Årsmelding for Hedalen barne- og ungdomsskole

1         Elevene

1.1        Klasser og klasseinndeling

1. september 2001 var det 91 elever ved skolen (45 gutter og 46 jenter), mot 90 året før. Det er noe utskifting av elever, men elevtallet er svakt stigende. Årstrinnene varierer fra 4 – 15 elever. Barnetrinnet er firedelt, ungdomstrinnet valgte vi å fulldele – framfor å gi delingstimer.

1.2        Elevtal i klassene og fraværsprosent

1.3        Ressursinnsats / timebruk

Timetal totalt:       Årstimer totalt: 9668,  (Totalt 254,4 lærertimer ukentlig)                                            

Timar per klasse:                 1/2 klasse: 34 lærertimer, 3/4 klasse: 29 lærertimer + 14 assistenttimer, 5/6 klasse: 36 lærertimer, 7. klasse: 30 lærertimer, U-trinnet: Vi valgte å gi u-trinnet 30 timer pr klasse – ingen delingstimer selv om elevtallet ikke tilsa full deling.      

Timar per elev:                                   

1.4        Spesialundervisning / tilpassa opplæring

Timebruk og organisering. Det var i skoleåret ingen elever med enkeltvedtak fra kommunen om spesialundervisning. Det er fattet enkeltvedtak om assistenttimer til en elev ved skolen. Det er gitt opplæring i norsk for elever

2         Skolefritidsordning

Det har ikke vært SFO-ordning ved skolen dette året heller. 3 – 4 foreldre melder interesse.

3         Personale

3.1        Oversikt over personale

*Merknad: Stillingsprosent administrativt personale viser tidsressurs sett av til administrativt arbeid. Undervisningstida til rektor / undervisningsinspektør er tatt med under ”Pedagogisk personale.”

Assistent tilknyttet ordinær skoletid. Av det pedagogiske personalet var det en tilsatt i 53 % stilling uten godkjent utdanning.

3.2        Sjukefråvær og anna fråvær

Det har vært noen langtidsfravær ved skolen dette skoleåret, ellers er det lite sjukefravær blant personalet ved skolen. Det har vært en del fravær i forbindelse med kursing av lærere, og velferdspermisjoner.

3.3        Vikarordning / vikarbruk

Hedalen b/u – skole har ikke fast vikarordning lagt til rammetimetallet, men setter inn vikar ved fravær. Vikarbudsjettet holder så lenge det er en relativt stor andel av fraværet som er langtidsfravær og budsjettet også får en inntektsside. Andelen av lærere i full stilling er økende, noe som gjør at vi ofte må ty til ufaglærte vikarer.

3.4        Kompetanseutvikling, etter- og vidaretudanning

I tillegg har rektor deltatt på mye møtevirksomhet i forbindelse med forsøk om muntlig eksamen. En av lærerne var med på sensorskolering en dag.

3.5        Samarbeid med andre fagprofesjonar

Basisteam: samarbeid med barnevern, PP-kontor, helsesøster, psykisk helsearbeid – åpen omsorg. Har resultert i kurs for lærerne. (Se ovenfor). PP-tjenesten: samarbeid i form av kurs for hele personalet, miljøarbeid i klasser og om enkeltelever.

Skolen har samarbeidet med: Hedalen Helselag: FYSAK ordningen ved skolen. (Også fått stoler til gymsalen). Kappelanen i S-A: Opplegg omkring Julegudstjeneste og i forbindelse med konfirmasjon. Diverse arbeidsgivere i kommunen som har hatt elever utplassert.

4         Rådsorgana

Elevråd: Søknad om inneordning for u-trinnet. Juleball for ungdomstrinnet. Skolegensere. Uttalelse om nye ordensregler ved skolen. Innkjøp av baller til klassene.

FAU: Trafikksikkerhet – fri skoleskyss og lavere fartsgrenser. Avslutningstur for 10. klasse. Reglement for skolen. Investeringer i samfunnsdelen av skolebygget. Tilvalgsfag – entreprenørskap. Ny eksamensform muntlig. Bautahaugens 100 –års jubileum. Temakveld om rusmidler. Utvidelse av skoletida: Uttalelse fra FAU. Ellers har FAU vært engasjert i Lucia-fest, juletrefest, 17. mai og avslutningsfest for skolen.

SU: Budsjettkommentarer. Årsplan / virksomhetsplan. Reglement for skolen. Høring om utvidelse av timetall for småskolen.

5         Læremiddel og utstyr

Vi fikk oss kopimaskin ved juletider. Det ble nesten dekning innenfor skolens budsjett – blant annet på grunn av langtidssjukefravær. Ellers gikk inventarmidler med til et nytt fjernsyn og en benkslipemaskin. Av læremidler kjøpte vi inn ei stereolupe, en cd-spiller – og brukte resten av 2001-budsjettet på brukt datautstyr. Dette førte til at vi har fått flere maskiner inn på klasserommene i barneskolen. (Skolen har totalt budsjett på inventar, utstyr og læremidler på 29.000,-)

6         Skoleanlegget

Skolen har et ventilasjonsanlegg som fungerer meget godt. Vi har meget gode klasserom til småskolen – og rimelig gode til de øvrige elevene – selv om det er trangt og uhensiktsmessige inndelinger av rommene i u- og m- trinnene. Spesialrom til musikk, gym, KSH og Heimkunnskap fungerer godt, men her er ventilasjonen veldig dårlig, bortsett fra i gymsalen.

Vi har også veldig dårlige skapdører inne i sløydsalen. Dørene er blitt hengslet om så mange ganger at de ikke er mulig å reparere lenger. Vi rydder redskap inn i skap som ikke lar seg låse. Vi ønsker oss nye skapdører til sløyden!

Det er beklagelig at det heller ikke denne sommeren ble mulig å få gjort noe med garderobeanlegget i tilknytning til gymsalen – og da særlig dusjrommene. En renovering er høyst påkrevd. En ytterligere utsettelse vil bare medføre større renoveringsbehov – og større utgifter neste år. Vi ønsker oss avtrekk til maskiner i ”sløydsalen” plassert utenfor klasserommet – og tror ikke dette vil koste så mye.

Vi har dessverre heller ikke penger nok til å kjøpe inn nye gardiner til flere av rommene i denne fløyen. En av følgene av dårlig vedlikehold / dårlige skapdører / stygge gardiner er at det er vanskeligere å motivere elevene til å ta vare på denne delen av skolen. Dette er en veldig uheldig følge av lave vedlikeholdsbudsjetter.

Samarbeidsutvalget har bestemt i lokale ordensregler at inneskoordningen vi har for barnetrinnet også skal gjelde for ungdomstrinnet. Det er ikke skohyller i ungdomsskoleavdelingen – og elevene har heller ikke egne låsbare skap som er anbefalt at de skal ha. Vi mener dette er forutsetninger for at inneskoordningen skal kunne tre i kraft. Men vi mener også at elevene kan ha innesko hvis de får egne låsbare skap i ungdomsskolen. Da slipper vi både skohyller og låsbare skap. (Det er ikke spesielt god veggplass gangen i u-avdelingen vår)

7         Spesielle hendingar / aktivitetar
 

8         Opplæringa – satsingsområde

8.1        Oversikt over satsingsområde

Viser til skolens virksomhetsplan og referat fra planleggingsdag den 21. juni for mer detaljert oppsummering av virksomhetsplanen. Hovedsatsingsområde var ”samarbeid” og å skape vinn – vinn situasjoner.

8.2        Måloppnåing, fagleg og sosialt, forhold til nasjonalt vedtatte planar

For barnetrinnet er vi godt i siget med å gjennomføre tester / prøve når det gjelder lese- og skriveopplæringen. Dette brukes som hjelp i planlegging og gjennomføring av undervisning. Oppsummeringer, prøver og tester i andre fagområder på barnetrinnet blir også brukt. Ellers vil skolen minne om at målsettingene i generell del av læreplanen er vanskelige å måle resultat av. ”Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltagelse.”   (L 97 s 15)

På ungdomstrinnet er karakterene et måleredskap. De måler imidlertid bare en del av elevens læring, og skal kun si noe om i hvilket grad eleven har nådd målene i årsplanene i fagplandelen av L97. Jeg viser til karakteroversikt over. Standardiserte prøver brukes jevnlig – men disse prøvene er ikke først og fremst ment som et middel til å måle elevenes resultater – men er ment som et hjelpemiddel for lærer til å kunne legge opp undervisningen til elevene mer i tråd med elevenes behov. Det føres derfor ikke statistikker som er tilgjengelige for allmennheten over elevenes prestasjoner på prøver og ulike tester. Skolen regner heller ikke ut noen form for gjennomsnittskarakterer til eget bruk, bortsett fra den oversikten den enkelte lærer sitter med for sin klasse i sine fag. Avgangskarakterene i grunnskolen er heller ikke tilgjengelige for offentligheten, verken når det gjelder elevnivå, klasser eller skoler.

Generelt vil jeg med den oversikten jeg som rektor sitter inne med si at jeg mener elevene ved skolen totalt sett ligger bra an i forhold til nasjonalt vedtatte planer. Jeg mener likevel å ane en tendens i retning av at elevene faglig sett har ”spredt” seg noe mer enn tidligere. Resultatet i framtida kan bli flere 5’ere og 6’ere, men også flere 1’ere og 2’ere.  

8.2.1       Satsingsområde ”Miljøvern”.

Vi har ikke nådd målsettingene på dette området. Klasser og trinn har arbeidet med temaet – men vi kan gjerne bli flinkere til å fordele oppgaver mellom flere trinn/klasser. Samarbeid med VKR har vi ikke fått etablert. Vi samler inn melkekartonger, og matrester på småskoletrinnet, og har noe gjenbruk av papir.

Miljøvernarbeid i skolen skal først og fremst være med på å skape holdninger hos elevene.

8.2.2       Satsingsområde ”Samarbeid med lokalt næringsliv, lag og foreninger.”

Her har vi vært flinkere. Antallet elever som har valgt utplassering i yrkeslivet som praktisk prosjekt er økende. Samarbeidet med lokale lag og foreninger er også meget bra. Bautahaugen Samlinger, Hedalen Helselag, Hedalen Jeger og Fisk og ikke minst Vassfaret Lions har vært viktige samarbeidspartnere gjennom året.

8.2.3       Satsingsområde ”Samarbeid med Globalskolen”

Her faller for mye av arbeidet på enkeltlærer. Utfordringen blir å bli bedre i stand til å utnytte Globalskolen som en ressurs flere klasser kan dra nytte av, for eksempel ved å bruke ressurssider.

8.2.4       Satsingsområde ”Elevinspeksjoner”.

Her har vi ikke fått til noe særlig av det vi planla, først og fremst på grunn av tidsnød. Vi har imidlertid deltatt i ”Elevinspektørene” der elevene på ungdomstrinnet har fått gitt uttrykk for meninger om skole, skolearbeid, undervisning og undervisningsmetoder. Interessante tilbakemeldinger som det vil føre for langt å komme inn på her.

9         Utfordringer

9.1        Bygningsmessige utfordringer.

Den eldste delen av skolen trenger sårt til renoveringer på flere områder. Dette er behov som alltid er enkle å dokumentere. (Kom og se!) De direkte følgene av manglende vedlikehold er også ganske åpenbare – men de indirekte følgene er kanskje enda alvorligere. Elever som synes det er ubehagelig å dusje, eller synes det er stygt  på skolekjøkken eller i Kunst- og håndverksalene våre utvikler kanskje holdninger til enkelte fag og til skolegang og skole vi som kommune ikke er tjent med.

Vedtak i SU ved skolen aktualiserer elevskap i ungdomsskolen. (Se tidligere årsmeldinger).  

9.2        Undervisningen

Sør-Aurdal kommune har relativt sett gitt skolene prioritet når det gjelder undervisningen. God lærerdekning øker elevens mulighet til læring, og den personlige kontakten mellom lærer og elev er en viktig faktor for læring. Med stadig flere pålagte oppgaver blir kommuneøkonomien sterkere presset, og tradisjoner blir utfordret. Lærere og ledere i skolen har bidratt gjennom å godta avtaler som innebærer at en skal arbeide en undervisningstime mer hver uke pr årsverk. Den største utfordringen for skolesektoren blir etter mitt syn at Sør-Aurdal kommune klarer å opprettholde gode læringsmiljøer ved skolene. Den sikreste måten å få til dette på er etter mitt syn å unnlate å kutte ned antall årsverk i grunnskolen i kommunen.  

9.3        Drift

Det mest positive de siste par budsjettårene har vært at vi har fått beholde opprinnelig budsjett gjennom året. Dette gir en forutsigbar hverdag. Enkeltposter skal ikke kommenteres – men ”ordinære” driftsposter (tlf, lærebøker, kontor og annet materiell) har vært til å leve med.

·         Inventar / læremidler har måttet tåle store kutt de siste årene – og det merkes. Utstyr og inventar som er nedslitt må brukes ennå en stund. Mye av utstyret i gymsalen er nedslitt

·         Vi har lenge ønsket oss en bedre utnyttelse av telefonlinjene våre med en ny sentral. Men bare selve sentralen vil koste mer enn 3/4 av inventar og utstyr postene lagt sammen. Derfor må 12 lærere, 93 elever fortsatt klare seg med en telefon tilgjengelig i en ”kiosk” i gangen.

·         Pulter blir reparert og skiftet plate på, men stoler er det vanskeligere å få reparert. En tredel av elevene bør ha byttet stolene sine til andre og bedre typer.  

9.4        Personalet

ved skolen har hatt noe utskiftninger. Hovedinntrykket mitt er fortsatt meget positivt, og jeg tror i tillegg at den blandingen vi har av nyutdannede og eldre lærere ved skolen bidrar positivt til skoleutvikling. Jeg tror det kan bli en utfordring framover å beholde stabile lærerkrefter i kommunen. Da er utfordringen ikke bare å skape gode arbeidsplasser i skoleverket – men også å legge til rette for trivsel ellers i hverdagen, slik at nye folk liker seg så godt at de vil bygge og bo i kommunen vår.

Med hilsen

Arne Rønhovde

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |