17. mai 2002 - del 1

Strålende vær, bra frammøte, tradisjonelt program og god tid til mat og prat prega årets 17. mai-feiring i Hedalen.  Flere hyttefolk og andre gjester deltok i markeringa.  Hedalen.no presenterer litt tekst, men mest bilder fra 17. mai.

Dagen starta med flaggheising på skolen og Hedalsheimen.  Klokka 10.30 var det gudstjeneste i Hedalen stavkirke.  Helge Mæhlum var vikarprest. Iført gammel prestekjole, med med stola og 17. mai-sløyfe, ga han menigheten mye å tenke på.  I sin tale oppfordret han alle til "å vandre i lyset".

Etter gudstjenesten var det tid for bekransning på Kirkevangen.  Hedalen Røde Kors ved Gunnar Haugen hadde tatt på seg denne oppgava.

På skolen var det stort frammøte.  Musikkorpset leda folketoget, som gikk via Hedalsheimen, til Bautahaugen og tilbake til skolen.  Korpset fortjener sterk ros for flott spilling!

En særlig honnør vil Hedalen.no gi til korpsets yngste medlemmer.  Å bruke mesteparten av dagen til på denne måten å glede frammøtte -- mens andre jevnaldrende for det meste hadde fritid -- er noe vi vet å sette pris på! (Korpset har helt sikkert plass til flere barn og unge! :-) )

Bekransning av bautaer på Bautahaugen var det Bygdeutvalget, ved Anders Haugen, og Fossekallen Hed, ved Marit Fossholt og Yvonne Brenden Hansen, som stod for.

Innflytteren Harald Liodden holdt tale for dagen. -- Hedalen har store ressurser.  Godene er jevnt fordelt.  Bygda kjennetegnes ved dugnadsånd, og her lever vi etter mottoet   ”En for alle – Alle for en”.  Rause fiskeregler er et eksempel på solidariteten som preger bygdesamfunnet, sa varaordføreren i sin innledning.

-- Politikere som meg blir beskyldt for å være drive grendepolitikk og å være bygde-patrioter, men på 17. mai må man ha lov til å være patriot. Jeg har bodd ulike steder i landet, men valgte tilslutt Hedalen. Jeg har aldri hatt boplikt i bygda. Jeg bor her fordi det er godt å bo Hedalen, fortsatte Liodden.

Etter et historisk tilbakeblikk minnet Harald oss om flaggets historie. Fargene rødt, hvitt og blått  symboliserer grunnelementene i ethvert demokrati; frihet, likhet og brorskap.

At Norge skulle være et kristent land, slår § 2 i Grunnloven fast:  ”Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion".

Gudstroen har  båret folket gjennom sult og sykdom i generasjoner. Fra historietimene husker vi sikkert rådet som Eidsvolls-mennene fikk med seg på veien: "Husk at Gud er attåt".

Kanskje vårt gudsforhold likevel best kan beskrives slik presten Karsten Isacsen forteller i en av bøkene sine: "Me trur på Gud, men vi er ikke avhengige av Han!"

Men:

"Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!"

Sentralt i den kristne tro står forvalter-tanken: Det vi eier og måtte ha av ressurser, har vi fått til låns for noen få år. Vi skal bruke det vi har fått og videreutvikle det, for så å overlate "stafettpinnen" til våre etterkommere.

Liodden advarte mot rasismen som finnes i det norske samfunnet. --Vi feirer vår frihet, og vi protesterer mot krig og ufred som mange opplever i andre deler av verden. Vi feirer likhet, og vi ønsker likhet for alle mennesker -- uansett hudfarge, tro og legning. Ikke det at vi er like, men  vi er like mye verdt. Vi feirer fellesskap, og vi vil at alle mennesker skal oppleve fellesskap og samhold i stedet for isolasjon og undertrykking!

Har Hedalen noen framtid? spurte Liodden til slutt.

Ja, så lenge dugnadsånden lever og vi sammen jobber etter mottoet: En for alle – alle for en. La oss derfor brette opp armene og gjennom småsamfunns-prosjektet som nettopp er startet opp -- og andre prosjekter -- og ikke minst gjennom ærlig arbeide vise omverdenen at : "Hedalen er mulighetenes dal".

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |