvis ikke lenger, sier Olaf Brastad, seniorrådgiver i Bellona og 1954-modell.

Bare 3 prosent av østlendingene i undersøkelsen svarer at det ikke er viktig at barna deres vokser opp med gode miljøvaner.

– Det virker som om mange på Østlandet forstår at vi er på vei inn i et grønt skifte som vil prege livene våre – og særlig livene til våre barn – i tiårene fremover. Hjelper du barna med å utvikle gode miljøverdier gir du dem en livskompetanse både de og resten av samfunnet vil ha stor glede av, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Menn og unge voksne mest skeptiske
Hun er overrasket over at svarene i undersøkelsen slår såpass kraftig ut på kjønn. Hele ni av ti kvinner og bare litt over sju av ti menn svarer at det er viktig for dem at barna deres får gode miljøvaner.

– Kvinner kommer som regel litt bedre ut av slike undersøkelser, men dette utslaget var større enn forventet. Kanskje det er flere kvinner som har et mer helhetlig perspektiv og ser at dette ikke handler om en moteting. Lærer du barna dine å ta hensyn til miljøet, lærer du dem samtidig å ta hensyn til andre og andres behov, sier Røine.

Grønn oppdragelse nyter bred oppslutning i alle aldersgrupper unntatt blant personer under 30 år. Bare 62 prosent av unge voksne synes miljø bør være en viktig faktor i barneoppdragelsen.

– Vår erfaring er at de yngste er veldig opptatt av miljøet. Så faller interessen litt i ungdomsalder og blant unge voksne, før den som regel kommer tilbake igjen senere i livet når du for eksempel etablerer familie, sier Rusken-general Jan Hauger.

– Ta barnas engasjement på alvor
Han forteller at mange barn lærer mye om miljøet både i barnehagen og på skolen, blant annet gjennom årlige Rusken-aksjoner.

– Mitt tips er å ta barna dine på alvor når de kommer hjem og vil belære deg om avfallssortering og miljøet. Vær et godt forbilde og en bevisst forbruker ved å kildesortere avfallet og bruke avfallsdunkene ute i naturen og det offentlige rom. Velg turgrill fremfor engangsgrill og nisteboks fremfor matpapir. Ikke minst – hvis plastposen flyr avgårde i parken, så løp etter den, ellers vil den til slutt havne i fjorden, sier Rusken-generalen.

Hjelper til med kildesortering hjemme
I en tidligere undersøkelse seiler kildesortering av husholdningsavfall opp som en viktig del av norske foreldres grønne barneoppdragelse. I over fire av fem husstander inngår kildesortering i oppdragelsen.

– Plastemballasje, kartonger og boksemat er noe som finnes i alle husholdninger. Lærer barna å skylle og resirkulere emballasje både hjemme og på skolen, så sitter lærdommen ekstra godt, anbefaler Jaana Røine i Grønt Punkt.