Ting tar tid

JØRN DAMSLORA

Da jeg pakket ned sakene mine og flyttet fra Valdres, fant jeg en del gamle brev. Det å kaste har aldri vært min sterke side. Ett av brevene var til 86 Damslora og inneholdt et svar fra en klok onkel av min mor. Vi diskuterte yrkesvalg. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle velge barnevern, lærerutdanning eller å starte aktivitetsfirma. Rådet var klart. Gå for lærerskole, fordi barnevern er for slitsomt og aktivitetsfirma er forut for sin tid.

Livet har en del omveier, så til tross for dette gode rådet endte jeg opp med å bygge opp Valdresskigard. Da utviklingsfasen der var over, og alt handlet om inntjening begynte jeg på lærerskolen. Da lærerutdanningen var ferdig, forlot jeg Valdresskigard, og begynte som lærer. Læreryrket handler om å utvikle mennesker og utvikling ligger mitt hjerte nær. For min del greier jeg tre år som god lærer før jeg må ut å hente impulser fra livet utenfor skolen. Min store skrekk er å stivne i lærerrollen.

I en av mine mange pauser fra læreryrket utforsket jeg mitt andre valg. Jeg jobbet tre år som medleder på en institusjon for barn og unge med rus og atferdsproblemer. 16 døgn på jobb og 12 døgn fri. Min mors kloke onkel hadde rett. Jeg greidde 3 år, det er 8 mnd. mer enn snittet i den type stillinger.

12 dager fri ga også en del muligheter. Jeg begynte å utvikle aktivitetsfirmaet mitt Eit O Anna, men igjen sporet jeg av. Jeg ble leder i Bagn IL, og fikk utløp for min utviklingstrang der. Det idrettslaget jeg overtok, gikk i minus på hovedsponsoravtalen, var i konflikt med tre av fire grunneiernaboer (bl.a. SAUS) og kranglet med de andre idrettslagene i kommunen og hadde mange bygdefolk som var direkte mot idrettslaget. Omkvedet var at Bagn IL var bare fotball og ski.

Da jeg forlot Bagn IL 12 år senere, var forholdet til SAUS strålende, bedrifter i nabobygdene sponsorer, medlemsmassen raskt voksende og ryktet om et fremoverlent idrettslag nådde langt. Et revynummer i Hedalen påsto at alt som skjedde på Bagn var i regi av idrettslaget. Min siste telefon om idrettsengasjement kom fra valgkomiteen til Sparebankstiftelsen. De lurte på om jeg kunne tenke meg å være med å forvalte en del milliarder på vegne av idretten.

Nå to år etter at jeg forlot Valdres, er utviklingslysten på tur opp igjen. Det tar noen år og psykologbesøk før man reiser seg igjen etter to kraftige ballespark fra dem du ber om en skulder. Nå er EOA AS registrert i Brønnøysundregisteret. Jeg fant aldri noen som ville være med å starte et aktivitetsfirma mens jeg bodde i Valdres, men nå er de på plass. Sammen med tre venner skal vi forsøke å utnytte naturen i Valdres på en slik måte at folk tilbringer flere døgn i området.

Det første året blir det nok mest skigardsgjerding for å skaffe egenkapital, men etter hvert blir det forhåpentligvis juvvandring, kajakkurs, elvemuslingsafari, Gaupeskaretgaiding, tyrollertraverser, turguider og lignende som blir hovedaktivitetene våre.

Det er 24 år siden jeg fikk det gode rådet om å utsette aktivitetsfirmaet fordi det var forut for sin tid. Jeg er spent på om Sør-Valdres er klart for et slikt firma nå, eller om det tar lenger tid.