SMÅSAMFUNNSPROSJEKT - HEDALEN 

PROSJEKTBESKRIVELSE

Utarbeidet des. 2001 - jan. 2002  av arbeidsgruppe nedsatt av Sør-Aurdal formannskap. 

1. INNLEDNING 

Hedalen er ei bygd med ca 800 innbyggere som ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke. For omverdenen er Hedalen kanskje mest kjent for Vassfaret og Hedalen stavkirke. Hedalen er et sidedalføre som starter ovenfor Nes i Ådal og strekker seg nord-vestover mot fjellet. Til Hedalen går det veg fra E16 ved Nes i Ådal og fra Begnadalen (Tollefsrud), og fra RV 7 i Hallingdal ved Nesbyen. 

Nedgang i folketall og forgubbing har gradvis medført negativ fokusering i forhold til bygdas framtidsutsikter. Befolkningsutviklingen har ført til usikkerhet når det gjelder omfang og tilgjengelighet til det tjenestetilbudet som kan tilbys innbyggerne i framtida. Særlig ungdom med utdannelse vil føle at arbeidsmarkedet er begrenset. Virkningen av dette forsterkes ved at det er langt å dagpendle til steder som har et større arbeidsmarked. Hedalen må sies å ligge vanskelig plassert geografisk, med stor avstand bl.a. til kommunesenteret (35-50 km). Det er svært dårlig busstilbud ut av dalføret, vegstandarden fyller heller ikke tidens krav. I Hedalen er det mange ubebodde gardsbruk, og bolighus som brukes som fritidsboliger. Som eksempel kan nevnes at bare innenfor et lite område sentralt i bygda er 6 gardsbruk avfolket de siste 8 årene. Kulturtilbudet har vært preget av stor aktivitet innen lag og foreninger. Særlig nedgangen i folketallet har medført at flere av disse nå sliter med å  opprettholde aktiviteten, noen vil også oppleve kulturlivet som for tradisjonelt og i liten utvikling. Går folketallet ytterligere ned vil kulturlivet og andre tilbud til befolkningen bli raskt redusert, og i neste omgang føre til lavere livskvalitet. 

På den annen side har Hedalen rike kulturtradisjoner og en attraktiv natur. Og fortsatt har bygda en moderne barne- og ungdomsskole, bibliotek, godt barnehagetilbud, omsorgsbase for åpen omsorg, kommunalt boligfelt med ledige tomter og næringsareal og 3 dagligvareforretninger, og ikke minst flere personer med vilje til å sette i gang nye tiltak. Selv om det har vært stor tilbakegang i landbruket er fortsatt primærnæringene viktige for strukturen i bosettingsmønsteret. Av næringsliv ellers kan nevnes; hyttefabrikk, IT-bedrift, maskinentreprenører og psykiatrisk senter. I 2001 ble det åpnet et fjernarbeidssenter i bygda. En må heller ikke glemme mange mindre foretak. I år 2000 ble det vedtatt en kommunedelplan med bl.a. 300 nye hyttetomter i området Teinevassåsen. 

Mye tyder imidlertid på at dersom det ikke settes i verk aktive tiltak for å motvirke de negative utviklingstrekkene vil den negative utviklingen øke og bli selvforsterkende. Opplistingen ovenfor viser at bygda har et betydelig utviklingspotensiale. 

Det er dette som er bakgrunnen for at det nå tas initiativ til et 4-årig småsamfunnsprosjekt i Hedalen. Tanken om et slikt prosjekt ble lansert av fylkesmann Knut Korsæth på Bautahaugdagene i 2001. Representanter fra kommunen, sammen med fylkesmannen, har vært på møte i Kommunal- og regionaldepartementet høsten 2001, der det  ble anbefalt å arbeide videre med prosjektideen. Representanter fra Sør-Aurdal var  med på Vågåseminaret i 2001, det har også vært kontakter til ordføreren i Vågå som har gitt nyttige innspill til arbeidet med denne prosjektbeskrivelsen. 

I møte i Sør-Aurdal formannskap 04.12.01 ble det så gjort slikt enstemmig vedtak: 

-          Formannskapet tilrår at det blir igangsatt arbeide med prosjektet ”Utvikling av småsamfunn” i Hedalen.

-          Det settes ned et foreløpig arbeidsutvalg som snarest utarbeider en prosjektbeskrivelse som grunnlag for en søknad til Fylkeskommunen om midler til prosjektet.

-          Arbeidsgruppen består av følgende:
Fylkesmann Knut Korsæth
Ordfører Knut Torgersen, vara Harald Liodden
Formannskapsrepr. Elling Fekjær, vara Anders Vidar Storruste
Rådmannens representant, sekretær for arbeidsgruppa.

-          Saken fremmes på nytt i formannskapet når svar på søknad foreligger. 

Rådmannen utpekte plansjef Svein Granli som sin representant i arbeidsgruppen

2. STATUS - UTVIKLINGSTREKK - STATISTIKK 

BEFOLKNINGSUTVIKLING – HOVEDTREKK Kilde: Folketellingen

Som det framgår av tabellen har det vært en gradvis tilbakegang i folketallet  i Hedalen siden 1960. Denne utviklingen stoppet opp på 70-tallet, men har de siste 20 årene vært betydelig. 

ALDERSSAMMENSETNING - RELATIV FORDELING

Det viktigste en kan lese ut av denne tabellen er at det Hedalen har en betydelig større andel eldre i befolkningen enn for eksempel gjennomsnittet for Oppland fylke.

FOLKEMENGDENS UTVIKLING  – SØR AURDAL

En har her valgt å bruke tall for hele Sør-Aurdal da det ikke foreligger egne tall kun for Hedalen, men det er god grunn til å anta at utviklingen er noenlunde ensartet. Som det framgår av tabellen kan en litt forenklet si at bygdas flytteproblem ligger 30-40 år tilbake i tiden, mens det siden 1970 totalt sett har vært et lite innflyttingsoverskudd. Det er forholdet mellom antall fødte og døde som har ført til reduksjon i folketallet de siste årene. Når det likevel er høyst aktuelt å diskutere flytteproblematikken, skyldes dette at det er denne faktoren et bygdeutviklingsprosjekt i Hedalen har størst mulighet til å påvirke med tanke på å opprettholde eller øke folketallet i framtida.  

SYSSELSETTINGSUTVIKLING – SØR-AURDAL

Den store tilbakegangen i primærnæringene skyldes først og fremst mekanisering i skogbruket og nedlegging av gardsbruk. 

UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET

Hedalen hører til de eldste og dermed de bygdene som tidlig ble tett befolket i Sør-Aurdal kommune.  Dette førte til en meget sterk oppdeling av landbrukseiendommer og ressurser.   Etter hvert som folk flyttet fra de minste brukene så har disse i liten grad blitt solgt til de som er igjen, men er blitt beholdt av de utvandrede etterkommerne.  Mange av disse landbrukseiendommene er familiesameiger som det etter hvert er håpløst å omsette eller utnytte.

På 80-tallet ble Hedalsengene kanalisert.  Dette ga gode muligheter for nydyrking av ca 1500 dekar god og lettbrukt jord.  Mange bruk fikk utvidet sitt arealgrunnlag, men på grunn av at nydyrkingstilskuddene ble borte på denne tiden, og på grunn av eiendomsstrukturen med mange passive eiere også på Hedalsengene, så ble ikke disse jordressursene fullt utnyttet.  På 90-tallet ble det bygd forholdsvis flere fjøs for melkeproduksjon i Hedalen enn i resten av kommunen, men det var nesten bare fjøs for besetninger med melkekvoter på ca 30 000 liter.   129 av kommunens 677 melkekyr holdes på 15 bruk i Hedalen.  Dette gir en gjennomsnittsbesetning på bare 8,6 kyr mot 11,3 i kommunen og 14 i fylket.  Melkeproduksjonsmiljøet i bygda er dermed så uttynnet at det er i fare.

905 av kommunens 3367 vinterfôra sauer holdes i Hedalen og det er et godt produksjonsmiljø for sau.  Radioaktivt nedfall og rovdyr gir år om annet problemer for denne næringen. 

HEDALEN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE - UTVIKLING I ELEVTALL

Tabellen  viser: Elever født 1995 og tidligere =  Elever innskrevet i skolen. Elever født 1996 og senere =  Antall barn født i Hedalen krets.

Hedalen b/u skole er en 1 – 10 skole. Elevtallet ved Hedalen b/u skole har vært relativt stabilt (mellom  ca  90  og 100 elever de siste 10 år. Fødselstall t.o.m. 2001 viser at elevtallet ved skolen ikke vil endre seg vesentlig de nærmeste årene. 

3. STERKE/SVAKE SIDER VED HEDALSSAMFUNNET

Sterke sider:

 Svake sider:

 4. UTFORDRINGER FOR HEDALSSAMFUNNET

    FRAMOVER 

5. MÅLSETTINGER FOR UTVIKLINGEN I HEDALEN OG

    FOR PROSJEKTET 

Befolkningsutvikling

Næringsutvikling/arbeidsplasser

Kultur

Skolen

 Infrastruktur

Tjenestetilbud

 Miljøvern

Langsiktighet

Den viktigste ressursen

6. SATSINGSOMRÅDER 

I prosjektet vil følgende satstingsområder bli prioritert: 

7. ORGANISERING 

1. Overordnet styringsorgan

Formannskapet i Sør-Aurdal er tiltenkt rollen som overordnet styringsorgan for prosjektet. Dette sikrer at prosjektet får en god forankring blant kommunens sentrale politikere. I Sør-Aurdal er formannskapet også tillagt funksjonen som fast utvalg for plansaker.

 Formannskapets rolle i prosjektarbeidet:

1.      Velge prosjektgruppe.

2.      Prinsippavklaringer etter forespørsel fra prosjektgruppen for prosjektet.

3.      Holdes orientert ved naturlige trinn i prosjektarbeidet. Formannskapets medlemmer har da ansvaret for å informere sine partigrupper. Ved behov vil også kommunestyret og andre kommunale folkevalgte organ bli orientert.

 2. Prosjektgruppe

Sammen med prosjektleder er det prosjektgruppen som har ansvaret for framdrift og gjennomføring av prosjektet. Prosjektgruppen velges av formannskapet og skal ha 5 medlemmer. Det anbefales at ordføreren og rådmannen blir med i prosjektgruppen. Erfaringsmessig bør en prosjektgruppe ha få medlemmer. Medvirkning og kommunikasjon med offentlige organer, næringsliv og bygdesamfunnet for øvrig ivaretas gjennom temagrupper, bygdemøter og en aktiv informasjonsstrategi. Internet vil bli brukt som den viktigste informasjonskanalen i det daglige prosjektarbeidet.

 Prosjektgruppens rolle i prosjektarbeidet:

1.      Sammen med prosjektleder er det prosjektgruppen som har ansvaret for framdrift og gjennomføring av prosjektet i tråd med prosjektbeskrivelsen. Framdriftsplan skal utarbeides og rulleres.

2.      Prosjektgruppen skal ha en aktiv pådriverfunksjon gjennom hele prosjektperioden.

      Avgjørende vil det være at befolkningen i Hedalen og kommunens politikere og

      administrasjon får et eierskapsforhold til prosjektet. Ved dette sikres også at de erfaringer

      som høstes får overføringsverdi til andre bygder i Sør-Aurdal.

3.      Ansetter prosjektleder og er prosjektleders nærmeste overordnede.

4.      Fastsetter rammer for prosjektleders arbeid.

5.      Engasjerer annen nødvendig faglig bistand.

6.      Nedsetter tema-/arbeidsgrupper etter behov og definerer klart arbeidsoppgavene for disse.

7.      Gjennomfører fortløpende evaluering og prioritering av prosjektområder.

8.      Erfaringsrapport fra prosjektet. 

3. Referansegruppe

Referansegruppen vil bl.a. ha som oppgave å komme med innspill og evaluering i forhold til prosjektgruppens arbeid og prioriteringer. Referansegruppen innkalles når prosjektgruppen finner det naturlig og nødvendig.

 I referansegruppen skal det sitte representanter for:

• Barn
• Ungdom
• Eldre
• Primærnæring
• Sekundærnæring
• Kulturlivet – kan deles opp
• Hytteeiere
• Tomteselgere
• Utflytta hedøler
• Nylig innflytta
• Skolens rektor
• Utmarkslag
• Bautahaugen
• Kristelige lag/organisasjoner
• Avdelingssjefene i Sør-Aurdal kommune
• Soneleder ved Hedalsheimen bo- og servicesenter

 Referansegruppen kan utvides etter beslutning i prosjektgruppen.

 Arbeidsgruppen som har utarbeidet prosjektbeskrivelsen har også vurdert om det er behov for en ekstern referansegruppe, men har på dette tidspunkt kommet fram til at det ikke er nødvendig. Den funksjonen en slik gruppe evt. kunne tiltenkes kan ivaretas på en god måte gjennom styringsgruppens/prosjektleders nettverksbygging - og ved bygdemøter. Dersom prosjektgruppen finner det naturlig kan den på et seinere tidspunkt nedsette en ekstern referansegruppe. Gruppen vil da eventuelt få noe av den samme funksjonen som den lokale prosjektgruppen, men i større grad bestå av ressurspersoner fra ulike miljøer utenfor Hedalen.

 4. Prosjektleder

Prosjektlederen blir selve krumtappen i prosjektet. En ser det ikke som nødvendig å beskrive prosjektleders rolle i prosjektet på dette tidspunkt. Dette er av de forhold som vil bli mer detaljert avklart i arbeidet fram mot prosjektstart. Kontorplassering for prosjektleder er det heller ikke nødvendig å avklare på dette tidspunkt, men en av flere mulige løsninger er kontorplassering i Hedalen, kall det gjerne et bygdeutviklingskontor. Et slikt kontor bør i så fall ligge sentralt i bygda, og lett tilgjengelig. Området mellom Hedalen barne- og ungdomsskole og Bautahaugen vil da være et naturlig område, dersom det her er mulig å finne et ledig og egnet lokale, som samtidig er en naturlig møteplass for bygdefolket.

8. FRAMDRIFTSPLAN 

I første kvartal 2002 gjennomføres forprosjektfasen, der prosjektet utredes og finansieringen ordnes. Det arbeidet som gjøres i forprosjektfasen er også viktig for at prosjektgruppen og prosjektkleder kan starte arbeidet uten å bruke mye tid på å utrede innholdet i prosjektet. I forprosjektfasen vil det også bli informert aktivt om arbeidet i kommunen og til befolkningen i Hedalen.

 Det 4-årige prosjektet starter når prosjektleder begynner i sin stilling. Målet er at dette skal være på plass i september 2002.

 9. ØKONOMI

 En tenker seg et 4-årig prosjekt med heltidsansatt prosjektleder. Det må også være noen midler i prosjektet for å stimulere til igangsetting av tiltak. Erfaringsmessig gir dette større oppmerksomhet om et prosjekt, og er også en effektiv inngangsbillett/døråpner for prosjektleder/prosjektgruppen.

Utgifter:

Prosjektleder i hel stilling i 4 år                            kr 2 000 000,-

Møter, seminarer m.v.                                           kr    500 000,-

Tiltak                                                                     kr 1 500 000,-

Sum utgifter 4-årig prosjekt                                  kr 4 000 000,-

Finansiering:

Fylkeskommunen

Kulturdepartementet

Kommunen

Andre

Sum                                                                      kr 4 000 000,-

Når det gjelder større tiltak som blir igangsatt i prosjektperioden vil det bli utredet egen finansiering for disse. Finansieringskilde vil variere avhengig av det tiltaket som skal igangsettes.

10. KONKLUSJON

 Det som har framkommet i denne prosjektbeskrivelsen viser at Hedalen står overfor store utfordringer framover med hensyn til bosetting/befolkningsutvikling, arbeidsplasser, infrastruktur og kultur- og tjenestetilbud. Samtidig går det fram at bygda har fortrinn som gjør at et småsamfunnsprosjekt i Hedalen bør kunne gi resultater i forhold til de foreslåtte utviklingsmål.

 Selv om alle bygder har sine egne fortrinn og svakheter, mener en at Hedalen og problemstillingene der kan sammenlignes med andre bygder her i landet. Ved å gjennomføre et prosjekt som dette, vil det framskaffes erfaringer som vil ha overføringsverdi til slike bygder.

 En ser det som viktig at prosjektet går over så lang tid som 4 år, slik at det blir mulig å gjennomføre tiltak som kan gi varig positiv virkning for bygda.   

VEDLEGG 

-         Kart som viser hvor Hedalen ligger, med veger m.v.

-         Oversikt over lag og foreninger i Hedalen

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |