Nyttårskonsert i Begndalen kirke

Jul er som nevnt tradisjon, men det hender at også julesanger får nytt liv ved å bli presentert på en ny måte.

Første konsertnummer denne nyttårsaften var adventssalmen: « Opp, gledest alle, gledest no» med Ingvild og Anders. Opprinnelig er dette en vel 300 år gammel Kingo-salme. Elias Blix skrev nynorsk tekst i 1890, og melodien man da brukte er fra tidlig 1800-tall. Virkelig «slager» ble salmen for ti år siden da Odd Nordstoga ga den ny melodi og framførte den sammen med Sidsel Kyrkjebø.

Etter dette åpningsnummeret skiftet vi fra norsk til spansk. Ole tok plass ved flygelet og ga oss «Andaluzza». av Enrique Granados.

«Det hev ei rose sprunge» var første fellessang før Ole byttet over til trompet og spilte «Share my yoke» av Joy Webb sammen med Anders på orgel.

«Pie Jesu» har vi hørt mange ganger, og framføringa denne kvelden var virkelig et høydepunkt. Begnadalen kirke er en fantastisk bra konsertkirke, og Ingvild Støkken har en klokkeklar sopran som kler denne melodien.

Variasjonene var store og spennende. «Festmarch» av Mons Leidvin Takle er en virkelig festmarsj når kantor Anders framfører den slik som han ofte gjør, og slik han også gjorde denne kvelden.

I en meget tankevekkende andakt tok Signe utgangspunkt i det faktum at livet i blant stiller oss overfor valg, og at vi i blant blir presentert for oppgaver vi ikke fullt ut forstår rekkevidden av. Engelen stilte Josef overfor en slik oppgave, og Josef hans vesle familie måtte begynne sitt familieliv som flyktninger i Egypt før de igjen kunne vende heim og fortsette den gjerning Gud hadde bestemt dem til. Vi forstår ikke alltid Guds hensikt med de oppgaver vi får, men vi vet nok til å vite at Han er med oss.

Andakten var innrammet av to fellessalmer. Melodien til «Mitt hjerte alltid vanker» med tekst av Brorson er en norsk variant av en svensk folketone. «Gamleåret seig i hav» har tekst av Elias Blix og melodi av Ludvig Lindeman.

Blant kjente og kjære artister som forlot oss i 2019 var Anne Grethe Preus. Og for nå å bli litt personlig. Det er godt at musikk kan «hermetiseres», men en «live-framføring», gjerne i et heller trangt konsertlokale, blir noe helt annet.

Hver gang vi hører Anne Grethe Preus er vi tilbake til jazzlokalet «Stallen» i Horten, og en musikkopplevelse vi delte med delte med andre, for oss helt ukjente mennesker. Det høres ut som en overdrivelse, men noen stunder kan i grunnen ikke betales.

«Når himmelen faller ned» er en sterk tekst, og det er egentlig et lite vågestykke å framføre den fordi både tekst og melodi er så sterkt nyttet til Preus og hennes særegne stemme og måte å synge på. At Ingvild Støkken maktet å gi framføringa sitt eget stempel, kaller jeg en prestasjon.

Nest siste nummer var «The prayer» av David Foster, og så ble konserten avsluttet, nær sagt som seg hør og bør, med «O helga natt», denne gang i en meget bra instrumentalversjon med Ole på trompet og Anders på kirkeorgel.

Et tresifret antall tilhørere forlot Begnadalen kirke mer kulturelt beriket enn da vi kom. Noen av oss tok vegen over åsen til Hedalen og takker for at den var godt strødd. Andre dro nordover eller sørover E 16. En ting tror jeg vi har felles. Vi håper på og ser fram til ny nyttårskonsert i 2020.
 

Ingvild Støkken

Ole Fønhus

Signe Kvåle

Anders Løberg

Signe Kvåle, Ingvild Støkken, Ole Fønhus og Anders Løberg