Sist oppdatert: 19.12.2019 11:13

En liten jule-historie – del 3
  SOLVEIG LIE

 Posthuset, Hedalen i Valdres. Det er jul. Året er 1957. Hun er 5 år.

Juletrefest! Det glitret av ordet. Det var juletrefest på Ildjarnstad skole. Alle var der. Det var tre skoler i Hedalen og 8 butikker. Og to postkontorer. De kjente ingen som ikke gikk på Ildjarnstad. Men de kjente alle de som gikk på Ildjarnstad.

De gikk i flokk og følge i minus 26 grader i nystrøkne kjoler og med
hjemmestrikkede strømper som klødde noe aldeles forferdelig. De var sauebrune. De hadde kommet direkte fra sauen – via en rokk og gjennom noen velkjente strikkepinner.

" –og englene daler ned i skjul" – det sang hun litt ekstra høyt, for akkurat det visste hun hvor var. Det var bare ett skjul, og det hadde naboen. Det inneholdt bare litt ved, så hun synes nok at det var litt rart at englene kunne lande der. Men kanskje de bare kom innom og dro igjen. For det var jo veldig kaldt i det skjulet. Og når de kom – ville hun låne bort alle de varme klærne hun hadde.

Hun ville så gjerne se de englene! Men uansett hvor mye hun fulgte med – så kom de ikke.

"Du – dumma – hvor dum går det an å bli?" Søsteren kikket opp fra et Donald.
Hun var i hvert fall ikke dum for akkurat her visste hun mer enn søsteren sin. Det stod visst til og med i Bibelen at de englene skulle dale ned i skjulet til naboen. Da var det i hvert fall sant.

To dager etter julaften hadde de kjøttkaker til middag. De hadde blitt liggende fra i fjor på Løveglass i kjelleren. "Hør her unger – vi kaster ikke mat i dette huset." Faren deres fikk de øverste kjøttkakene for de var blitt sure. Han gumlet og koste seg som om sure kjøttkaker var mye bedre enn det de andre fikk – som ikke var sure.

Bakstedagen var en av de fineste dagene i året. Det var snart jul og alle var ekstra tidlig oppe – og det var tidlig – for posten gikk klokka 07:00, og før der skulle alle brev stemples to ganger. De satt rundt en stor gryte med nykokte poteter i kjelleren og skrelte. For potetene måtte jo være varme. Ellers var det visst vanskelig å lage lefser. Og så gikk potetene gjennom kjøttkverna to ganger. Da var klokka kanskje 6. 

Til slutt ble det 22 lefser og 22 flatbrød – sirlig innpakket i hvite og rene håndklær. Nåde den som tok på de håndklærne uten og ha vasket seg på hendene først!

Det luktet nystekt mjøl og rene håndklær fra kjelleren.

"Kan vi ikke bare bli litt moderne vi også, mor? sa søsteren – og kjøpe Korni flatbrød på Samvirkelaget? "Nei – nå må du høre her jenta mi – at det flatbrødet vi lager her i huset, er mye billigere enn å kjøpe ferdig flatbrød. Og her lager vi alt det vi kan sjøl."

Den kvelden ville ikke søsteren hennes lese for henne. For der i huset var de så gammaldagse at hun ville flytte.

Solveiglie1@gmail.com