• Startsida

• Pilegrimen

• Utbygging

• Middagsbønn

• Pilegrimspass

Pilegrimsvandringa

• Vandringa

• Flere bilder

• Samling

• Avslutning

Søndag i Hedalen

• Spelet – 1. scene

• Spelet – 2. scene

• Spelet – 3. scene

• Spelet – 4. scene

• Spelet – 5. scene

• Spelet – 6. scene

• Kveldssang

• Det varme lyset

Kirka trenger vedlikehold

Etter ei tid ble det behov for vedlikehold av Reinli stavkirke. Fra Aurdal kom sognepresten på besøk med følgende budskap til menigheten i Reinli:

«Jeg, sira Tor, sogneprest uti Ourdal prestegjeld, har en meget viktig bekjentgjørelse for almuen. Kirken her i bygden har nu stått i mange år og er bleven meget trang, da befolkningen har vokset seg stor de siste årene. 

Jeg befaler eder derfor efter bedste evne, at give eders skjerv til Guds hus her i Reinlid. Det må bygges en apsis, en bue, der det hellige alter skal stå. Kirken mangler ennu våpenganger, hvilket jeg befaler eder å bygge nu. Bjelker under gulvet må skiftes ut. Muligens må hele kirken tas ned for at lykkes med dette.»

Dette budskapet vakte ikke særlig begeistring, og menigheten spør
hvordan det hele skal gjøres. Her vet sognepresten råd:

«Alle som har mer jordisk gods enn de trenger, må yte sin skjerv, for at sikre sig en plass i Himmelen. 

Gårdene Bøen, Høve, Kvål og Fremgården giver hver verdien af en ku til kirken. Dalerne kan leveres hos mig, som bor på Vesterheim når jeg oppholder meg her i bygden. 

Alle som er i besittelse av skog, må hugge av sitt bedste tømmer og gi til kirken. Knut Embreksønn Skinnrud, Mikkel Olsen Navrud og Halvor Knutsønn Fremgård skal stå for utbedringen. Må Gud velsigne dette arbeid i Reinlid!»

Mørke sider fra kirkas historie ble og tatt fram i dette tablået. I gapestokken stod ei kvinne. Hun ble latterliggjort av andre i menigheten. Sira Tord er ikke nådig:

«Og en ting til. Jeg, sira Tord ber menigheten vise sin ringeakt for denne ynkelige kvinde som i dag står i gapestokk. Hun har med viden og vilje påført husbonden, i hvis hus hun tjente, en skrøpelig helse ved trollskap! 

I fjor, ved vinterdag, like etter husbondens bryllup, la hun en pose med negler, hår og aske i dennes seng. Hun har senere innrømmet at hun gjorde dette for at hevne sig, og husbonden har været syk siden. Sådanne kvinner, som er besatt av vonde makter og trollskap, hører ikke Guds rike til. Vis hende eders ringeakt når I går ut herfra.»
 

Bonden Arnstein trer nå fram:

«Så langt som vi makter skal vi gjøre det du befaler oss, sira Tord. Men jeg er redd det blir hardt for oss. I takknemmelighet for den omhu presten viser for vår kirke vil vi foreslå når han forlater verden at han skal få hvile under kirkegulvet.  Store nagler i gulvet skal vise etterslekta hvor de jordiske levninger av den store sira Tord hviler. Det er det største åre vi kan vise deg, sira Tord.»
 

Dette tablået ble avsluttet med at pilegrimen inviterer medvandre til å gå mot Hedalen. Med på veien får de skaldens hilsen:

«I bot og med bøn vil dei vandre, 
med berre føter og slunkne magar. 
På fjell og myrer og kvasse steinar 
til Hedal' n kyrkje der langt i sør.
Der heng madonna'n med milde andlet 
og helsar alle som kjem inn der. 
Ein relikvie, eit fagert skrin 
gjev lækedom for såre sinn. 
Ein pilegrim skulle alle vera! 
I lengtande hjarto er vi likevel med. 
Vi seier dykk alle med vandringsstaven: 
Må ferda bli god og hugen glad!»