Hedalen

Utdeling av Sør - Aurdal kommunes kulturpris for år 2000

- Ordfører Knut Torgersen sin tale

Det er i år den 22. gangen Sør-Aurdal kommunes kulturpris blir delt ut. Siden prisen ble delt ut for første gang i 1978, er det nå 14 enkeltpersoner og 8 organisasjoner som har fått prisen.

Formålet med utdeling av kulturprisen er å stimulere til økt innsats i kunst, kulturliv og miljøarbeid, og å gi en oppmuntring til de mange som er engasjert i slik virksomhet.

I retningslinjene for kulturprisen i Sør-Aurdal heter det:

Kulturprisen kan deles ut til enkeltpersoner som har gjort en særlig innsats i kunst og kulturliv i Sør-Aurdal. Prisen kan også deles ut til lag og foreninger.
Med kultur mener en også ungdoms- og idrettsarbeid.

Prisvinnerne

Vi har i år to prisvinnere. Det er to svært verdige prisvinnere, som fyller kriteriene til fulle for tildeling av prisen. De har gjort en fremragende innsats innen barne- og ungdomsarbeidet i Sør-Aurdal og vist et enestående engasjement. Det sprudler av liv rundt dem.

Det er en spesiell gleder for Sør-Aurdal kommune å i år kunne tildele prisen til to ungdommer. Levekårskomiteen har gjort enstemmig vedtak om at Sør-Aurdal kommunes kulturpris for år 2000 skal tildeles:

Cecilie Holter Næss og Cato Skimten Storengen.

Bakgrunn for tildeling av kulturprisen

Cecilie Holter Næss og Cato Skimten Storengen blir tildelt prisen for sitt store engasjementet og den innsatsen de har gjort for barn og unge i heimbygda. De har på tross av sin unge alder klart å rekke over utrolig mye, og har skapt stor interesse for dans og teater blant barn og unge. Dette får ringvirkninger for hele kommunen.

Sør-Aurdal kommune ønsker på denne måten å hedre dem med kulturprisen og få takke for det de har skapt gjennom sitt engasjement. Samtidig håper vi at prisen vil være til inspirasjon til å fortsette å stå på. Cecilie og Cato har vist en enestående evne til å få med seg mange på det de driver med. De har med stor glød stått i spissen for oppbygging av et godt danse- og teatermiljø blant barn og ungdom i hjembygda.

Samarbeid

I forbindelse med tusenårsskiftet fikk vi alle gleden av å se dem utfolde seg sammen. Det måtte bli suksess når Cato og Cecilie med sine talenter gikk sammen om å skape noe!

Ideen til et samarbeidsprosjekt, fikk Cecilie og Cato under Ungdommens Kulturmønstring i 1998. De lot tanken modne, og utover nyåret tok noe som skulle bli til et tre år langt samarbeid om storprosjektet ”Mot år 2000” form. Resultatet ble en historisk reise gjennom ulike tidsepoker i en forestilling med dans, sang, musikk og teater.

Prosjektet ”Mot år 2000” ble valgt ut til kommunens tusenårsprosjekt. Prosjektet ble i 1999 anerkjent av Tusenårsskiftet - Norge 2000 as med status som offisielt tusenårsprosjekt, og ble tildelt kr. 50 000 i støtte.

Cecilie og Cato har begge lagt ned en stor innsats for at dette skulle bli en realitet. Det ble mange turer hjem i helgene for å instruere og trene med Fossekallens Hed. ”Det er viktig å ha det gøy, og at alle spiller på lag”, uttalte de to i forbindelse med prosjektet.

Og i 1999 slo de til med sitt store tusenårsshow!

I løpet av forestillingen var over 40 unge og eldre på scena. Det hele startet i middelalderen, og endte opp i nåtiden med heftige latinamerikanske rytmer. I mellomtiden stoppet reisa opp både hos Jeppe på Bjerget og i Dovergubbens hall. Her fikk vi se Cato sin tolkning av Per Gynt, og den står ikke tilbake for noe som helst. En mer intens skildring av bukkerittet enn den vi fikk oppleve her for halvannet år siden, skal man lete lenge etter.

Gjennom tidsreisa fikk vi bevis for at Cecilie og Cato har mange strenger å spille på.

De kan få til utrolig mye sammen. Men de har også - hver for seg - gjort en innsats som det står stor respekt av.

Cecilie

Den røde tråden i Cecilie sitt liv er dansen. I russeomtalen hennes står det:

”Dansen og livet er omtrent en og samme ting for henne. På dansegulvet eller på scena ser du henne fra hennes aller beste side. Da glemmer hun alt annet.”

Denne omtalen kan nok alle som er til stede her i kveld skrive under på. Hun har en fantastisk utstråling. I tillegg til selv å utfolde seg gjennom dansen, har hun skapt et stort miljø for dans blant barn og unge i Hedalen som instruktør og leder av dansegruppa Fossekallens Hed.

Mona Næss, mor til Celilie, forteller at da de flyttet til Hedalen i 1991, spurte Cecilie; ”hva skal jeg gjøre med dansen?”. ”Ta den med deg på lasset”, svarte hun. Det gikk et lys opp for Cecilie, det var mulig. Og da var det greit. Samme året startet hun, som 14-åring, trening med en gruppe i sin 9. klasse. Og følgende vår stod ni elever på scenen, instruktør og korreograf var Cecilie. Dette var startskuddet for dansegruppa ”Fossekallens Hed”. Gruppa vokste fort, flere og flere medlemmer kom til, totalt ca. 250 på disse årene. Før Cecilie flyttet til Gran Canaria i høst, hadde gruppa 65 medlemmer i alderen 4-26 år.

15 år gammel, flyttet Cecilie på hybel på Fagernes. Siden den tid har hun reist hjem i helgene for å instruere Fossekallens Hed. Etter videregående skole, bar turen til Sunnhordaland folkehøgskole, der hun gikk på danselinja. Året etter gikk turen til Oslo, med årsstudium ved Spin Off Dansestudio. Og i 1997 kom Cecilie inn ved Den Norske Balletthøgskole i Oslo. Dette var en stor prestasjon, når det kun ble tatt inn 27 elever ved skolen, og det er opptak hvert tredje år. I vår var Cecilie ferdig utdannet dansepedagog fra balletthøyskolen. Og under hele studietiden fortsatte hun å reise hjem i helgene for å trene dansegruppa. Hun hadde nå vært leder Fossekallens Hed i ni år. Og gruppa har hele tiden fått glede av de nye dansekunnskapene hun tilegnet seg.

”Poenget med dansinga vår, er å lære deltakerne til å stå på en scene, at de lærer å slippe seg løs og at ungdommen skal ha noe å drive med”, uttalte Cecilie i et intervju i 1995.

Dette målet har Cecilie nådd til fulle med dansegruppa Fossekallens Hed.

Årsaken til suksessen ligger nok i at Cecilie her fant et konseptet som er midt i blinken for barn og ungdom. Gruppa fikk etter hvert et barneparti og et ungdomsparti, og Cecilie fikk hjelp av erfarne fossekaller til å instruere. Cecilie er selv en dyktig inspirator og administrator, noe resultatene vitner om.

Fossekallens Hed har deltatt i Ungdommens Kulturmønstring regionalt for Valdres hele seks ganger. De har flere ganger gått videre til Fylkesmønstring på Lillehammer. Og to ganger, i 1995 og 1997, gikk medlemmer fra gruppa helt til Landsmønstringen i Trondheim. I fjor hadde Cecilie med seg ikke mindre enn 50 barn og unge på scena i kulturhuset på Fagernes under den regionale mønstringa. Dette er imponerende!

Gjennom avisoppslag har vi helt siden 1994 sett det bli slått fast gjentatte ganger at ”det svinger i Hedalen”! Og det er det ingen tvil om.

Street-dance, ballett, ”hip hop” og en rekke andre danser står på programmet når en rytmefast Cecilie i spissen for 50 fossekaller inviterer til show. Fossekallens Hed har hatt utallige oppvisninger og invitert til fantastiske danseshow med fullsatt sal på hjemmebane i Hedalen. Etter hvert har gruppa også fått flere oppdrag under større arrangementer både innenfor og utenfor kommunen, som da de i 1995 danset i bakken under Norgesmesterskapet i snow-board i Aurdal, de har danset på Sør-Aurdal marken, Nes-marken, årsmøte i skogeierlag, i Vassfaret, og på skolen for å nevne noe.

Det foreløpige høgdepunktet i en strålende dansekarriere oppnådde Cecilie, da hun i 1998 gikk helt til topps og ble Norgesmester i diskodans, der over 20 000 ungdommer deltok på landsbasis!

Jenta sprudler over av morsomme initiativ, som hun er en mester i å gjennomføre.

Cecilie Holter Næss sitt enestående engasjement er etter hvert blitt lagt merke til langt utover bygdas grenser. I 1995 ble Cecilie, 19 år gammel, tildelt årets ”Innsatspris” for Hedmark og Oppland. Cecilie fikk prisen for sitt arbeid med bl.a. å bygge opp den suksessrike dansegruppa ”Fossekallens Hed” i hjembygda. Hun er den yngste som noen gang har fått denne prisen. I 1997 fikk hun ”Avisa Valdres Ungdoms kulturpris” for sitt arbeid for barn og unge. Og i 1999 ble hun tildelt ”Nasjonal ildsjelpris” for arbeid med barn og unge i distriktsnorge. Det Kongelige selskap for Norges Vel og Kommunaldepartementet delte ut prisen.

Så nå er det bare på tide at Cecilie blir tildelt Sør-Aurdal kommunes kulturpris for sitt enestående engasjement på hjemmebane her i Hedalen.

Cato

Cato Skimten Storengen har trådt sine barnesko i Hedalen. Siden 1994 har han vært et aktivt medlem i teatergruppa til Hedalen Ungdomslag. Her har skuespilleren i han fått utfolde seg.

Hver 17. mai og 4. juledag har de spilt revyer, farser og barnespill for sambygdingene.

Lokalt har Cato et omfattende rulleblad. Han har bl.a. vært med i oppsetning av ”Karius og baktus”, ”Dyrene i Hakkebakkeskogen”, ”Trollmannen fra Oz”, ”Putti Plutti Pott” og ”Den flygende jomfru”, for å nevne noe.

Cato har som amatørskuespiller høstet lovende kritikker for tolkning av de ulike rollene han har hatt siden han for første gang stod på scenen som 13-åring. Cato har mange sterke sider som skuespiller, med en utrolig mimikk, evne til innlevelse, og han har sangstemme!

Catos fremtidsdrøm har hele tiden vært å bli skulespiller.

Teaterinteressen førte han i 1996 til Tranberg videregående skole på Gjøvik, der han gikk på dramalinja. Cato har hele tiden vært aktiv i teaterlivet, både på hjemmebane i Hedalen og utenfor bygda. Han har etter hvert fått prøve seg større scener. Mens han gikk på Gjøvik, var han med Gjøvik Teater og satte opp Evert Taube, og han spilte under Ibsen-festivalen.

Denne tiden ble det også mange turer hjem i helgene for å trene med Fossekallens Hed og arbeid med tusenårsprosjektet ”Mot år 2000”.

Det finnes unge personer med et talent som de har fått utviklet gjennom amatørteater og påfølgende utdanning, samt anledning til å hente impulser fra daglig jobb nær scenen i et fast teater. Hedalen har sin Cato Skimten Storengen.

Fra Gjøvik, gikk turen i fjor høst til Oslo og ABC Teateret, der han jobbet som salgskonsulent med markedsføring og billettsalg.

Et par ganger i uka pendlet Cato hjem fra hovedstaden for å være med amatøretateret i Hedalen å trene på oppsetningen av ”Putti Plutti Pott”. Og med han var en sprudlende onkel Per på plass i hovedrollen. I desember ble det hele fem forestillinger med til sammen rundt 800 besøkende. Det var flott med alle barna som var med i showet, helt fra 6-års alder og oppover.

Før denne oppsetningen var i havn, var Cato og revygruppa Sidste Utvei allerede gang med neste prosjekt. Nå skulle det bli ungkarsrevy. Og gruppa presenterte i tre omganger sin elleville forestilling ”2000 år – og fortsatt ungkar” i løpet av påska til fulle hus og stormende jubel.

Karin Skimten, mor til Cato, kan fortelle at han har helt fra han var en liten hatt en skuespiller i magen. Så det var en stor drøm som gikk i oppfyllelse, da han i høst kom inn ved Norges Teaterhøyskole i Oslo. Dette er en stor prestasjon, når det er over 550 søkere til 10 plasser. Etter opptaksprøvene, gikk han strake vegen inn. Vi må få gratulere Cato med at han, som 19-åring, klarte å komme gjennom dette trange nåløyet.

Teater er livet for Cato. I januar i år uttalte han at nyttårsønsket hans var å bli skuespiller på heltid. Cato har nå tatt det første store skrittet mot realisering av drømmen; å bli skuespiller.

Avslutning

Hedalen er ei bygd det er godt å vokse opp i for barn og unge. Bygda klarer å støtte opp om og fostre frem det kreative i unge mennesker. Folk i bygda er positive og støtter opp om det som arrangeres. Dette ser vi ikke minst her i kveld.

Det er to svært aktive ungdommer med klare mål, og evne til å stå på for å realisere sine drømmer, som i dag blir tildelt kulturprisen.

Kommunen har mye å takke Cecilie Holter Næss og Cato Skimten Storengen for, som har vist et enestående engasjement for barn og unge i hjembygda. Det står respekt av det dere her har klart å skape.

Vi håper at denne prisen vil gi dere lyst og inspirasjon til å stå på videre med fortsatt engasjement for barn og ungdom. Dere ønskes samtidig lykke til videre med egen karriere. Vi vet at det er tre krevende år Cato nå går inn i ved Norges Teaterhøyskole, som vil måtte oppta det meste av tida hans. Cecilie er også kommet til en tid der hun må tenke på egen karriere, men vi vet at dansen vil hele tiden være en del av henne. Så det blir nok mange barn og unge i tiden fremover også som vil få glede av hennes engasjement.

Vi gleder oss til å følge dere videre.

Da Cecilie Holter Næss for tiden oppholder seg på de mer sydlige breddegrader, vil jeg be Cato Skimten Storengen om å komme frem å ta i mot kulturprisen for dere begge.

Gratulerer med kulturprisen, og lykke til videre!

Dette sa ordføreren. Og så kom overraskelsen, Cecilie var på plass!

| Bildereportasje fra pristildelinga |

Nettsideansvar: | Arne Heimestøl |