|
|
 |
|
Spor av kirke- og folkeliv i Sør-Aurdal gjennom 900 år |
|
-
Middagsbønn
Pilegrimsvandringa
På Hølersetra
Søndag i Hedalen
Middagsbønn i Reinli stavkirke
Klokka 12.00. var det middagsbønn i Reinli stavkirke.
Omtrent 250 mennesker var samlet ved kirka denne dagen, så alle fikk ikke
plass inne. 
De som stod ute, kunne følge middagsbønnen over høyttalere.
Denne dagen hadde bygda fått besøk av to dominikanerbrødre, Arne Fjell og Arnfinn Haram. Disse deltok i gudstjenesten.
Trond Bråthen og Sør-Aurdalkoret ledet sangen.
Preken
Kjell prest holdt preken over Joh. 14, 1 - 6.
 «La
ikke hjerte bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min fars
hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For
jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og
har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»Tomas sider til ham: «Herre, vi bet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» |
Disippelen Tomas var redd han ikke skulle finne veien. Kanskje syntes han Jesus tok det litt for lettvint da han sa
– dere vet veien dit jeg går. Nei, Tomas var usikker på den veien Jesus snakket om, det gjaldt jo noe så stort og viktig som veien til hans himmelske Fars hus, huset med de mange rom.
Det er ikke bare Tomas som er usikker på disse store og viktige spørsmålene i livet
– veien til Gud, veien til
Himmelen. Fortsatt er det mange som spør, som undrer seg, som leter etter Gud.
Vi vet veien til Hedalen kirke. Vi skal gå på stier hvor folk har ferdes, siden middelalderen. Her gikk også pilegrimer.
Pilegrimer hadde et bestemt reiseutstyr. Det var hatten og kappen som skulle verne mot vær og vind, det var staven som skulle være en støtte på veien og det var vesken. Og vesken skulle helst være liten, for en pilegrim skulle øve seg i å klare seg med lite.
De fleste av oss som skal gå til Hedalen får hjelp med den tunge sekken. En bil frakter for oss sovepose og telt og alt det tunge. Tenk om alle byrdene i livet hadde vært like lett å bli kvitt som det å sende dem bort med en bil.
«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg». Disippelen Tomas fikk en adresse å gå til med sine byrder. Tro på Gud og tro på meg. Den adressen finnes fortsatt. Vi går i pilegrimers fotspor, og du inviteres til selv å bli en pilegrim.
I vårt livs reiseveske samler vi med oss både gode og vonde opplevelser. Vi drar med oss tyngden av våre synder og nederlag.
«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg» - det er Jesu stemme til oss som er underveis gjennom livet. Fra vugge til grav går livsreisa for oss alle. Finner vi fram?
Disippelen Tomas visste ikke veien, og fikk dette svaret at Jesus: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten meg».
«Tomas – hold deg til meg» – det er hva Jesus prøver å si. Tro på Gud og tro på meg. Den som holder seg til meg skal finne min himmelske Fars hus, huset med de mange rom.
Pilegrimenes reiseveske skulle ikke ha noen lås. Veska måtte være lett å åpne
- lett å åpne for å ta imot når noen ville gi ham noe. Lett å åpne for å dele med andre av det en selv hadde.
Så får vi som skal gå til Hedalen, tenke på at vi denne helgen skal ha veskene våre åpne. Dele ikke bare saltpølse og kaffe, men deler noe av det vi bærer på
vår livs reiseveske. Dele både godt og vondt med dem vi går sammen med. Dele tanker, dele tro, dele lengsler.
Vi er ikke bare underveis gjennom livet, fra vugge til grav. Vi er også underveis i livet. Vi forandrer oss med årene, vi bærer på lengsler vi prøver ut, vi søker etter godhet og kjærlighet.
For mange av oss rettes våre lengsler mot Jesus Kristus. Han som svarte han som lette etter veien:
«Jeg er veien, sannheten og livet.»
Jesus Kristus vil dele sitt liv med deg. Du kan dele ditt liv med ham. For han er på leting etter alle som leter etter Gud. Jesus Kristus er her for å dele sitt liv med deg.