Bautahaugens 100- årsjubileum 30. juni 2002

-Av Gudbjørg Fønhus Stensrud-

Et tjyrubrunt kirketårn i ei midtsommargrønn bygd. Villblomstenger rundt kirkegarden. Et ankerfeste, en helligdom for alle de slektsledd som har trødd vegen her til Hedalskirka. Noen ganger i tungsinn, andre ganger i boblende glede!

En juvel ,med historias sus i de grove veggene, er denne kirka. En juvel som glitrer og skinner, ikke bare i de heimlege grender, men langt utover det. Tallause stormkast har sopt innover bygda i alle desse hundreår, men kirka har stått imot, lågmælt og traust.

Også stormen som rasa bygdefolk imellom for hundre år sea stod ho seg mot. Så vart det inga ny kirke på Nerbyjordet, men restaurering i 1902. Den gamle står og vil alltid stå her, langt inn i ei ukjent og spennende framtid. I kjærlighet og respekt står vi ring om ho.

Hundre somre med junigrønn lauvskog. Hundre somre med villblomstenger har glidd forbi, siden bygdefolket fekk Jonsrudhaugen til festplass. En samlingsplass for de glade og store dagene. Bautahaugen, som det ble kalt seinere, er blitt ei perle. Et vakkert sted der vi kan lese sagaen om hedølenes hverdag: Om seterbudeia og gjetarguten, om skolejenta, om fiskeren i Vassfaret, om slitne karer i nattemørket, rundt den rødglødende jernutvinningsovnen på Jendismyra.

I hundre år er stigen til Bautahaugen trødd opp. Og det er flere og flere som setter fotefarene sine der. Bygdas stasplass, der det som har vært, ligger som et mjukt, lint tonefølge over det heile.

Måtte sol og måne skinne, blå vinterstjerner blenke over Fledda og varme sommervinder bølge om kirketårnet her og på de solstekte tømmerveggene på Bautahaugen så lenge det finst sør- aurdøler til.

Gjennom junigrønn lauvskog og villblomstenger vil vi slå ring om det - i kjærlighet og respekt.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |