t



Publisert:  03.03.13

 

 

Småsamfunnsprosjekt i Hedalen - prosjektskisse

INNLEDNING

Sør-Aurdal formannskap vedtok 04.12.01 at det skal arbeides for at det kan igangsettes et utviklingsprosjekt i Hedalen. En arbeidsgruppe ble nedsatt for å utrede et slikt prosjekt, og deres arbeid er tilbakemeldt formannskapet. Det er også avholdt bygdemøte i Hedalen for å orientere om arbeidet, samtidig ble det gitt anledning for bygdas befolkning å komme med innspill til innhold i prosjektet.

Prosjektet skal gå over en 4-årsperiode.

Når det gjelder faktaopplysninger om Hedalen og utviklingstrekk i bygda, vises til notat vedlagt søknaden.

MÅLSETTINGER FOR UTVIKLINGEN I HEDALEN OG FOR PROSJEKTET

Prosjektet skal i videste forstand gi økt livskvalitet for alle i Hedalen, og bidra til at Hedalen blir:

ei attraktiv bygd å bo i, flytte til, arbeide i og besøke for moderne mennesker

Befolkningsutvikling

Det negative flyttemønsteret og befolkningsutviklingen skal snus.

Næringsutvikling/arbeidsplasser

Det skal legges til rette for utvikling og vekst innen eksisterende og ny virksomhet med økt sysselsetting som resultat.

Kultur

Kulturtilbudet skal videreutvikles og styrkes.Frivillige lag og organisasjoner skal spille en avgjørende rolle i utviklingen av Hedalens kultur- og fritidstilbud.

Skolen

Barnehagen og Hedalen barne- og ungdomsskole skal ha en viktig rolle som kulturbærer, og som skaper av tilhørighet og fellesskapsfølelse i bygda.

Infrastruktur

Infrastrukturen, herunder veg, kollektivtransport og telekommunikasjon, skal ha en tidsmessig standard. Bygdesentrumet skal videreutvikles.

Tjenestetilbud

God tilgjengelighet til offentlig og privat tjenestetilbud med en standard som dekker befolkningens behov.

Miljøvern

Hedalens natur-, kultur- og miljøkvaliteter skal ikke forringes. Hensynet til en bærekraftig utvikling og bevaring av biologisk mangfold skal være en viktig faktor i all planlegging og ved gjennomføring av tiltak.

Den viktigste ressursen

Prosjektet skal skape forståelse for at den viktigste ressursen i Hedalen er de menneskene som til enhver tid bor i, eller har tilhørighet til bygda.

Langsiktighet

Gjennom engasjement og bygdemobilisering skal prosjektet gi en langsiktig positiv virkning på befolkningsutviklingen i Hedalen. Erfaringer gjort i prosjektet skal ha overføringsverdi til lignende bygder.

UTFORDRINGER FOR HEDALSSAMFUNNET FRAMOVER

  • øke livskvaliteten for alle grupper
  • legge grunnlaget for vekst i Hedalen ved å stoppe den negative befolkningsutviklingen
  • ta vare på initiativrike personer
  • bedre infrastrukturen
  • gjøre det mer attraktivt for ungdom å bli boende eller flytte tilbake etter endt utdanning
  • negative holdninger på grunn av fokusering på endringer i offentlig og privat tjenestetilbud
  • ungdom oppfatter miljøet som "trangt" og lite innstilt på forandring og for få kulturtilbud tilpasset ungdom og begrenset arbeidsmarked
  • ta i bruk ubebodde gardsbruk og beboelseshus til helårs bosetting, og få til bedre grunneiersamarbeid
  • hvordan utnytte det potensialet et stort antall eksisterende hytter og 300 nye godkjente hyttetomter utgjør

SATSINGSOMRÅDER

I prosjektet vil følgende satsingsområder bli prioritert:

1. Livskvalitet

2. Næring/kompetanse

3. Infrastruktur

TILTAK

Tiltakene er beskrevet med bakgrunn i målsettingene og beskrevne utfordringer - gruppert innenfor de 3 satsingsområdene. Oppstillingen over tiltak kan oppfattes som en tiltaksbank.

En del av oppgaven første året i prosjektperioden blir å konkretisere tiltaksdelen, ved å videreutvikle denne, og å utarbeide tiltaksbeskrivelser. Med de begrensede ressurser som stilles til rådighet for prosjektet første året, er prioritering viktig.

Tiltakene er satt opp i tilfeldig rekkefølge.

1. LIVSKVALITET

  • Holdningsskapende arbeid blant bygdas befolkning ved systematisk fokusering på det positive som allerede finnes i bygda, og på utviklingsmulighetene.
  • Videreutvikle Hedalens hjemmesider på Internett.
  • Skape en felles forståelse for hvilke kommunale tjenestetilbud som kan lokaliseres til Hedalen.
  • Aktivt støtte opp om gjennomføring av vedtak om utbygging av Hedalsheimen bo- og servicesenter, slik at HBS kan bli en del av et trygt helse- og omsorgstilbud.
  • Bidra til å videreutvikle Hedalens kulturattraksjoner, f. eks. Hedalen stavkirke, Bautahaugen samlinger og Bergsrud som levende kulturattraksjoner i bygda, og samarbeide med det øvrige næringsliv slik at ringvirkningseffekter oppnås.
  • Etablere attraktive møteplasser for barn og ungdom i samarbeid med lag og organisasjoner.

2. NÆRING/KOMPETANSE

  • Utvikle samarbeids- og samhandlingsarenaer for næringslivet.
  • Markedsføre klargjorte boligtomter og næringsareal i Bronbakklia.
  • Styrke grunneiersamarbeidet ved å etablere Hedalen Utmarksforum. Forumet skal ha som oppgave produktutvikling og markedsføring av utmarksgodene i Hedalen.
  • Etablere et kontaktforum mellom hytteeiere og bygdefolk/næringsliv.
  • Gjennomføre idèdugnad om hvordan eksisterende og ny fritidsbebyggelse kan skape varige arbeidsplasser i bygda. I kommunedelplan for Teinevassåsen er det 300 nye hyttetomter.
  • Ta del i arbeidet med å utrede om planene for alpinanlegg og hyttefelt sør i bygda kan realiseres.
  • Utnytte Kulturvernplanen og Vassfaret generelt i næringsmessig sammenheng.
  • Etablere kontaktkanal via Internett med ungdom som har flyttet ut av Hedalen på grunn av skolegang, studier og arbeid.
  • Registrere ubebodde hus/gardsbruk og ledige/potensielle næringslokaler og formidle disse via Internett.
  • Ta vare på og inspirere personer som vil etablere seg.
  • Landbruket i Hedalen er viktig for sysselsetting, bosetting og kulturlandskapet. Prosjektet skal inspirere og medvirke til fortsatt aktiv landbruksdrift.

3. INFRASTRUKTUR

  • Påvirke regionale og sentrale myndigheter for å få en forsvarlig offentlig vegforbindelse fra Nesbyen i Hallingdal til Nes i Ådal. Strekningen kan også bli en nødvendig omkjøringsveg E16/RV7.
  • Gjennomføre de viktigste tiltakene i trafikksikkerhetsplanen ved Hedalen barne- og ungdomsskole.
  • Arbeide for å styrke bygdesentrumet, herunder trafikksikkerhetsmessige og trivselsskapende tiltak langs riksvegen fra Bronbakklia til Bautahaugen.
  • Arbeide for et bedre bussrutetilbud både mot Nes i Ådal og Bagn.
  • Bidra til tidsmessig utvikling av telenettet, inkl bredbånd, og utnytte mulighetene dette gir for å skape arbeidsplasser.

ORGANISERING

1. Oppdragsgiver

Formannskapet i Sør-Aurdal er oppdragsgiver for prosjektet. Dette sikrer at prosjektet får en god forankring blant kommunens sentrale politikere. I Sør-Aurdal er formannskapet også tillagt funksjonen som fast utvalg for plansaker.

Formannskapets rolle i prosjektarbeidet:

  1. Velge prosjektgruppe.
  2. Prinsippavklaringer etter forespørsel fra prosjektgruppen for prosjektet.
  3. Holdes orientert ved naturlige trinn i prosjektarbeidet. Formannskapets medlemmer har da ansvaret for å informere sine partigrupper. Ved behov vil også kommunestyret og andre kommunale folkevalgte organ bli orientert.

2. Styringsgruppe

Sammen med prosjektleder er det styringsgruppen som har ansvaret for framdrift og gjennomføring av prosjektet. Sør-Aurdal formannskap har valgt en styringsgruppe med slik sammensetning:

  • Knut Torgersen, leder og prosjektansvarlig
  • Elling Fekjær
  • Knut Korsæth
  • Målfrid Huseby, nestleder
  • Ole Hermann Aamodt

Styringsgruppens rolle i prosjektarbeidet:

  1. Sammen med prosjektleder er det styringsgruppen som har ansvaret for framdrift og gjennomføring av prosjektet i tråd med prosjektbeskrivelsen. Framdriftsplan skal utarbeides og rulleres.
  2. Styringsgruppen skal ha en aktiv pådriverfunksjon gjennom hele prosjektperioden.

    Avgjørende vil det være at befolkningen i Hedalen og kommunens politikere og administrasjon får et eierskapsforhold til prosjektet. Ved dette sikres også at de erfaringer som høstes får overføringsverdi til andre bygder i Sør-Aurdal.

  3. Fastsetter rammer for prosjektleders arbeid.
  4. Engasjerer annen nødvendig faglig bistand.
  5. Nedsetter tema-/arbeidsgrupper etter behov og definerer klart arbeidsoppgavene for disse.
  6. Gjennomfører fortløpende evaluering og prioritering av prosjektområder.
  7. Erfaringsrapport fra prosjektet.

3. Intern referansegruppe

Referansegruppen vil bl.a. ha som oppgave å komme med innspill og evaluering i forhold til styringsgruppens arbeid og prioriteringer. Referansegruppen innkalles når styringsgruppen finner det naturlig og nødvendig.

I den interne referansegruppen kan det etter behov sitte representanter for:

  • Barn
  • Ungdom
  • Eldre
  • Primærnæring
  • Sekundærnæring
  • Hytteeiere
  • Tomteselgere
  • Utflytta hedøler
  • Nylig innflytta
  • Skolens rektor
  • Utmarkslag
  • Bautahaugen
  • Frivillige lag/organisasjoner
  • Avdelingssjefene i Sør-Aurdal kommune
  • Soneleder ved Hedalsheimen bo- og servicesenter
  • Sør-Valdres Utvikling

Det presiseres at det sikkert ikke vil bli aktuelt å innkalle representanter for alle gruppene nevnt ovenfor samtidig. Allmøter i bygda vil også bli et viktig instrument i prosjektarbeidet.

I et utviklingsprosjekt som dette er det også viktig med innspill, korrigering og evaluering fra personer utenfor bygdemiljøet. De personer/institusjoner som er nevnt under punktet samarbeid nedenfor, vil kunne utgjøre en ekstern referansegruppe.

4. Prosjektleder

Prosjektlederen blir selve krumtappen i prosjektet. Det legges opp til å engasjere prosjektleder i ½ stilling første året. Styringsgruppen vil arbeide for at det ved videreføring av prosjektet skal bli mulig å tilsette prosjektleder i hel stilling.

Kontorplassering for prosjektleder er det heller ikke nødvendig å avklare på dette tidspunkt, men et "bygdeutviklingskontor" sentralt plassert i bygda er et mål.

SAMARBEID

Medvirkning og kommunikasjon med offentlige organer, næringsliv og bygdesamfunnet for øvrig ivaretas gjennom referansegruppen, temagrupper, bygdemøter og en aktiv informasjonsstrategi – i tillegg til nødvendig løpende kontakt. Internet vil bli brukt som den viktigste informasjonskanalen i det daglige prosjektarbeidet.

Ellers vil det bli lagt vesentlig vekt på å bygge opp et nettverkssamarbeid rundt prosjektet. Dette vil gi nyttige innspill og korrigeringer i arbeidet. Samtidig vil de erfaringer som gjøres i prosjektet i Hedalen ha overføringsverdi til lignende bygder. Det er viktig å dele disse erfaringene med andre - ikke bare i en sluttrapport, men også under vegs i prosjektet. Noen aktuelle samarbeidspartnere som det kan trekkes veksler på utenom bygdesamfunnet og Sør-Aurdal er:

  • Småsamfunnsprosjektet i Vang
  • Utkantprosjektet i Øystre Slidre
  • Prosjekt "Det moderne liv i Valdres"
  • Oppland fylkeskommune
  • Regionrådet for Valdres
  • Fjellregionsamarbeidet
  • Verdiskapingsprogrammet for mat i Valdres
  • "Mer aktiv bruk av utmark i Valdres"
  • Valdres Næringsutvikling
  • Vågåprosjektet
  • OPUS Valdres
  • SND
  • Evt personer fra forskningsmiljøer

FRAMDRIFTSPLAN

Prosjektet starter når prosjektleder begynner i sin stilling – trolig ca 1. september – og varer i 4 år.

Detaljert framdriftsplan, og prioriteringer i prosjektets første arbeidsår, vil bli utarbeidet i samråd med prosjektleder, umiddelbart etter at denne har begynt i stillingen.

ØKONOMI

For prosjektets første år er det satt opp følgende budsjett og finansieringsplan:

Utgifter:

Lønn – prosjektleder 200 000

Kontorhold 40 000

Prosjektgruppe 20 000

Kjøreutg, m.v. 25 000

Arrangement m.v. 75 000

Uforutsatt 40 000

SUM 400 000

Finansiering:

Oppland fylkeskommune 200 000

Sør-Aurdal kommune 200 000

SUM 400 000

Gjennomføring av større tiltak som blir igangsatt i prosjektperioden vil det bli utredet egen finansiering for. Finansieringskilde vil variere avhengig av hvilket tiltak som skal igangsettes.

Les mer om Hedalsprosjektet her.


Nettsideansvar: Arne Heimestø|