Minneord

Han Mekkel i Bråtåa reiste sin vei den 18. mai 2019. Han etterlater seg flere generasjoner – som er som han sjøl – sjølveste institusjonen her i Hedalen på det å få til "alt". Han ble 94 år.
 

Det var ikke en ting han Mekkel i Bråtåa ikke kunne reparere. Og etter ham er det så mange gode minner! Hvis "en generasjon" regnes som 30 år – har vi kjent han Mekkel i Bråtåa i over to generasjoner.
 

I våre tidligste minner er han på Posthuset. Han lagde de fineste seljefløytene til oss unga, og han spilte sjøl flere instrumenter – han kunne liksom alt. Synge viser for oss – gjorde han også.
 

Det var først og fremst Vidar Sandbeck med "Pengegalloppen", og spesielt var det "Menuett i mai". "Menuett i mai" ble for alltid vårens fineste sang for oss! Dette var i slutten av 50-årene.

Og så lagde han sprellemenn! Det var ikke "bruk og kast-kvalitet" – for det var skikkelige greier. Med røde og blå bukser og røde og blå skjorter.
 

De var så fine! Vi slet dem aldri ut, uansett hvor mye vi brukte dem. Men det var jo selvfølgelig i den tida da alt skulle spares på. Så vi sparte på sprellemennene våre. Og vi elsket dem.

Det ble i en tid sagt at hvis han Mekkel i Bråtåa hadde vært litt yngre – kunne han vært en kunstsmed. Men han levde litt tidligere enn da det ble in å drive med kunst. Han brukte i stedet kunnskapene sine til nyttig arbeid.
 

For det var ikke en ting han Mekkel i Bråtåa ikke kunne reparere. Det var alt fra traktorer til trillebårer – lysestaker og ekte  smijernsporter og mye mer.

Han Mekkel i Bråtåa hører med til våre beste og fineste barndomsminner.  Og hans mor – ho tanta Anna – var min gudmor. Bedre menneske finnes ikke.

Minnene om han Mekkel i Bråtåa – vil for alltid ligge våre hjerter nært.

Hilsen jentene på Posthuset

Kirsten og Solveig

v/Solveig