Det varme lyset
KNUT LUNDBY
Jeg fikk være med da Underveis-helgen i Sør-Aurdal ble avsluttet ved stavkirken i Hedalen. Det var stort.
«Synd det ikke framføres flere ganger når det er lagt så mye arbeid i det», sa en. Men dette kunne
bare gjøres en gang nå.
For visst var det skuespill. Men det var noe mer: Vi som deltok, enten i bestemte roller eller som tilskuere,
fornyet rotfestet i denne flotte bygda med den gamle kirken.
Slik var det sikkert for folk i resten av kommunen også, under denne 2000-årsfeiringen. Men min opplevelse av dette, er knyttet til Hedalen.
Her foldet fargerik oppfinnsomhet seg ut, i «tida» sin velfortalte linje. Dette var den levende folkekirken, flettet inn i det levde
livets slit og gleder. Hva folk i denne bygda klarer å få til!
Men
lyssettingen sørget Vårherre for!
Avslutningen foran inngangen til den tjærebrune kirken, fant
sted da sola sto rett på, lavt på
himmelen.
Det var det varme lyset. Det skinte gyldent i relikvieskrinet da det ble båret ut. Og Kjell prest lyste velsignelsen:
«Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg
nådig.»
|