Sist oppdatert: 19.02.2019 17:37

Dyr legetjeneste i Sør-Aurdal?

ARNE HEIMESTØL

I 2014 la Kommunerevisjon IKS fram en forvaltningsrevisjonsrapport som skapte reaksjoner fra kommunelegen. Av rapporten framgikk det at Sør-Aurdal i gjennomsnitt hadde det høyeste antall konsultasjoner i Valdres.

Spesielt høyt var antall konsultasjoner for aldersgruppen 67–79 år og 80–89 år. Nedenfor har vi kopiert inn tall fra revisjonsrapporten. De tre søylediagrammene for 2014 og 2015 er hentet fra Helsedirektoratets side.


Tabellen ovenfor viser gjennomsnittlig antall konsultasjoner i ulike aldersgrupper ved legekontoret i Bagn i 2013. Tilsvarene tall for andre kommuner i Valdres er lagt inn.

Ovenfor ser vi oversikt over antall konsultasjoner per 1000 innbyggere for alle aldersgrupper i kommuner i Valdres og Oslo i 2014 og 2015.

Her ser vi oversikt over antall konsultasjoner per 1000 innbyggere for 67–79 år i kommuner i Valdres og Oslo i 2014 og 2015.

Ovenfor ser vi oversikt over antall konsultasjoner per 1000 innbyggere for 80 år og over i Valdres og Oslo i 2014 og 2015.

Vi ser at situasjonsbildet i 2014 og 2015, ikke avviker vesentlig fra det revisjonsrapporten fortalte om 2013.

Dette leser vi på rapportens side 8:

Folkehelsebarometeret indikerer at helsen til innbyggerne i SAK ikke skiller seg vesentlig ut fra fylket og landet. Vi kan ikke se at oversikten nødvendigvis forklarer det høye antallet legekonsultasjoner og sykehusinnleggelser. Det kan være interessant at rådmannen undersøker om det er noen sammenhenger her.

Tjener godt
Skattelistene fra de siste årene viser at legene i Bagn tjener mer enn gjennomsnittet av det andre leger i Valdres gjør. Harald Liodden tok opp dette temaet i kommunestyrets budsjettmøte før jul. Han lurte på om kommunen har en dyr legetjeneste.

Gert Halleby har for tiden 941 pasienter på sin liste. Nerijus Gintalas har 874. Fastlegene i øvrige Valdres-kommuner hadde i 2014 i gjennomsnitt ca. 760 personer på sine lister.

Legene får inntekter fra kommunen, pasientene og Helfo.

Kommunale oppgaver
I tillegg til privat praksis har legene kommunale oppgaver. Ifølge revisjonsrapporten utgjør dette 20 timer per uke.

Kommunen lønner og stiller til disposisjon hjelpepersonell som er nødvendig i den daglige drift av legepraksisen innenfor avtalt arbeidstid. I budsjett for 2019 er disse lønnsutgiftene beregnet til 1 640 000 kr.

Årsbudsjett for 2019
Nedenfor finner vi oversikt over kommunale utgifter som er relatert til legetjenesten i Sør-Aurdal. Summerer vi kolonnene her, kommer vi opp i 4 628 000 kr. Vi har stilt rådmannen følgende spørsmål:

Hedalen.no arbeider, som tidligere varslet, med oppslag om legetjenesten. Bakgrunnen er Liodden sine utsagn i budsjettmøtet før jul, samt revisjonsrapporten som ble lagt fram i 2014.

 

I budsjettheftet for 2019 s. 55 finner vi oversikt over utgifter til legetjenesten. Av avtalene jeg fikk tilsendt, framgår det at kommunen lønner og stiller til disposisjon hjelpepersonell som er nødvendig i den daglige drift av legepraksisen innenfor avtalt arbeidstid. I budsjett for 2019 er disse lønnsutgiftene oppført med 1 640 000 kr. Etter det jeg får opplyst, er en slik subsidiering ikke vanlig alle steder.

 

Det er flere poster i budsjettet knyttet til legetjenesten, og spørsmålet er som følger: Hvor stor er kommunens samlede subsidiering av legenes private praksis i Sør-Aurdal, og hva er kommunens totale utgifter knyttet til kommunelegeoppgavene?

Her er svaret vi mottok fra rådmannen:

Hei igjen Arne!

Som du selv nevner i mailen stilte Harald Liodden spørsmål vedrørende legetjenesten i kommunen i budsjettmøtet før jul. I arbeidet med videre utvikling av de kommunale tjenestene skal også sektor helse og omsorg gjennomføre flere prosesser og tilpassinger.

Jeg anser det som mest korrekt å svare på Lioddens spørsmål i en sak til kommunestyret hvor svaret på dette blir en del av en samlet sak for sektor Helse og Omsorg og ikke som en saksprosedering på hedalen.no.

Se utdrag av vedtatt budsjett nedenfor:

Samlet sett anslår vi at 287 av landets 422 kommuner, omtrent 7 av 10, subsidierer fastlegeordningen utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen). En mindre andel, 3 av 10 kommuner, subsidierer ikke. Subsidiering forekommer oftere blant mindre sentrale kommuner og mindre kommuner målt i folkemengde. Blant kommunene som subsidierer fastlegeordningen benytter majoriteten seg av gunstige avtaler om leie av praksislokaler og/eller utstyr til næringsdrivende (58 %), avtaler om disposisjon av kommunale støttefunksjoner eller annet helsepersonell (57 %) eller fastlønn (55 %).

Hedalen.no har utfordret de to fastlegene på Bagn til å kommentere denne artikkelen, men de har ikke svart på henvendelsen.