100-årsjubileum for Bautahaugen samlinger

Hedalen,30.juni 2002.Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kjære jubilant. Gode foesamling.

Bautahaugen samlinger feirer i dag sitt 100-års jubileum.Det er en stor dag. Mye arbeid er lagt ned .Takk til alle dem som har bidratt. Jeg vil takke med 3 S\er: takk for strevet,takk for slitet, takk for smilet. Kommende unge må inviteres inn i nytt arbeid med de samme 3Sèr.

Stedet ble gitt som gave til det formål å "være et samlingssted for bygden"Gratulere med dagen og takk for invitasjonen.Jeg skal ikke "mimre" for mye over hensikten med samlingsstedet. Dette kan styrelederen mye bedre enn jeg. Men selvstendighet og stolthet kan være viktige stikkord
Et helt"nytt" museumsbygg står ferdig til jubileumsdagen.

Jeg er i denne anledning blitt bedt om å formidle noen av mine tanker særlig om kultur, natur og bygdeutvikling.

Jeg vil starte med skogen på min lille vandring sammen med dere. Jeg avslutter også der. Oppland er et av landets viktigste skogfylker, og Sør-Aurdal med Hedalen og Vassfaret har virkelig suset fra de store skoger. Den følelsen deler jeg helt sikkert med store deler av Norges befolkning, takket være Mikkjel Fønhus sine romaner og fortellinger.

Oppland har nok enkelte kommuner som har mer skog, jeg tenker på kommunene Gjøvik, Søndre Land og Gran, men i de kommunene har en hatt flere bein å stå på. Det er vel derfor neppe noe område i Oppland der skogbruket tradisjonelt har betydd så mye som nettopp her i Sør-Aurdal.

Dessverre har utviklingen av priser og kostnader gjort at betydningen av skogbruket har gått tilbake. Men førstehåndsverdien av tømmersalg fra kommunen er på hele 30 mill. kr. Med de ringvirkningene som dette gir er verdien nesten det dobbelte. Og tar vi med den betydelige, og stadig økende verdien av utmarksgodene, salgbare og ikke salgbare, er det snakk om en betydelig verdi som ligger i skogområdene her.

Dette er et viktig bakteppe når jeg etter hvert skal komme inn på skogen i kulturell sammenheng og framtidas muligheter når det gjelder bygdeutvikling. For her gjelder det å tenke særpreg.

Så litt om bygda Hedalen:
Hedalen, ei bygd med ca 800 innbyggere, er som mange andre slike bygder preget av nedgang i folketall og særlig tallet på yngre folk. Dette gir lett negativ fokusering i forhold til bygdas framtidsutsikter. Befolkningsutviklingen har ført til usikkerhet i forhold til tjenestetilbudet som kan tilbys innbyggerne i framtida. Særlig ungdom med utdannelse vil føle at arbeidsmarkedet er begrenset. Virkningen av dette forsterkes ved at det er langt å dagpendle til steder som har et større arbeidsmarked.

Hedalen har rike kulturtradisjoner og en attraktiv natur. Og bygda har en moderne barne- og ungdomsskole, bibliotek, godt barnehagetilbud, omsorgsbase for åpen omsorg, kommunalt boligfelt med ledige tomter og næringsareal og 3 dagligvareforretninger, og ikke minst flere personer med vilje til å sette i gang nye tiltak.

Selv om det har vært stor tilbakegang i landbruket er fortsatt primærnæringene viktige for strukturen i bosettingsmønsteret. Av næringsliv ellers er ankerfestene; hyttefabrikk, IT-bedrift, Ildjarntunet kurs- og konferansesenter, maskinentreprenører og psykiatrisk senter. I 2001 ble det åpnet et fjernarbeidssenter i bygda. I tillegg kommer mange mindre foretak. I år 2000 ble det vedtatt en kommunedelplan med bl.a. 300 nye hyttetomter i området Teinevassåsen.

Det jeg har nevnt her viser at det er grunnlag for optimisme,entusiasme og stolthet,og det er viktig å SE mulighetene,begrensningene kommer alltid uanmeldt. Og viktigst av alt er at det fins lokale krefter som tar tak og vil gjøre noe ut av disse mulighetene. Jeg er kjent med det forarbeidet som er gjort med å sette i gang et småsamfunnsprosjekt i Hedalen. Prosjektskisse er utarbeidd og Sør-Aurdal kommune har i samarbeid med Oppland fylkeskommune lagt opp til en finansiering med utgangspunkt i statens bevilgning til småsamfunnssatsing. Dette er virkelig spennende.
Bare hør om visjonene:

Det 4-årige prosjektet skal

"i videste forstand gi økt livskvalitet for alle i Hedalen og bidra til at Hedalen blir: ei attraktiv bygd å bo i, flytte til, arbeide i og besøke for moderne mennesker."

Prosjektskissen lister opp en rekke konkrete tiltak innenfor tre prioriterte satsingsområder:
· Livskvalitet
· Næring/kompetanse
· Infrastruktur"

Identiteten til Vassfaret er knyttet til vill natur og bjørn i folks bevissthet. Derfor er det viktig å minne om:

Vernet av Vassfaret
Naturvernområdene i Vassfaret ble opprettet av Kongen i statsråd 28. juni 1985 og omfatter i alt 260 kvadratkilometer i to fylker. 54 % av verneområdene ligger i Sør-Aurdal kommune. Hensikten med vernet er å ta vare på en naturtype som er typisk for de indre delene av Østlandet og kulturverdier, plante- og dyreliv knyttet til dette området. Det er ikke til å stikke under en stol at vernesaken var konfliktfylt. Det endelige vernet ble da også et kompromiss som skulle sikre de viktigste verneverdiene samtidig med fortsatt landbruksmessig utnytting i hoveddelen av området. Resultatet i dag er at området ikke framtrer som særlig forskjellig fra andre forstlig drevne områder på Østlandet. Fylkesmannen har i seinere tid fått flere tilbakemeldinger - også fra lokalt hold - om at Vassfaret har mistet en del av sitt særpreg og sin mystikk. Om dette viser at den valgte verneformen burde vært annerledes, vil jeg ikke ta stilling til her og nå, men spørsmålet er løftet fram.

Kulturvernplanen for Vassfaret
Noe som i alle fall bidrar sterkt til å bevare Vassfarets spesielle status, er kulturvernplanen. Det er nå gledelig å konstatere at etter ekstra tilskudd til fondet fra Miljøvern- og Landbruksdepartementet, ser nå kulturvernplanen ut til å være reddet.

Kulturvernplanen er viktig som kulturbærer for ei gammel og viktig næring i Hedalen. Skogbruket har betydd og betyr fortsatt mye som grunnlag for næring og bosetting i bygda. Jeg er derfor glad for at kulturvernplanen med sitt opplegg med gammeldags skogsdrift og fløtning kan fortsette.

Vassfaret og kulturvernsatsingen her trekker også folk til bygda og har derfor betydning for næringslivet. Reiselivet tilpasser seg verneformålet og tar hensyn til naturen, allment friluftsliv og kulturverdier i tillegg til grunneierinteressene. Vassfaret kan derfor aldri bli noe område for masseturisme, men kan være ett av mange bein å stå på ved framtidig bygdeutvikling.

Bygdeturisme
Det er i distriktene potensialet for videreutvikling av reiselivet ligger. Stadig flere etterspør opplevelser. Det være seg sykling, rafting, vandring, fiske, jakt, ridning osv. Her har distriktene muligheter til ytterligere videreforedling og verdiskapning innen reiselivsbasert tjenesteyting. For å få dette til på best mulig måte er samarbeid mellom ulike aktører et stikkord. Landbruk, reiseliv og mat er en kombinasjon som bør spille på lag om vi skal utvikle både reiselivet og distriktene.

På årets Markedsforum for småskala reiseliv i Trondheim den 15. april uttrykte adm.dir. Svein Erik Ovesen i Norges Turistråd bekymring over at kulturlandskapet forvitrer. Levende bygder er en vesentlig premiss for en positiv reiselivsutvikling. Gror bygdene igjen - forsvinner også turistene! Det har nå i en 10-årsperiode vært et nært samarbeid mellom Norges turistråd og landbruket (representert ved faglag, repr. for Norsk bygdeturisme og landbruksdep). Dette arbeidet har nettopp forsøkt å etterkomme trendene og etterspørselen i markedet ved bl.a. å tematisere produktene innen gårdsferie og gårdsbesøk, kulturopplevelser, norske mattradisjoner, vandring, rideferie, sykkelferie, jakt og fiske. Vi har dessuten fått etablert produsentorganisasjoner som Norsk Bygdeturisme og Norsk Gardsmat over hele landet, slik at disse produktene blir mer synlige.

Dessuten har det vært et ønske fra produsenthold å ha et kolleganettverk å forholde seg til i ulike sammenhenger, da dette ofte er enmanns-bedrifter som driver reiseliv og videreforedling ved siden av annen virksomhet. Dette er nettverk som Fylkesmannen sin landbruksavdeling har støttet opp om, både gjennom bygdeutviklingsmidlene og ved prosjektstillinger som har fulgt opp produsentene og produktene på vegen fra jord og natur til bord og turist.

Det er en utfordring å utvikle reiselivet på naturens og kulturlandskapets premisser slik at vi kan tilby de ekte opplevelsene og at vi ikke forbruker ressursgrunnlaget, men har en bevisst holdning til utviklingsretningene slik at dette gir positive synergier både til reiselivet og distriktene.

Bautahaugen Samlinger
Jeg har merket meg at Bautahaugen Samlinger praktisk talt ikke har hatt offentlig støtte til drift og utvikling. Idealisme og private gaver er grunnlaget for utvikling av dette kultursenteret. Å ivareta samlinger og drive dokumentasjon og formidling stiller etter hvert store krav til kompetanse og kapasitet. I utviklingen av slike typiske museumsfunksjoner er nettverksbygging et meget aktuelt virkemiddel i dag. I handlingsplanen for musea i Oppland som fylkeskommunen sendte ut tidligere denne måneden, legges det opp til styrking av bemanningen i de fem museumsregionene i fylket.

Planen konkluderer med at det er en konsolidert museumsorganisasjon i Valdres, og så heter det videre:
"Det bør også vurderast å inkludere Bautahaugen Samlinger i dette samarbeidet". Handlingsplanen nevner følgende spesialkompetanse i regionen: Folkemusikk, reiseliv, stølsdrift og krigshistorie. Det spørs om ikke skogbruk/tømmerfløtning burde vært nevnt som et annet viktig tema for denne regionen. Med tanke på Vassfaret og andre skogområder og vassdrag med godt bevarte kulturminner i Sør-Aurdal spesielt og Valdres generelt, burde ikke dette være noen fremmed tanke.
I så fall burde mulighetene for at Bautahaugen får et medansvar innenfor dette temaet være til stede. Dette er igjen et spørsmål om å lete etter det spesielle særpreget - jeg kommer ikke unna å peke på skogen, som jeg startet med!

En sprek 100-åring ønskes mange gode år og en lykkelig og god framtid.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |