På Hølersetra

Felemusikk kommer til. Folk drar seg inntil. Noen med hallingdrakter, ellers i antrekk fra 1800-tallet. Noen med flasker. 

Noen danser. Noen ser på og handler hest eller kanskje sau? Da kommer en fillete, gjerne skjeggete kar ravende mot festplassen. Svær kniv i neven. Hujer!


Ei av jentene skriker i: -Å bære og trøste, der kjem'n Hans Trefothaugen!

Jente 1: – Han gærningen frå Beindal'n?

Jente 2: – Ja, nå bli det leven her!

Jente 1 (drar i ei anna som danser): – Pass deg nå, Sigrid! Han va etter deg, sist, veit du!

Dansekavaleren: –  Og han kan berre passe seg. – Je ska nok ta'n, je!

Hans hujer og ypper seg mot disse på danseplassen. Kruker, kanskje drikker av flaska og vifter med kniven. Nærmer seg jenta som danser. Da flyr kavaleren på Hans og det blir slagsmål, velter overende. Jentene skriker og klumper seg sammen. De andre karene flokker seg rundt dem og skriker.

Folket: – Ta'n Hans nå! Dra te'n! Visn åkken som e sprekest, nå, Jesper! Da drar Hans kniven og hogger. Stygg skrik fra han som ligger nede.Han stakk'n! 
Han drap han Jesper fraå Ådal'n! Han ha drepe'n!

Alle stimler rundt den skadde. Hans springer, hopper over gjerdet og til skogs. Jesper løftes opp, noen prøver å tulle plagg o. l. rundt han. Jentene gråter.

Folket: – Men hå vart det tå'n?  Han rømde. Sjå, der e'n oppi skogkanten! Kom, så tek vi'n att! Og da ska'n jammen få!

Noen karer springer etter han.

Fela spiller saktmodig, mens de som er igjen tar seg av Jesper og bærer han bort.

Da kommer lensmannen i egen høye person, helst med noe uniformsaktig, inn på festplassen. Det blir stille blant folka, de stirrer forskrekket.

Folket: – Sjå, der kjem lensmann!

Lensmannen kremter, ser utover forsamlinga: –  Jeg er lensmannen uti Søndre Ourdal og det min oppgave å holde ro og orden i denne bygd. Nu ser det ut til at jeg kom nettopp i rette øyeblikk. Jeg har lenge holdt øye med denne Hedalsmessa både ve Jonsok og Mikkelsmess og nu har dere gått for langt. Skal tro om det ikke denne gangen gikk et liv tapt her på kirkevangen? Men hvor blev det av denne Hans Trefothaugen? Jeg kjente ham igjen, det er ikke første gangen han har laget uro!

Folket: – Han flaug oppover lia her og'n Johan og'n gul flaug ette. Deie så freske dei at dei tek'n nok att!

Lensmannen: – La oss håpe det. Jeg er redd at tukthuset venter på Hans Treforhaugen nu. Dessuten må jeg få meddele at sognepresten i Søndre Ourdal prestegjeld og jeg nylig har besluttet, med øyeblikkelig virkning, at det heretter blir forbudt med de såkalte Hedalsmesser. Vi kan ikke godta slik ugudelig levnet i nærheten av Guds hus. Det blir heretter ikke anledning til drikking, dans og hor på dette sted i forbindelse med messene.

En av karene: – Ska vi itte få løv å va her lenger, meiner du lensmann?

Lensmannen: – Jo, dere skal få gå hit for å høre Guds ord og be om syndenes forlatelse, men ikke noe mer. Og ungdommene fra Hallingdal og Ådal får holde seg til sine egne bygder og gå i kirken der. De har ikke noe her i Hedalen å gjøre. Pakk nu sammen og forsvinn herfra, alle unntatt de vernepliktige soldater. De skal øyeblikkelig sette i gang og finne igjen dette forferdelige mennesket som heter Hans Trefothaugen.