Sist oppdatert: 07.03.2017 18:47

Barnefamiliene i sentrum?

 

ANNE MARIE SKINNES LIE
 

Hørte en dag hakkespetten banke på en stolpe, og det var tidlig. Jeg har for lengst bestemt meg for at våren begynner i februar. På den måten kan den nytes lenge. Det er dette jeg ville kvitre om nå. For å skrive en ytring om saker jeg blir engasjert av, etter å ha lest dagens aviser og hørt og sett nyheter, ville jeg spare leserne for.

 

Så kom Bodil sitt innlegg om barnehageopptak. Takk! Jeg er så enig med henne og de kommunestyrerepresentantene som kjempet for to opptak.

Jeg forstår ikke helt hvordan de som har barn, får til dette med barnehage og jobb.
 

Vi må legge til rette for de som er i etableringsfasen og har barn. Vi vil ha barn og kvinner, ja, unge mennesker. Vi må skape optimisme og få folk til å føle seg velkommen og verdsatt. Selvfølgelig vil det koste noe, men hva er alternativet? Hvordan blir fellesskapets penger brukt? Er prioriteringene riktige i Sør-Aurdal? Er de riktige i landet vårt?
 

Kan kommunen bruke lønn som virkemiddel for å knytte til seg flere barnehagepedagoger? Satse på desentralisert utdanning i Valdres? En kan spare så mye at barnehagetilbudet blir for dårlig. Å ha noen ett-to åringer sammen med 18-20 tre-seks åringer, synes ikke jeg er greit. Har en et stort antall vikarer, bør en sette seg ned og vurdere om noe kan gjøres annerledes. Er fordelingen av pedagogisk personale ulikt i kommunens barnehager, bør tiltak settes inn.
 

Det skulle bare mangle at ikke barnehagetilbudet skulle være godt i Norge. Med så høy yrkesdeltakelse fra begge kjønn. Gode offentlige barnehager i rimelig nærhet, uten privat profitt fra fellesskapets penger. Flere tiltak hadde vært med på å skape bedre vilkår for småbarna. Lengre foreldrepermisjon er ett av dem. 6-timers dag er et annet og kan hende bedre alternativ.
 

Men ikke alle er i lønnet arbeid, som flere av ordningene er knyttet til. Her kommer den omdiskuterte kontantstøtten inn. Den er for alle mellom ett og to år, men barnet kan da ikke være i barnehage. Så på en måte sier staten at du gjerne kan være hjemme med barnet til det er to år. (Men de mener ikke det altså.) Hadde det vært bedre å bruke barnetrygden som en fleksibel ordning mellom ett og to år?  Det er nylig stilt spørsmål om noe seinere barnehagestart kan være til fordel for barna. Vi som kjenner folk rundt ett år, veit at det kan det være individuelle variasjoner, som en kunne ønske det ble lagt vekt på.
 

Nå om dagen diskuteres det å fjerne barnetrygden samtidig som vi hører om økning av barn som vokser opp i fattige familier (ett av ti barn). Det siste taler for å øke barnetrygden. Det å ta bort ordninger som gjelder alle, skaper uforutsigbarhet og større ulikheter. Ulikhetene i landet har økt. Forskning viser at alle i samfunnet får det dårligere ved økt ulikhet.
 

Noen vil fjerne barnetrygden og gi gratis kjernetid i barnehagen. Noen knytter dette til muligheten for alle til å få seg lønnet arbeid. Hvem kan love arbeid til alle? Dette løser ikke problemene for fattige familier. Jeg er så redd for å ta bort universelle ordninger (som gjelder for alle) i fellesskapet vårt.
 

Nå må jeg over til hakkespetten igjen, før jeg havner i sosial dumping, boligboblen, lavtlønnede, skattekutt, sentralisering, utviklingen i Europa og forholdet til Russland. Alt jeg skulle spare leserne for. God kvinnedag!  Vi trenger den alle. Kvinner i landet føder færre barn enn før. Fertiliteten har gått ned seks år på rad. Noe å tenke på?