Preken i Hedalen stavkirke allehelgenssøndag 2001

- Kjell Ellefsen -

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5.kap.vers 1-12:

Salige er de fattige i seg selv, de som sørger, de tålmodige, de som hungrer og tørster etter rettferdighet.
Er det disse vi regner som lykkelige? Vi må vel bare innrømme at Jesus treffer ikke helt vår tid med disse saligprisningene.

Saligprisninger for vår tid ville kanskje heller høres slik ut:
Lykkelige er dere heldige som har unngått sykdom, lykkelig hver den som ikke ble rammet av kreften, lykkelige er dere rike, dere mette, dere som ler, dere som folk ser opp til, dere som er så heldige å bli beundret. Er ikke dette vår tids salige?

Jesus snur mye på hodet i forhold til hvem vi anser som lykkelige.
Jeg tror han vil vekke oss i vår makelighet, vi som tar så mye for gitt, tar så mye som en selvfølge. Jesus vil vekke oss så vi ser livets virkelige verdier. Ser hva som virkelig betyr noe.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Det er ingen grunn til å lovprise sorgen. Men jeg har møtt sørgende som har sagt at det gode har i hvert fall kommet ut av alt det vonde vi har opplevd – mors eller fars sykdom og død hjalp oss til å se mer av de virkelige verdiene i livet. Vi er ikke de samme etter det vi har opplevd. Vi tar med oss andre verdier videre i livet, som for eksempel å være mer bevisst på at vi har mer tid for hverandre.

Allehelgensdagen er en dag for å stanse opp. Her i kirken lytter vi til Jesus Kristus han som vil vekke oss opp - alle vi mette, vi rike, de heldige som så lett tar helsa som en selvfølge. Når livet går som smurt, sovner vi ofte i vår makelighet og selvtilfredshet.


I dag blir vi minnet om noen som har gått veien gjennom livet foran oss. I en tid der så mange vonde bilder overføres fra TV-skjermene til sinnene våre, trenger vi å bli minnet om mennesker som skapte fred, de som gav barmhjertighet – folk som arbeidet for det gode. Vi trenger noen fotspor å gå i.

I det siste året har jeg vært opptatt av en av kirkens fremste helgner gjennom alle tider – Frans fra Assisi – rikmannssønnen som valgte fattigdommen og kjærligheten. Frans hadde skjønt at det viktigste verbet i kristendommen var å gi: slik Jesus Kristus gav seg selv for oss, skal vi gi oss selv for hverandre. Det dere gjør mot disse mine minste små, det gjør vi mot Gud. Han hentet ut impulser til kjærlighet fra evangeliet – impulser som ennå gjør inntrykk på mennesker. Nestekjærligheten er den gudstjeneste vi er kalt til. Kjærligheten er det klareste symptom på at Gud er nær…….

Vi trenger å følge noen fotspor. La gå at våre føtter er mange nummer for små. Likevel trenger vi de gode sporene. Kanskje du kjente noen som skapte fred, noen som formidlet barmhjertighet, noen som gjorde livet litt bedre å leve? I en tid med så mange mørke skyer på horisonten, trenger vi de gode forbildene. Og jeg er overbevist om at vi fortsatt finner dem mellom oss.

Salige er de barmhjertige, de som skaper fred, som hungrer etter rettferdighet. Vi får ikke tak på innholdet om vi bare leter etter de gode menneskene, de gode forbildene. Da kan vi ende opp i en slags moralisme. Da vil kanskje de fleste av oss sukke oppgitt og kjenne oss som tapere, for mange av oss vet så godt at er det noe vi ikke er, så er det prektig! Det er ikke lett å bli helgen for de av oss som er gift. Det er ikke lett å bli helgen for en mor og far når barna har passert 6 år!


Rikdommen i saligprisningene finner vi når vi ser han som sa dem. Han som gav seg selv for oss, for at vi skal gi oss selv for hverandre. Når han sier salige er dere barmhjertige, er det fordi han selv er barmhjertig. Når han sier lykkelige er dere tålmodige, er det fordi de har møtt den Tålmodige. De barmhjertige, har møtt den Barmhjertige. De rene av hjerte, er gjort rene. Slik som lille Hanne i dag.

Den hvite dåpskjolen skal minne oss at hun i dåpen blir ikledd Jesu frelsesverk. Dåpsvannet minner oss om at du og jeg en gang ble vasket rene for den syndighet som kleber ved menneskeslekten. Uansett hvor lenge siden det er du ble vasket med dåpsvannet, er ikke dåpsnåden utgått på dato.

Spørsmålet er om du fortsatt har bruk for nåden? Om du takker han som ga seg selv for oss, han som fortsatt tilgir den som kommer til ham med sin syndighet. Han som ga sitt liv på korset, for at den som setter sitt håp til ham skal finne nåden.

Hanne ble vasket med nådens vann i dag.
Dåpsnåden er fersk vare i dag ikke bare for Hanne, men for hver og en av oss som setter vårt håp til Han den barmhjertige, Han som gjør oss rene for Gud.
Slik Jesus ga seg selv for oss, skal vi gi oss selv for hverandre.
Den som er begynt å takke for Jesu Kristi nåde, er selv kalt til å være et nådig medmenneske.

Ære være faderen og sønnen og den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |