En liten og sann historie fra virkeligheten for ganske nøyaktig 62 år siden

Da vi var på toppen av Liesjordet og skulle ake nedover – for minst 10. gang – falt søsteren min sammen over kjelken og holdt seg på hjertet og ropte: "Jeg dør! Jeg dør! Jeg får ikke puste! Jeg er blitt syk – hent ho mor! Fort deg før jeg dør!"

Hjertet galopperte ut av brystet på meg. Det suste i ørene og gråten hikstet i halsen og jeg kastet meg ned og rullet som en ball nedover jordet. Nederst på jordet var det ikke så god skare så der gikk jeg gjennom snøen. Jeg bad til Gud - "du må ikke la søsteren min dø! Hvis du lar søsteren min dø nå, så vil jeg aldri tro på deg mer!"

Jeg hikstet meg gjennom den høye snøen nederst på jordet til jeg nådde gjerdet. Og den vide ullbuksa som var oppbrukt av søsteren min fra før - var også ganske vid i bena. Så buksa hengte seg fast i piggtråden! "Kjære Gud - få meg løs ellers kan søsteren min dø! "Jeg reiv meg løs og hikstet og gråt. Jeg hadde ikke pust igjen da jeg med et brak ramlet inn i gangen hjemme og ropte på hjelp. "Hjelp !!! Storesøster dør!! Kom med en gang! Fort dere!"

Moren vår – som stod på kjøkkenet, kom farende ut og forkleet stod som et seil foran henne. Hun sprang ut og over veien. Og ropte: "Hallooo!!? " Hun var på vei oppover mot piggtrådgjerdet.

Og da hørte vi oppe fra toppen av Liesjordet en tynn og kjent stemme som ropte:

"Aprilsnarr!" Og der kom storesøsteren min susende nedover alene på kjelken vår.

Den kvelden måtte vi legge oss ekstra tidlig.
Solveiglie1@gmail.com
971 14 5390