17. mai 2001

Du er verdifull!

Redaktøren har valgt overskriften "Du er verdifull"  på reportasjen fra 17. mai - feiringa i Hedalen. Dette temaet fulgte oss som en rød tråd gjennom hele dagen. Gunvor Heiene holdt festtalen. Den er gjengitt nedenfor.  Nederst  i reportasjen følger HIL sin tale i forbindelse med bekransning på Bautahaugen

Gunvors tale 

Kjære hedølinger og alle som gjester bygda vår i dag!

Gratulerer med grunnlovsdagen vår! 

§1 i Grunnloven sier at "Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uafhængigt Rige". I det siste har vi riktignok fått en diskusjon om Norge fortsatt skal være et kongerike, men den diskusjonen vi jeg la ligge i dag. Enten vi er for kongedømme eller republikk, tror jeg vi er enige om at det er verdt å arbeide for at Norge fortsatt skal være alt det andre som står i denne paragrafen: et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike.

I dag vil jeg fokusere litt på det jeg mener er helt grunnleggende for at vi skal ha frihet og fred både som enkeltmennesker, lokalsamfunn og nasjon: Jeg vil fokusere på menneskesynet vårt.

Da Fekjær sykehjem markerte psykiatriens dag her i salen for noen mnd. siden, holdt biskop Rosemarie Køhn et foredrag om menneskeverd. Jeg kan huske ho fortalte at hadde spurt noen ungdommer: "Hvor stor verdi har et menneske?" En av de unge svarte omtrent slik: "Et menneske har så stor verdi som en sjøl tenker at en har." "Hvis det er slik," sa biskopen, "da er det mange som får lav verdi, for det er jo så mange som trur om seg sjøl at de har liten eller ingen verdi." Nei, det må ikke være slik at menneskers verdi blir avhengig av hva en sjøl eller andre tenker om det. Og så slo biskopen fast at: "Hvert menneske har en faktisk verdi som er lik for alle." Eller vi kan si det slik det står i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene: 

"Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." 

Jeg trur at vårt syn på menneskers verdi avgjør hvordan samfunnet vårt blir i framtida. Må en ha penger, ha hvit hudfarge og være født i den rike del av verda for å bli regna som verdifull? Og må en være frisk og kunne gjøre nytte for seg, se pen og slank ut, ha moteriktige klær og få en masse kule meldinger på mobiltelefonen for å bli regna med? Og hva med kvinner, Er vi like verdifulle som menn? Og er homofile og lesbiske verdsatt like høyt som heterofile? 

Jeg spør for at vi kan granske våre holdninger noen hver av oss. Er alle mennesker like verdifulle i våre tanker og våre følelser når vi riktig kjenner etter? Hva med de som har en helt annen religion og kultur enn oss? Og hva med voldsforbrytere og mordere? De har faktisk samme verdi som oss selv om de har gjort noe som vi må ta sterk avstand fra og må sjølsagt ta ansvaret for det de har gjort.

Menneskesyn og menneskeverd er noe langt mer enn teoretiske modeller og prinsipper. Menneskesynet vårt kommer daglig til uttrykk i konkret holdning og handling overfor våre medmennesker. Prinsippene våre prøves på praksisen. Hver gang vi møter et medmenneske, vil dette møtet bli ei prøve på hvilket menneskesyn vi har, og hvilket menneskeverd vi gir den andre. Ofte tenker vi ikke over dette, men det vil likevel være der som en basis.

Synet på alle mennesker som likeverdige utfordres i dag fra flere hold, ikke minst på grunn av sterke markedskrefter og ny teknologi. Et skremmende fremtidsbilde er sorteringssamfunnet der en ved hjelp av genteknologi oppdager og «sorterer ut» uønskede individer før fødselen.

I sorteringssamfunnet er noen mer nyttige og verdifulle for fellesskapet, mens andre er å oppfatte som en belastning. Hvis en ved hjelp av gentester skal sortere ut hvem som er verdig til å bli født, bygger det i prinsippet på den samme filosofi som var grunnlaget for Hitler-Tysklands konsentrasjonsleire. Det var spesielt jøder, sigøynere og funksjonshemmede somvart"ryddet av veien" da Hitler skulle «sortere bort det uønskede» 

Jeg har lyst til å advare mot alle tendenser til at noen må bort for effektiviteten og profittens skyld. Idealet må være at vi "bærer hverandres byrder" istedenfor å rydde av veien de som har tunge byrder og trenger mye hjelp.

Jeg syns også det er skremmende at det diskuteres om mennesker skal ha rett til å bestemme når de skal dø. Og det er skremmende når et land som Nederland lovfester en rett som samtidig blir en plikt for leger til å ta liv. Kanskje det vart mindre press på å få innført aktiv dødshjelp hvis det måtte være journalister eller jurister som skulle sette dødssprøyta? Jeg vil mye heller ha en lovfesta rett til å få den hjelpa jeg trenger for å leve til jeg dør en naturlig død enn en rett til å bestemme at andre må ta livet av meg! 

Vårt syn på mennesket formes gjennom det vi opplever fra vi er ganske små og så lenge vi lever. Men vi er mest påvirkelige som barn og unge. Menneskelige relasjoner er nok det viktigste, men media har også stor påvirkningskraft. Det var trist å høre at barneskoleelever på en skole på Vestlandet, etter forbilde fra TV-programmet Big brother, har begynt ei ny form for mobbing ved å stemme ut den de ikke liker. Foreldra på denne skolen oppfordra til boikott av firma som sponser programmet med annonser. Det gjelder for eksempel Coca Cola.

Det menneskesyn som har ligget til grunn for det norske samfunn fra hundrevis av år tilbake, er begrunna i trua på Gud og hans kjærlighet til sitt skaperverk. Utfra det kristne menneskesyn er mennesket et uendelig verdifullt, levende og handlende vesen med mulighet for forandring.  

Dette utfordres sterkt i vår tid av det humanistiske menneskesynet som istedenfor Gud setter mennesket i sentrum som tilværelsens fundament. Og det naturalistiske menneskesynet som ser på mennesket som helt og fullt et naturprodukt, - et menneskedyr som styres av biologiske drifter. (jfr. Darwins evolusjonslære og Sigmund Freuds psykoanalytiske teorier)

Og det som kan kalles «forbrukerkulturens menneskesyn». Reklamen påstår, forenkla sagt, at gjennom kjøp og forbruk kan vi bli konstant lykkelige, vakre, vellykkede og populære mennesker. Du må bruke en bestemt krem eller shampo "because you are worth it"/ fordi du er verdt det.

Arne Garborg sa det slik i eit dikt:

OM PENGAR

Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug

dropar, men ikkje helsa,

mjuke senger, men ikkje svevn,

lærdom, men ikkje vit,

stas, men ikkje venleik,

glans, men ikkje hyggje,

moro, men ikkje gleda,

kameratar, men ikkje venskap,

tenarar, men ikkje truskap,

gråe hår, men ikkje æra,

rolege dagar, men ikkje fred.

Skalet av alle ting kan ein få for pengar. 

Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

For noen uker sia vart det offentliggjort en undersøkelse som viste at 70000 mennesker her i landet ikke hadde råd til å spise middag hver dag. Mange av disse var innvandrere eller enslige forsørgere. Da skulle en tru at spørsmålet om hvordan disse 70000 skal få en bedre situasjon burde bli et viktig tema i valgkampen. Men det ser ut til at diskusjonen skal dreie seg om formuesskatt, toppskatt og andre skatter og avgifter og bensinpriser som de aller fleste av oss egentlig ikke har noen problemer med å betale. Vi protesterer på skatter og avgifter, men vil gjerne ha alle de goder som skal betales med skatter og avgifter, og helst litt til fra oljeinntektene. De 70000, som ikke har råd til å spise middag hver dag, er ingen stor velgergruppe. De kan ikke sette makt bak noen krav om en bedre situasjon. Men de er nå vel verdt det? 

Og hvis vi  ser på de fattige i verdensmålestokk, veit vi at de er mange flere enn oss i den rike del av verden. De er vel også verd en bedre situasjon? Og de er mange nok til å sette makt bak sine krav, men har ikke gjort det ennå, sjøl om vi veit at noen av disse landa også har skaffa seg atomvåpen. Jeg trur vi gjør klokt i å arbeide for ei utjevning mellom rike og fattige land. Vi har sett store demonstrasjoner i forbindelse med internasjonale møter både i Seattle og Praha som en protest mot at rike land vil presse gjennom ei avtale om verdenshandelen slik at de fattige fortsatt kommer dårligere ut enn de rike. Jeg har lyst til å gi en liten honnør til de som engasjerer seg og prøver å bedre forholda for de fattige i verden. Vi må dele selv om det skulle bety at de rikeste av oss må gå ned i levestandard.

Helt siden januar har jeg tenkt at menneskeverd måtte bli et viktig tema i 17. maitaler over hele landet i år. Det var drapet på Benjamin Hermansen som fikk meg til å tenke på det. Det drapet synliggjorde krefter i vårt samfunn som er villig til å gå så langt som å drepe et menneske som ikke er "som oss". Noe slikt har vi vel ikke sett i Norge etter krigen.

Etter Holmliadrapet fikk vi heldigvis også demonstrert at dette vil ikke det norske folk ha noe av!! Vi fikk se de største demonstrasjonstog vi noen gang har hatt i de store byene. Men vi må ikke stoppe der. Kampen mot rasisme og nynazisme må føres videre. For rasisme handler om deg og meg. Når jeg sier rasisme inkluderer det alle slags fordommer vi måtte ha overfor andre mennesker og grupper av mennesker.

Det handler om deg og meg. Vi har alle ansvar for at diskriminering, urettferdighet og rasisme ikke skal få ødelegge livet for andre her vi bor. Vi har et ansvar fordi et samfunn med rasisme er dårlig for alle som bor der, og vi har et ansvar fordi det er mulig for alle å gjøre noe med det. Nettopp derfor kan det være litt brysomt å snakke om det, fordi det er lett å få dårlig samvittighet. Rasisme er ubehagelig å snakke om, men det er fryktelig å oppleve det. Litt selvransakelse på dette området kan være sunt for noen hver av oss.

Jeg fikk det ganske nært innpå livet sjøl da jeg bodde 3 ½ år i Nepal og opplevde fattigdommens grelle virkelighet utafor stuedøra hver dag. En kunne jo ikke hjelpe alle, og en måtte finne en måte å leve på uten at fattigdommen gikk altfor sterkt innpå en. Jeg måtte flere ganger vurdere mine egne holdninger når jeg gikk forbi den ene tiggeren etter den andre uten å åpne lommeboka.

Hvordan er det med oss hedølinger? Har vi noen fordommer og holdninger vi må arbeide med? - Jeg tror ikke vi er bedre enn andre bygder slik. Vi elsker Hedalen, heimbygda vår. Vi som bor her, vil gjerne se positivt på bygda vår og greier, iallfall i perioder, å glømme at vi faktisk mangler både lege og ambulanse for tida. Det samholdet vi har som hedølinger, er sterkt og godt. Her trår folk til og hjelper hverandre når det trengs, og det blir lagt ned ganske mange dugnadstimer i Hedalen i løpet av et år. Vi ønsker at alle som kommer til bygda, skal føle seg velkommen og bli med i lovprisningskoret for Hedalen, mulighetenes dal.

Den som tør komme utenfra og kritisere Hedalen eller folket her, må være modig. Da kan en risikere å få mange på nakken. Men den som er født her og har bodd her det meste av livet, kan kanskje få tilgivelse om ho stiller noen kritiske spørsmål når ho har passert 60 og fått lov til å holde 17. maitale? Jeg tar sjansen på det:

1.     Er vi så rause at vi kan tåle at noen forteller at de har hatt vonde og vanskelige opplevelser med Hedalen og folket her? Vi kan jo oppleve ting forskjellig.

2.     Hva gjør vi som bygdefolk med de holdninger som ligg bak at en flyktningefamilie som bodde her, måtte flykte fra Hedalen til Bagn fordi de vart plaga på nattetid her? 

3.     Det tredje og siste spørsmålet kommer på bakgrunn av en opplevelse som vår 17 år gamle nepalesiske venn, Umesh, hadde da han hadde sommerjobb her i 1998. En dag han var ferdig med arbeidet før enn han hadde trudd, begynte det å høljeregne da han skulle gå heim att. Derfor ville han ringe og spørre om vi kunne hente han tidligere enn avtalt. Han spurte i flere hus om å få låne telefon, men vart avvist. Mitt spørsmål er: Ville det samme ha skjedd med en norsk 17-åring? Jeg tviler på det.

Jeg kan på en måte forstå at folk er litt redde for fremmede. Men fremmedfrykten som fins i vårt samfunn, kan føre til at folk med ei annen hudfarge eller folk fra en annen kultur får vonde opplevelser her hos oss. Fremmedfrykten er farlig fordi den kan utvikle seg og gi næring til det som er mye verre. Derfor må vi være litt på vakt og prøve å gjøre noe med det. Er du er enig i at vi må arbeide for å dempe fremmedfrykten? Er du enig i at vi må motarbeide alle holdninger, både i oss og omkring oss, som forringer og graderer menneskers verdi? Og er du enig i at vi ikke vil tåle at folk fra andre kulturer blir dårlig behandla her hos oss? Ja, da kan du vise det ved å klappe når jeg nå sier TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

HIL sin tale på Bautahaugen

Det var trange tider og flere uår i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Norge lå under Danmark og var med på Napoleons side i krigene som raste over hele Europa. Forsyninger fra England uteble og gjorde ikke det daglige livet bedre.
Etter nederlag måtte Danmark gi fra seg Norge. Sverige som hadde tapt Finland til russerne meldte seg raskt på for å overta Norge. Det var med dette som bakgrunn 14 mann fra Hedalen sammen med andre krigsmenn fra hele landet var med i flere trefninger og slag mot svenskene. Resultatet ble at vi gikk i union med Sverige, men fikk beholde vår egen grunnlov og eget styre. Kongen måtte vi ha felles fram til 1905, men etter det har vi vært en selvstendig stat.
Bautaene står her og minner om den innsats for å gi oss et fritt og selvstendig land. Per Sivle sier det slik:
Men tidsklokken ringde til deg på ny,
og atter lå Norge i morgengry.
Og navnene lyser og minderne maner
os lengre frem på de merkede baner.
Da viljerne ildnes og hjerterne banker
Mot nutidens daad for fortidens tanker
Og holder vårt folk sine bautaaer iagt
Det står for sin egen fremtid på vakt.
Lad bautarne holdes reiste og rene
Ti bauta er folkenes milestene.
I dag, på 17. mai, legger vi ned denne krans for å ære og minnes disse karers krigsinnsats. 

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |