Sist oppdatert: 01.03.2020 09:57

En liten skolehistorie – del 1
  SOLVEIG LIE

Det var en gang slik at Hedalen var delt i tre. Det var Ildjarnstad, Nerstad og Storruste skole. Og det var to postkontorer! Storruste poståpneri og Hedalen poståpneri.
 
Illustrasjonsbilde fra 1958. Foran fra venstre: Arne Flaten, Arne Sukke, Paula Heiene, lærer Harald Heiene, Synnøve Lia, Liv Arnhild Dokken, Ingeborg Lia, Gudmund Nordby, Ellen Marie Heiene, lærerinne Kristine Klemmetsrud, Per Harald Stugaard, Gerd Anne Lia
I midten: Ola Eivind Wangen, Olav Aaslie, Arvid Nordby, Reidun Lia, Oddny Marie Haugen, Astrid Månum, Oddmund Nordby, Halstein Heiene.
Bak: Terje Henry Aaslie, Odd Johan Kana, Alf Erik Skinningsrud, Arvid Berg, Gunnar Kana, Manfred Engebretsen

Alle unger som gikk på Ildjarnstad skole, kjente alle de som gikk på Ildjarnstad skole. Men ingen som gikk på Ildjarnstad skole kjente de som gikk på Nerstad og Storruste skole! Kanskje unntaket var midt i bygda. Omtrent der skolen ligger nå.

For da hadde mødrene våre på nordsida på seg grønne "husmorbunader" og de som bodde sør – på sørsida -der skolen ligger i dag- hadde på seg røde "husmorbunader". Og det gikk de i hver gang det var "husmormøter"!

Det var så lange avstander!

Men så hadde vi ikke bil heller. Vi syklet. Og gikk. Det var ingen som klagde på det. På Ildjarnstad skole var det et helt bibliotek i gangen fra første til andre etasje.

Så der var det en bok jeg absolutt skulle ha tak i. Den stod nesten øverst, og da må man vel klatre opp?

Det jeg husker, var at hele "biblioteket" ramlet ned over hele meg.
Jeg var så redd for å få kjeft fra læreren! Jeg tror kanskje ikke at jeg fikk det – men noen ganger fikk man kjeft fra læreren. Og det var ikke morsomt.

Kanskje det var på den tiden at unger bare var små voksne og ikke hadde noen som helst identitet.

Men det var nok også på den tiden at unger bare skulle tilpasse seg de voksnes verden.

Solveig Lie
solveiglie1@gmail.com
971 14 530