t



SØR-AURDAL FOLKEBIBLIOTEK 

ÅRSMELDING 

2000 

 

Biblioteket arbeider etter  "Lov om folkebibliotek" , lov nr. 108 av 20 desember 1985.

Totalt driftsbudsjett i 2000:  Kr. 662.000. 

Siden 1989 har innkjøpsbudsjettet gått ned fra 160.000 til 107.000,  noe som gjør det stadig vanskeligere å oppfylle ønskene om et godt bibliotektilbud.

Dette er sannsynligvis hovedårsaken til at nedgangen i utlån forsatte også i 2000.

Besøkstallet er stabilt, mens Internett-bruken, som statistikken ikke måler, er økende.

 Noen tall (1999 i parentes):

Totalt utlån: 21.389 (22.641), en nedgang på 6 %.  22 % av utlånet er andre medier enn bøker, dvs. lydbøker, videofilmer, mikrofilmer, CD-ROM. 

Utlånet ved de tre avdelingene har gått både opp og ned.

Hovedbiblioteket, Bagn: 3.294 (3.100) barnebøker, 7.574 (8.866) bøker for voksne, 300 (400) lydbøker og 2.823 (2.200) videofilmer.

Status: minus 6%

Begnadalen filial: 723 (1.148) barnebøker, 1.060 (1.305) bøker for voksne og 418 (484) videofilmer.

Status: minus 25 %

Hedalen filial: 1.311 (1.115) barnebøker, 2.627 (2.733) bøker for voksne og 942 (691) videofilmer.

Status: pluss 8%

Her går det nå oppover igjen etter stor nedgang de to foregående år. 

Levekårskomiteen vedtok 27.04.2000  REGLEMENT for Sør-Aurdal folkebibliotek, der lovens intensjoner blir utdypet og arbeidsoppgavene konkretisert. 

1. Folkebibliotekets formål er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal gi den enkelte best mulig anledning til å tilegne seg faglige og allmenndannende kunnskaper, videst mulig informasjon og orientering om aktuelle samfunnsspørsmål, mulighet for personlig utvikling og menneskelig opplevelse. 

2. Folkebibliotekets hovedoppgave er å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Gjennom en aktiv og utadvendt virksomhet skal biblioteket utbre kjennskap til litteratur, formidle kulturverdier, kunnskap og informasjon, og gi grunnlag for debatt og meningsutveksling. 

Jeg vil i denne årsmeldinga gå gjennom underpunktene i reglementet, og si litt om hvordan vi har klart å oppfylle dem. 

a. Folkebiblioteket skal i sin innkjøpspolitikk legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Vi har registrert 434 nye bøker for barn, 848 nye bøker for voksne, 25 lydbøker, 83 videofilmer, 7 musikkinnspillinger og 10 CD-ROM.

Bøkene fordeler seg på 357 eks. faglitteratur og 925 eks. skjønnlitteratur.

 95 % av skjønnlitteraturen er mottatt fra Norsk kulturfonds innkjøpsordning, mens faglitteraturen  i stor grad er kjøpt inn etter publikums forespørsler. 

b. Folkebiblioteket skal stille til disposisjon skjønnlitterære og faglitterære bøker, aviser, tidsskrifter, lokalhistorisk og annet egnet materiale. Biblioteket skal også tilby audiovisuelt og datatilgjengelig materiale.

I tillegg til bokinnkjøpene abonnerer biblioteket på 40 tidsskrifter og 3 aviser.

Vi har kirkebøker og folketellinger for Sør-Aurdal på mikrofilm, og leseapparat for publikum.

PC med Internett-tilgang står til publikums disposisjon ved både hovedbiblioteket og de 2 filialene. Mot slutten av året omdisponerte vi resten av bokbudsjettet og kjøpte en ekstra PC til hovedbiblioteket.

Et sterkt økende behov, både fra publikums og personalets side, ble dermed imøtekommet noe. 

c. Folkebiblioteket skal yte publikum veiledning og aktiv informasjon, og gjøre sine tjenester  kjent.

Biblioteket fikk sin egen Internett-side i fjor, med adresse: www.hedalen.no/bibliotek.  En presentasjon er senere også kommet under kommunens nettsted: www.sor-aurdal.kommune.no/skole_og_kultur 

Avisa Valdres har hatt flere bibliotek-oppslag, og SAPO er en viktig informasjonskanal. 

d. Folkebiblioteket skal tilrettelegge bibliotektjenester for alle som bor i kommunen. Biblioteket har et spesielt ansvar for barn og ungdom.

"Boken-kommer" tjenesten til eldre og lite mobile brukere fortsatte i 2000.

I følge samarbeidsavtalen med skolebibliotekene blir 3., 5. og 8.klassingene årlig  invitert til bokprat og orientering om bibliotekets tilbud.

Samarbeidet med skolene fungerer også godt mer uformelt, og skoleklasser og barnehagegrupper er ofte på besøk. 

Prosjektarbeidsformen krever et godt bibliotektilbud.

Forfatteren Liz Bente Løkke Dæhli besøkte Hedalen filial og Reinli skole i oktober. Hun var en stor inspirasjonskilde, og mange barn fikk nye leseopplevelser! 

e. Bibliotekets åpningstider, tjenester og lokaler må være tilpasset lokalsamfunnet. Grupper med spesielle behov må tilgodeses.

Ukentlig åpningstid: Bagn 20 t., Begnadalen 5 t. og Hedalen 7 t.

Gjennom mange års utprøving mener vi å ha funnet best mulig fordeling av de altfor få åpningstimene. Det er imidlertid umulig å gjøre alle til lags her.

Små ressurser til tross, i høst  utvida vi åpningstida ved hovedbiblioteket med 2 timer.

Flytting av hovedbiblioteket til større lokaler var planlagt i 2001, og året endte med  en stor skuffelse da flyttingen ble utsatt. 

f. Folkebiblioteket skal sørge for at språklige minoriteter, innvandrere , flyktninger og asylsøkere får litteratur på eget morsmål.

Slike grupper har vi i mange år gitt et tilbud via Flerspråklig bibliotek på Deichmanske bibliotek i Oslo. Etter noen år med liten etterspørsel, har vi i høst merket tilflyttingen av flere flyktninger.  Et svært godt tilbud til disse er at de kommer og leser aviser fra heimlandet på Internett. 

g. Gjennom samarbeid med andre bibliotek skal folkebiblioteket arbeide aktivt for at studenter og andre utdanningssøkende får dekket sitt bibliotekbehov.

Også dette året har pågangen fra fjernstudentene vært stor. En stor prosent av det innlånte materiale er til disse. Noen har også brukt biblioteklokalene som studiested. 

h. Folkebiblioteket skal søke å skaffe til veie bøker og annet materiale som ikke biblioteket selv eier, men som låneren har behov for.

I 2000 hadde vi 475 innlån fra andre bibliotek. I tillegg til Oppland fylkesbibliotek brukte vi en rekke fag-og forskningsbibliotek i hele landet.

Internett har effektivisert denne tjenesten betydelig de siste årene.

Posten med sin ublue prispolitikk har derimot blitt en skuffende bremsekloss. 

i. Alt materiale folkebiblioteket stiller til disposisjon fra egne samlinger og det biblioteket skaffer til veie fra andre bibliotek, skal være gratis for brukeren og kan disponeres av alle som bor i landet.

Det har siste året vært en del diskusjon i media om denne lovbestemmelsen. Inntil videre må vi bare følge den lojalt. 

j. Oppslag i databaser, interne og eksterne, skal være kostnadsfritt for brukeren. 

k. Folkebiblioteket skal ha et utlånsreglement som ivaretar lånernes rettigheter og plikter. Utlånsreglementet skal gjøres kjent for brukerne.

Dette ble gjort i 2000. 

4.  Bibliotekfaglige oppgaver og virkemidler

a. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem og skal følge felles regler om lånesamarbeid og registrering. Katalog over bibliotekets samlinger skal være tilgjengelig for publikum.

Det siste punktet har vi ikke oppfylt. Biblioteksystemet Mikromarc brukes til katalogisering og utlån. Det fungerer godt og tilfredsstiller alle krav til nasjonale standarder. Full utnyttelse av det har vi imidlertid ikke før vi får Internett på de samme PC'ene. Da kan også katalogen bli tilgjengelig for publikum via Internett. Dette er et prioritert ønske framover.

På filialene har automatiserte rutiner ikke fått prioritet foreløpig. 

b. Biblioteklokalene bør kunne brukes til ulike formål innenfor kultur, folkeopplysning og undervisning når dette ikke går ut over bibliotekets ordinære drift.

Sør-Valdres frimerkeklubb har biblioteket som fast møtelokale. Historielaget og andre foreninger bruker det sporadisk, men denne kapasiteten  kan utnyttes bedre.  Fjernstudenter har også brukt lokalene utenom åpningstid. 

c. Folkebiblioteket skal hvert år utarbeide statistikk og årsmelding i overensstemmelse med forskrift i paragraf 3 i Bibliotekloven og regler Statens bibliotektilsyn fastsetter.

F.o.m. 2000 er de gamle skjemaene erstattet av innrapportering direkte på Internett. Interesserte kan få den mer detaljerte tallstatistikken ved henvendelse til biblioteket. 

d. Folkebibliotekets samlinger skal holdes ved like. Slitt og uaktuelt materiale skal tas ut av samlingen.

Dette arbeidet er like viktig som nyinnkjøp, men har nok ofte kommet på uprioritert plass blant arbeidsoppgavene. I 2000 ble plassmangelen blitt så prekær at en gjennomgang var tvingende nødvendig, og 605 eksemplarer ble fjernet fra samlingene. 

Samfunnsutviklingen med raske endringer og omstillinger krever at bibliotekpersonalet følger med.

Selv om økonomien har begrenset  muligheten, har vi deltatt på flere kurs og møter arrangert og sponset av fylke og stat. Året startet på Honne med konferanse om ”Ny stortingsmelding for arkiv, bibliotek og museer”, den såkalte ABM-meldinga.  Fylkebiblioteket arrangerte regionale møter, og ”Bibliotekene og kompetansesamfunnet” var hovedtema for høstens bibliotekdager i Oppland.

Kurs i Frontpage og en ny modul av datakorttesten (Windows 98) er gjennomført. 

Spesielle prosjekter. 

I forbindelse med med eldreåret 1999 fikk fylkesbiblioteket i samarbeid med Oppland eldreråd innvilget et prosjekt for å utvikle biblioteket som møteplass på tvers av generasjoner.  Sammen med Vestre Toten fikk Sør-Aurdal tilbud om å delta i prosjektet  Ungdom, eldre og IT.  Hedalen barne- og ungdomsskole var interessert i samarbeid, og 13 pensjonister med 7 ungdomsskoleelever som lærere hadde mange interessante timer foran PC’en utover våren. Både de unge og eldre viste stor entusiasme, og evalueringen bekreftet av tiltaket var bra! 

Høsten 1999 gjennomførte vi en brukerundersøkelse.

Undersøkelsen ble analysert og bearbeidet av forsker Vigdis Mathisen, og rapporten forelå våren 2000.  Hovedkonklusjonen er forholdsvis stor tilfredshet med biblioteket i Sør-Aurdal, men det kom også mange ønsker om forbedringer:

·        større lokaler med plass til lesesal, mer plass til barn og ungdom

·        lenger åpningstid

·        flere PC’er med Internettilknytning

·        flere nye bøker

·        flere nye lydbøker

·        flere videofilmer

·        musikktilbud

 

Biblioteket ønsker å være brukerorientert, og brukernes tydelige ønsker bør være retningsgivende for veivalgene framover. 

16.02.2001 

Sigrid Haugen

biblioteksjef 

 Forsideillustrasjon: Forfatteren Liz Bente Løkke Dæhli og 5., 6. og 7. klasse i Hedalen


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |