Digitale flyktninger og inntektsutjevning

SOLVEIG LIE

I Valdres torsdag forteller to unge mennesker som har lyst til å bo i Hedalen, om at de har meldt flytting fra Sør Aurdal. Er det slik vi skal ha det i Sør- Aurdal at vi skal miste innbyggere fordi kommunen ikke forstår at folk trenger infrastruktur?

Det er ferdig diskutert at alle husholdninger trenger mobildekning og bredbånd for å ha en fungerende hverdag. Det må vel også være ferdig diskutert at Sør-Aurdal trenger flere innbyggere, og kanskje aller mest unge som kan være med å forme framtida i bygdene. Unge mennesker har ofte nye tanker og gode ideer.

Så hvorfor satser ikke Sør-Aurdal kommune på å få flere innbyggere og å beholde innbyggerne sine? Er det økonomi? Eller vrang vilje? Eller er det liten forståelse for hvilket ansvar kommunen har for befolkningsutvikling?

Det kan ikke være økonomi – for selv om det blir mange gamle å ivareta og færre skatteytere i kommunen – så utjevnes dette i form av statlige overføringer. Det er rett og slett slik at rike kommuner subsidierer fattige kommuner. (Derfor ville Sunnmøre på et tidspunkt skilles fra Norge.)

Så da er det vel ikke så trist økonomi i Sør Aurdal annet enn at det kan satses på bredbåndutbygging og prøve å beholde innbyggerne sine? Og tenke litt framover og tilby infrastruktur slik at folk kommer? Eller har det blitt for lett å satse på "systemet for inntektsutjevning" slik at man ikke trenger å tenke utvikling og heller vente på at overføringer bare detter ned? På den måten blir det vrang vilje og liten forståelse for framtida som er grunnen til det enormt trege innsatsen kommunen bruker på fiberutbygging og som resulterer i at folk blir digitale flytninger.

Det er sikkert mye å bruke penger på i Sør Aurdal – men det viktigste må vel være å beholde innbyggerne og få vekst i bygdene. For bygdene trenger folk.

Ang. Inntektsutjevning: Aftenposten tirsdag: Erling Holmøy, Seniorforsker, SSB, medlem av Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi.

Solveiglie1@gmail.com