Fossekallens 10 år

Tekst:  Mona Strandbråten

Lørdag var det forestilling på Hedalen Skole. Fossekallen Hed markerte sitt 10 års jubileum med en flott forestilling. Her var over 40 aktører fra 3 år og oppover med og gav sitt bidrag.

Danserne fra Fossekallen Hed fremførte både gamle og nye nummer. Flashdance,  Grease, Fossekattene, Krigen og Riverdance var noe av det vi fikk se. Barna fra 3-6 år hadde sin egen barnemix med sang og dans.  Alle aktørene avslutte så med sangen ”Et barn er et lite menneske”. 

Konferansier Arnstein Ramstad flettet det hele sammen og gjorde en glimrende jobb med mye moro og skjemt, men også noe alvor.  

”Alice Sweeper” m/venner ( Kim Ole, Arnstein, Leif Erik og Egil) debuterte med en hyllest til Fossekallen Hed med sangen ”Sweet Child of mine (Guns `n Roses). De var utrolig gode!!! 

Lars Elsrud  og Cato Skimten Storengen fremførte  talen til Fossekallens tidligere leder i nesten 10 år Cecilie Næss.

Ord fra Cecilie Næss til medlemmene i Fossekallens Hed og alle som hjalp oss
10-års jubileet år 2001

GRATULERER MED 10-ÅRS JUBILEET, FOSSEKALLER!

Det er litt rart å sette tanker i ord, på et ark, når jeg føler at jeg skulle har vært hos dere i dag. Jobben min på Gran Canaria gjør det umulig å være til stede akkurat nå. Men, jeg forsikrer dere om at mine tanker er hos dere denne ettermiddagen – i Hedalen hvor jeg jobbet sammen med dere i nesten 10 år.

Takk til dere alle som gjorde Fossekallen mulig. Jeg tror hele bygda er med meg når jeg retter en spesiell takk til dere to som fortsatte som ledere: Ingunn Kana og Maria Ann Klemmetsrud. Dere bidro til at Fossekallens Hed kan være til glede for barn- og ungdom også i framtida.

I disse tider når de legger ned både det ene og det andre, det siste helsestasjon tenker jeg på at unger kommer til hele tida. Ingen kan stoppe den framdrifta. Under Ungdommens Kulturmønstring i Fagernes skulle ikke gruppene være så store, men Fossekallen tro til og stilte med 55 barn- og ungdommer i ett innslag i år 2000.

Når jeg ser tilbake på Ungdommens kulturmønstring i Valdres gjennom årene er det nettopp Hedalen som har stilt med flest barn- og ungdommer i mønstringene, derfor synes jeg det er ekstra merkelig at Helsestasjon legges ned i bygda. Flere av de tidligere medlemmene har etablert familie og også deres barn danser nå i Fossekallens Hed. I framtida tror jeg også det blir mange nye Fossekaller. I åras løp har mer enn 300 barn- og ungdom vært innom og vært medlem i Fossekallens Hed.

Men, når jeg nå bor langt fra Hedalen er jeg jo inne og titter på Hedalssida. Sist vinter var veldig snørik, og bygda hadde hyppige strømavbrudd. Jeg leste da en artig epistel: Da TV ble svart og stearinlysene kom på bordet oppdaget en kar plutselig hvor pen kona var! – Og nå som strømmen har blitt så dyr, og stearinlysene stadig er på tilbud kan det jo hende at helsestasjonen må åpne igjen!

Det er rart å tenke på at Fossekallens Hed har 10-års jubileum. Mye har vi opplevd og mange var med oss.. Det har faktisk vært opptil 100 mennesker, store og små, som har vært engasjert under enkelte av våre forestillinger.
Jeg startet i 9.klasse på Hedalen skole i 1991. Danseglad som jeg er tok jeg med dansen på flyttelasset fra Svelvik. – Og samme året stod de første Fossekallene på scenene for første gang.

Disse var: Angjerd Breen Aspholt, Jeanette Brenden Hansen, Bente Brenden, Mona Strømmen, Bente Bruskerud, Anne Skinningsrud, Meret Ruud, Solvår Ellefsen og Cecilie Næss. Av en eller annen grunn var ikke Hilde Ruud med på denne første sceneopptreden, men hun representerte gruppa sterkt med sine ablegøyer under Ungdommens Kulturmønstring en tid senere. Etter vår første sceneopptreden strømmet folk til treninga vår: - De ville være med!

Ingen av dere som var med er glemt. Alle var dere med på å gi Fossekallens Hed et ansikt både heime og ute. Allikevel vil jeg nevne en liten gutt som kom på treninga. Alle husker vel  den lille gutten med altfor stor skjorte og capsen ”bak – fram” der han holdt ut hele dansen etter plata ”Scat man” (uttale: scæt mæn). Thomas Vestrom ble med oss alle årene framover, og danse – Ja det kunne han! - Og, mange flere gutter kom med etter hvert.

Navnet Fossekallens Hed betyr Fossekallen Hedalen. Navnet ble til da jeg så en liten fugl som stupte inn og ut av elva en isende kald juledag i Nesbyen. Frostrøyken ”sto” mellom isflakene, allikevel hadde den lille fuglen en energi som sprudlet av glede og pågangsmot. Den lille fuglen var en Fossekall og minte meg om energien i dansegruppa vår.

Mange opplevelser både heime og ute kan nevnes. - Nei, det blir altfor mye! Vi gjorde jo så utrolig mange ting i disse årene, og det meste har dere lest om i aviser. Et par morsomme ting kan jeg allikevel minne om: Vi trengte dekorasjon av lokalet, og alle ble bedt om å ta med et laken heimefra. Vi sydde et kjempe lakenteppe som foreldrene hang opp i taket. Da var det plutselig noen som mumlet: Der henger mye moro!

Og mer moro ble det, for fra scenen dundret det fra stereoanlegget mens freske barn- og ungdommer danset hip/hop så det svingte i takt med lakenteppe der oppe. Teppet fulgte oss en del år.

Til Vassfaret dro vi for å danse. Rune Dragerengen må nevnes. Han var alltid der. Inn i skogene bar det med musikk-utstyr og høytalere. Rune ordnet alt for oss, som vanlig. Stilte opp lydutstyr midt inne i skauen. Du var lyd og lysmann, hjelpemann og vår kjempevenn som vi kunne prate med. Takk Rune for at du alltid stilte opp.

Vi følte nerver foran forestillinger, vi ble sminket og fotografert fra alle kanter. Ja, faktisk så glemte NRK-teamet fra ”Heia Norge” seg og brukte altfor mange filmer på oss under opptak i Fagernes og Lillehammer i forbindelse med Ungdommens Kulturmønstring. Jeg glemmer aldri alt vi opplevde! Så mye gøy, så mye fellesskap, så mange flinke unger!

For meg betyr Fossekallens Hed arbeid sammen med barn- og ungdom. Jeg takker dere alle sammen, fordi dere gjorde det mulig for meg å jobbe med det jeg liker aller best – nemlig dans. Årene i Hedalen har vært de rikeste og mest inspirerende i mitt liv!

TAKK alle sammen. Takk også til foreldre og foresatte som gjorde alle ting mulige for oss. Takk til elever og lærere ved Hedalen skole, takk til Sør-Aurdal kommune for støtte under veis, takk til Cato som var med meg og oss i tre år med Totusenprosjektet vårt. Jeg takker alle dere andre som var med oss med støtte og gaver. Dere var så mange!

Mens jeg sitter her og mimrer smiler jeg litt og tenker på alle de små og store ting vi opplevde sammen. Et dikt til dere formuleres. Det handler om minner, vår tid sammen, og at jeg har tro på utvikling i Hedalen.

Cato vil lese ”Ælvedans” for meg.

”ÆLVEDANS”

”Hip/hopens vugge ” hvor er nå den?
I de dype skoger – i Hedalen, ble det mumlet og skrevet.
Bevis! Bevis!

I Vassfarets hjerte, i ødemarka…..
Der snek de seg fram, en etter en.
Fra skogens kratt, i mylder – kom de snikende

Fagre som vildmarka, var de…
Der gikk et sus gjennom folket….
Små og store, så mange, kun kledd i brun strie….
Alt ble stille…..
Er det sant? Er det sant?

Fra fossen dundret tømmeret hissig i elvebruset….
Der inne, en vårdag i mai…..

Fossekaller! – DANS!…….

Våren våknet i ødemarka – langt der inne med - ”ælvedans”
Under tømmersleppets gang
mens Peer Gynt ropte i det fjerne

moor: – Det er sant!
Slik opplevde Vassfaret ”ælvedans”.
- Nå, etablert, både i tradisjon og i moderne tid
En ny vår vil ALLTID våkne….

i hip/hopens vugge…….


Cecilie

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |