Vær ikke bekymret!

Prostidag for Valdres i Hedalen

Søndag 23.9. 2001 var Valdres prosti samlet til gudstjeneste i Hedalen kirke  Flere av dem som deltok, kom som representanter fra andre menigheter i Valdres. Temaet for gudstjenesten var:  Vær ikke bekymret!  Dette ble blant annet satt i sammenheng med hendelsene i USA for ti dager siden.

Kallskapellan Kjell Ellefsen ønsket alle velkommen til gudstjeneste:  - Det er jo fest når vi kommer sammen fra hele Valdres. Tingnes kirkekor. Arild Bjømstad på saksofon, sanggruppa fra Hedalen - dere er alle med på å gjøre det til en festgudstjeneste.

Ellefsen viste ellers til en enkel definisjon på hva en festgudstjeneste er i Hedalen:  -Det er når vi har samringing - dvs at vi ringer både med de to klokkene i tårnet og de to klokkene i stupulen.

En av klokkene dere hørte har kalt sammen til gudstjeneste i snart 800 år, en annen i 700 år. Så er vi også samlet på historisk grunn i dag. Det blir tydelig for oss ved at et TV-selskap har vært her i dag tidlig for å gjøre opptak til en film om Norges historie.

- Se på liljene på marken, hvordan de vokser, fortsatte Ellefsen. - De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 

Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og hastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Det er noen av ordene i prekenteksten i dag.

Kirken var vakkert pyntet.  Hedalsnaturen var på en måte flyttet inn i stavkirka.  Til og med jomfru Maria hadde fått en lilje i handa.

Preken

Kjell Ellefsen og Helge Hartberg holdt preken sammen denne søndagen.  Denne er gjengitt i sin helhet nedenfor.

Prekentekst:  Matteus 6,24-34

Helge:              Jesus sier: ”Vær ikke bekymret for morgendagen.” Det må da være et ord i rette tid – september 2001 e.Kr. Nå når hele verden går rundt og bekymrer seg for morgendagen.

Vær ikke bekymret, Kjell. Det sier Jesus. 

Kjell:                Ja, det er godt å høre det, Helge, men det er vanskelig å la være å bekymre seg. Smellene borti Amerika har nådd inn i sjela til mange av oss. Når jeg slår på nyhetene om morgenen, merker jeg en slags vibrering i sinnet – har det skjedd noe?  

Jeg har lurt på, Helge, om det nå sprer seg et virus – Uff- viruset. Uff som står for uro for framtida. Vi uffer oss, vi har engstelige spørsmål om hva som kommer til å skje i morgen. Derfor er det stort å høre Jesu ord: Vær ikke bekymret for morgendagen. 

Men jeg spør meg selv om hva det betyr. Enten må Jesus være en uansvarlig drømmer eller så er han skikkelig radikal.  Helge – hva er sammenhengen? 

Helge:              Svaret på det spørsmålet gir Jesus selv når han sier: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

                        Det er én ting som må komme foran alt annet: Guds rike.

                        Det er ingenting som er viktigere for et menneske, enn å ha sin sak i orden med Gud. Når vi bekymrer oss for mat og klær og for freden i verden, så kan vi komme til å glemme at det finnes noe som er enda viktigere. 

                        Når vi kjemper for freden i verden, og den kampen skal vi kjempe med alle de krefter Gud gir oss, da må vi ikke glemme at Jesus sier: ”Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir”. Vi har ødelagt freden med Gud. Den freden vil Jesus gi oss tilbake igjen. Og den freden beholder vi, uansett hvordan det går med verdensfreden.             "Vær ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen" sier Jesus.

Den største katastrofen som kan ramme et menneske, er å bli uforlikt med Gud. Det var den katastrofen Jesus kom til jord for å redde oss fra. 

                        Guds rike er viktigere enn mat og klær også. Derfor sier Jesus: Du kan ikke tjene både Gud og Mammon. Du kan ikke tjene både Gud og pengene. Du må velge.                       

                        Hvem tjener du, Kjell? Har du fremmet krav til lønnsforhandlingene ved høstens lokaloppgjør?  

Kjell:                Nei, jeg har ikke det. Men jeg kan ikke nekte for at jeg ønsker meg gode arbeidsforhold – det betyr også bra lønn.

                        Klart jeg ønsker at min arbeidsgiver som heter  Hamar bispedømme skal stelle bra med oss som arbeider i kirken. Der har jeg forresten mange småsjefer – en av dem heter for eksempel Helge, en annen Georg.

Men den store sjefen er Gud.

På spørsmålet om hvem jeg tjener vil jeg gjerne svare: Gud. Jeg vil gjerne si at jeg søker Guds rike først. For det å høre Gud til og det å leve i troen på Jesus - det er livet for meg. Jeg sier det ikke fordi jeg har godt betalt for å si det! Det er min overbevisning! 

Men jeg er blitt mer og mer redd for store ord. For uansett hva jeg sier, er det livet som taler sterkest. Hva hjelper det med store ord om Gud, hvis livet ikke henger med?  

Sier jeg: Gud først, hvilke konsekvenser får det for hvordan jeg bruker pengene mine? Sier jeg: Gud først, ja, gjør det da noen forskjell med bekymringene mine? Vi leste jo at fikk Gud førsteplassen, skulle vi jo få alt i tillegg. Betyr det at den som lar Gud komme først, lykkes bedre i livet?  

Helge:              Mange kristne har opplevd det stikk motsatte. De la livet i Guds hånd. Men ulykken rammet dem likevel. 

                        Vi kan være sikre på at mange mennesker foldet sine hender og ba Gud bevare dem gjennom dagen før de gikk til jobb i World Trade Center i New York tirsdag for 12 dager siden. Likevel rammet den djevelske ondskapen dem. Har da Gud bevart dem? Vi har ikke lov å si at han ikke gjorde det. Han lot dem beholde det Jesus sier er viktigst. 

                        Og så gir han oss i oppdrag å ta vare på hverandre når noen sitter igjen med smerte og tap.  

Kjell:                Ja, vi hørte i en av lesetekstene i dag – bær hverandres byrder. På den måten skulle vi oppfylle Krist lov, leste vi. Det kommer også sterke fortellinger fra de siste dramatiske minuttene før World Trade Center raste sammen – om mennesker som satte eget liv på spill for å hjelpe andre. Det gir et slags håp syns jeg midt i alt det grusomme vi mennesker steller i stand.  

Jeg synes det var så sterkt å høre fortellingen fra Bibelen om enken i Sarepta som delte bunnen av melkrukka med profeten Elia. Hun den fattige delte det siste hun hadde, men fikk likevel erfare at Gud sørget for dem alle sammen. Krukken ble aldri tom. Når hun ikke så noen utvei ut av nøden, åpnet Gud likevel en utvei. Gud tente håp midt i fortvilelsen.  

Når Gud sørger for liljene og tyttebæra på marken, ja da sørger han da desto mer for oss?

                        Vet du hva dette er? En alen. Ikke en gang så mye, kan vi forlenge livet med all vår bekymring for mat og klær.  

Helge:              Da kan vi jo lære noe av alle blomstene i kirken her. For  Hedalen kirke er da full av blomster. 

Kjell:                Ja, prekestol og alterskap er rosemalt, liljer pryder både alteret der framme, bønnealteret og Maria. Og denne dekorasjonen er i seg selv en preken om Guds omsorg for vår verden. ”Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere?” 

Er ikke hemmeligheten bak bekymringsløsheten troen på at Gud vil bære oss gjennom det vi erfarer i livet? Gud vil sørge for oss selv om vi ikke alltid skjønner hans veier. For meg blir troen noen ganger en slags trass. Jeg tror på tross av det jeg ser og erfarer.

Derfor kan jeg likevel gi deg Jesu ord, Helge: Vær ikke bekymret  for morgendagen! 

For meg er det en invitasjon for oss  til å overgi våre liv til Guds nåde og til Guds hjelp i bønnen.   

Helge:            Den som regner penger og gods og rikdom for å være det viktigste i verden, det er han som er bekymret. Og han har grunn til det. For den som satser på at penger og eiendom skal sikre nåtid og fremtid, han vil alltid være på jakt etter mer. Mer sikkerhet. Mer trygghet.  

                        Det skal ikke være slik, sier Jesus. Dere har en Far i himmelen som vet alt hva dere trenger. Gud overtar dine bekymringer og gjør dem til sine.

                        Apostelen Paulus skriver: "Vær ikke bekymret for noe, men la alt som ligger dere på hjertet komme frem for Gud i bønn og takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." 

                        Når Gud handler med et menneske, da ber han først og fremst om å få lov å gi ham sin fred. Den er viktigst. 

                        Jeg tror ikke det er noen tilfeldighet at når Jesus samler oss om 
                        nattverden, og deler ut Guds rike til oss, så gjør han det
                        gjennom mat og drikke. Vi kan ikke leve uten mat og drikke.
                        Og rett forstått kan vi ikke leve uten Guds rike.  

Når vi tar imot nattverdens brød og vin, da overgir vi alt til Jesus. Da overgir vi våre synder til ham, og han gir oss saligheten. Da søker vi Guds rike først, og han lover å ta over våre bekymringer.  

Det betyr ikke at han lover oss et liv uten motgang. Men han lover oss et liv hvor ingen motgang skal få ta fra oss Guds rike. Han lover oss den freden som vi beholder, hvor mye det enn buldrer rundt oss. 

I dag skal du og jeg være Jesu tjenere som deler ut det viktigste av alt til menigheten:

Guds rikes fred og bekymringsløshet.

Samling på Hedalen Pilegrimsgård

Etter gudstjenesten var det samling på Hedalen Pilegrimsgård.  Middag og kaffe ble servert før møtet som startet kl 14.30.  De rundt 70 frammøtte fikk med seg både solosang, vitnesbyrd, korsang og tale av prost Georg Espolin Johnson.  Stikkord fra talen er gjengitt nedenfor.

Hvordan møte livet?

-Temaet til denne talen ble bestemt for et halvt år siden, og var således ikke påvirket av det som skjedde i USA for 10 dager siden.    Dette er ikke bekymringens søndag.  Bekymringer er uttrykk for vantro - gjerne knyttet til Mammon.

Å mestre er ikke det samme som å greie.  Det er heller ikke knyttet til hovmod. Små og store konflikter ødelegger oppbyggelig arbeid.  Det som ødelegger, kan være:

• Andre mennesker
   

• Meg selv
   

• Sykdom

Synd er å forfeile målet.  Sår i livet kan rives opp og verke på nytt.  Dette kan skje i forhold til andre mennesker.  Noen tenker omtrent slik:

• Jeg duger ikke til noe fordi jeg ikke får noe til. 
   

• Jeg betyr ikke noe for noen. 
   

• Jeg er bare til bry.

Mestringen til slike mennesker er på nullpunktet.  Det er bare en som mestrer og har kontrollen.  Det er Gud!

Vi er drevet ut av Paradiset.  Synd, sår og sykdom er en konsekvens av dette.  Det viktigste i vårt liv er ikke det vi gjør, men det som blir gjort med oss.  Dåpen og døden er eksempler på dette.  I begge tilfeller blir vi båret inn i kirken.

Mennesket er både stort og lite.  Bare Gud mestrer livet.  Man vil ha kontroll, men bra Gud har kontrollen.  Gud har gitt både det gode og det onde begrenset tid.

Mens den rike del av verden er opptatt av å gjenreise børser, ser den fattige delen av  verden det som har skjedd i USA som et endetidstegn.

Hva vil det si å leve som kristen i 2001?

1. Å overgi alle sine bekymringer til Gud, og da må vi ikke ta dem tilbake!
    

2. Troens inneste vesen er håpet.  Korset er Djevelens største triumf. - Men - det er også Guds største triumf.  Gud fullfører sitt verk i avmakten.
    

3. Håpet knytter seg til at Gud kan vende det vonde til det gode.

En åttiåring sa det slik:  - Vet du ikke, prost Johnson, at jeg har det beste igjen?  - Jesus venter med sin gjenkomst fordi folk skal få anledning til å omvende seg.  Vi som tror, er på det seirende lag!

Jesus mestret livet for deg og meg.  Han skal komme igjen.  Han skal gjøre alle ting nye!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |