På Hølersetra

De omlag 90 pilegrimene kom fram til Hølersetra kl. 19.30. lørdag kveld. Her møtte vi mange andre som vil være med på det som skulle skje denne kvelden.

Teltplass ble det til alle som ville overnatte, og suppa som ble varmet på åpen ild, smakte fortreffelig.

Det var nydelig vær, og vi fikk være med på både skjemt og alvor i programmet som fulgte.

Samling om kvelden

Arne Erik Fønhus ønsket oss velkommen til Hølersæterbygda. Gjennom sagn, musikk, tekster av Mikkjel Fønhus, historiske fakta og tidsbilder fikk vi et innblikk i liv og levned i denne bygda opp gjennom de siste hundreåra.

I bygda var det fire husmannsplasser. Storgarden vi nå var kommet til, lå midt i ferdselsveien mellom Reinli og Hedalen. I bygda dyrka man korn, drev med jakt og fiske og litt handel.

Utover 1800-tallet begynte mye av ferdselen å gå etter elva i Begnadalen. Da ble Hølerseterbygda liggende mer avsides. Siste oppsitter i Hølersætergrenda flytta fra bygda i 1901.

Det fortelles

Hundre år eller mer etter Svartedauen kom en jeger på ski over Svartsæteråsen. Han satte utover hallet mot Hølera, og der mitt i granskogen går han like på et gammelt, falleferdig hus. 

Han spenner skien av og går inn. Der i storkjøkkenet finner han 13 beinrangel sittende rundt bordet, ved enden et stor og et mindre, dette var antagelig husbondsfolket. Nedover langs bordet sitter skjelletter etter barn og voksne personer.

Da sotten kom til bygda og folk ble syke, hadde de satt seg til bords for å dø. Jegeren bygde oppatt garden og tok resten av de tidligere bebygger ned til Ulekjørka på Bagn for å begrave dem i vigd jord. 

Etter dette ble det mye ufred ved Ulekjøra, Hølerseterfolket gikk igjen etter seg og skapte mye uhygge. Det hele endte med at Hølerseterfolket dro ned til Bagn og hentet resten for å gravlegge dem under golvet i den gamle Hølerseterbygningen. Da ble det fred ved Ulekjørka. 

Hunder 

Når man levde så tett opp i villmarken som her, var kampen for å beskytte seg mot rovdyr en del av hverdagen. En var kjent for å ha så kloke og gode hunder i Hølersætera. Flere av disse ble legendariske for sine meritter. Spesielt går det mange sagn og historier om Berføtt og Bamse. De var gode gjeterhunder  berømte for sine jaktegenskaper.

Hundene i Hølersetra ble blant annet brukt til å gå med beskjeder i husmansplassene når dette trengtes.  Når de skulle jage ulv og bjørn, gikk disse med halsband med lange pigger slik at udyra ikke kunne byte eller så over nakken. Et slik halsband fra Hølersetra kan en se på Bagn Bygdesamling.

Personligheter

Det går sagn og historier om mange originaler i Hølersetra . Fille-Tomas og Tulle Kari er eksempler på slike.

Kanskje var Hølerseterbygda et fristed for folk som ikke fant seg vel til rette i et større bygdesamfunn.

Tulle Kari var født i 1790. Då foreldra skulle til Bagn og kristne henne, hadde de tatt seg en dram om morgenen og hadde glemt å å vigsle og lese over jenteungen. De underjordiske fikk dermed sjansen til å bytte ho med en av sine egne. 

Kari vokste opp i bygda. Hun sa aldri noe, gjorde aldri noe, men satt bare i peisen. Hun åt derimot det dobbelte av alle andre og ble etter hvert så stor og tung at ingen kunne flytte henne. Kari døde sittende i peisen bare 29 år gammel,

Fille Tomas- eller Fiske Tomas som han også ble kalt, var opprinnelig fra en liten plass under Steinsetra. Han var nok litt spesiell og hadde blant annet problemer å slippe opp for presten.

Han kom et Hølersetra som gjeter – men var nok ikke så svært interessert i å arbeide. Om sommeren fisket han. Vinterstid ble det gjerne snarefangst.

Han hadde sine primitive steinhytter både ved Hølervatnet og andre steder, Men hovedtilholdsted i Hølersetra.

Hulder

Det går mange sagn og historier om hulder og spøkerier i Hølersetra. Et av dem er slik:

Tulle Kari hadde huldefolket ved Kringeltjernet bytte til seg som før fortalt. Så ein dag driv mannen i Hølersetra å flidde en gard i skogkanten. Da plutselig sto det en blåkledd huldrekall ved siden av ham. Han ville be bonden og kona i huldrebrylupp dagen etterpå. Hølerseterbonden torde ikke si ja til invitasjonen i frykt for å bli haugtatt.

Dagen etterpå kom et et flott brudefølge inn på tunet i Hølersetra med de fineste hester og spellemenn. Brura var ei vakker huldrejente med det mest praktfulle brudesølv. Haugakallen red først i følge. De stoppet opp på tunet. Huldrekallen sa at han syntes det var synd at Hølerseterfolket ikke ville følge sin egen datter til vielse i Ulekjørka. Dere skal vite at vi er like ofte der som dere er, sa han.