Høykvalitets hytteliv på Teinvassåsen?

Norsk hytteliv har endret seg en god del siden 1960-tallet, da min far bygget hytte i heimbygda Hedalen. Vi som har vokst opp med det enkle hyttelivet - med utedo, vannhenting i bekken og fyring med ved fra egen tomt - møter nå et nytt begrep: høystandard-hytter. Men hva menes med høy standard, og hva handler dette egentlig om?

I forslag til reguleringsplan for Teinvassåsen hytteområde som nå ligger på høring, legges til rette for 145 nye hyttetomter. Målet med et såpass stort antall tomter er å få økonomi til å føre strøm opp til utbyggingsområdet. Høystandard tomter defineres som tomter som - i tillegg til strøm - har tilgang til vei, vann og avløp.

Urbanisering. Man skulle tro at hensikten med høystandard hytter var å tilrettelegge for friluftsliv av høy kvalitet. Etter mitt syn fører imidlertid ikke en slik form for utbygging til det gode hytteliv. Derimot fører det til urbanisering og nedbygging av landskapet, og økt energi- og ressursforbruk. Hvordan?

Hyttestørrelse. Tillatt størrelse på de nye hyttene er inntil 200 m2, og i tillegg kan det bygges anneks og uthus. Dette blir ekstremt store hytter! Vanlig hyttestørrelse på 60-tallet var på 60-70 m², så vi snakker om en tre-dobling av areal. Plassering av disse hyttene vil medføre store terrenginngrep med utjevning av fyllmasser.

Veianlegg. I tillegg skal det etableres infrastruktur med veier, renseanlegg og strømtilførsel. Veiene som skal sno seg rundt åskammene, vil legge beslag på enda flere kvadratmetre enn selve hyttene. Mens torv og lyng erstattes av grusdekke, vil landskapet endres fra de åpne myrdragene vi kjenner i dag til noe som ligner mer et boligområde med villapreg. Er dette framskritt?

Vann og avløp. Å hente vann i bekken blir et stadig mer fjernt minne, og som følge av tettheten kommer behov for modernisering av den gamle utedoen. Vann - og avløpsplanen for F1 legger opp til 14 avløpsanlegg, der ferdig behandlet avløpsvann skal føres til lokale bekker, myrområder og tjern. Ledningsnettet skal fortrinnsvis dreneres, så utover å beslaglegge areal vil disse anleggene også føre til endrede livsbetingelser for insekter og fugleliv.

Illustrasjon; Utsnitt av vann - og avløpsplanen for hyttefelt F1 på Teinvassåsen

Nettstrøm. Gamle hytteeiere får også tilbud om å koble seg på det nye strømnettet, og vil gjennom dette bidra til finansieringen av utbyggingen. I utgangspunktet tenker man kanskje at det kan være kjekt med strøm til romoppvarming og leselys utover det man får fra et 12 volts solcelle-anlegg, men i tillegg følger gjerne oppvaskmaskin og varmt baderomsgulv. Det ene drar det andre med seg. Når man først får innlagt vann, så må jo dessuten hytta holdes frostfri over vinteren. All erfaring tilsier at jo mer tilgang på energi vi har, jo mer bruker vi. Er dette miljøvennlig? Selvfølgelig ikke.

Høykvalitet. Man kan ha ulike ønsker for hvordan man liker å feriere, men mange liker at hytta er noe annet enn hjemme. Min påstand er at det opprinnelig enkle hyttelivet innebærer mer opplevelse, mer kontraster, og mer læring og mestring av andre livsbetingelser enn det man får på en høystandard hytte. Noen av mine sterkeste inntrykk fra barndommen var turen til utedoen på gnistrende kalde vinternetter, rimfrost på bjørketrærne og millioner flere stjerner enn jeg ellers pleide å se! Den mørke nattehimmelen var faktisk så mørk fordi det ikke var annet enn stearinlys og parafinlamper i mils omkrets.

Nei takk. Høystandardhytter betyr et tap av de opplevelseskvalitetene som jeg i utgangspunktet søker når jeg reiser på hytta. Jeg vil derfor framsnakke de mer beskjedne hyttene med enklere infrastruktur. Dette kan kommunen fortsatt velge å planlegge for! Hvis flere av oss takker nei til nettstrøm, gir det redusert økonomisk basis for å investere i framføring av strøm til Teinvassåsen. Og til kommunepolitikere vil jeg si; Hedalsfjellet er fullt av kvaliteter og trenger ikke noe «Beitostølen-image» for å markedsføres.
Ja til enkel standard - og hytteliv av høy kvalitet!