Bygdemøte om utviklingsprosjekt 

"Prosjektet skal i videste forstand gi økt livskvalitet for alle i Hedalen, og bidra til at Hedalen blir ei attraktiv bygd å bo i, flytte til, arbeide i og besøke for moderne mennesker."

Dette er målsettinga for utviklingsprosjektet som nå settes i gang i Hedalen.  Rundt 100 mennesker hadde møtt fram til bygdemøte på Hedalen barne- og ungdomsskole fredag 8. mars for å få orientering om prosjektet.

Velkomst

Ordføreren i Sør-Aurdal kommune ønsket  velkommen til bygdemøte. Temaet for kvelden var ”Utvikling av småsamfunn”.

-Prosjektet som nå planlegges, er en videreutvikling av tilsvarende tiltak i Vågå, sa Torgersen.   

Ordføreren uttrykte glede over at tidligere fylkesmann, Knut Korsæth, hadde sagt seg villig til å være med i prosjektgruppa, og salen kvitterte med applaus. 

Prosjektbeskrivelse
 

Organisering, finansiering og framdrift 

-Det har vært lett å jobbe med dette tiltaket så langt, sa Elling Fekjær.  Han orienterte om organiseringa av prosjektet.  Fekjærs innlegg gjengis punktvis nedenfor.

·        Formannskapet skal være styringsgruppe for prosjektet.

·        Formannskapet har valgt prosjektgruppe og vil ha en koordinerende funksjon.

·        Prosjektgruppa skal samarbeide med prosjektleder, fylkesmann/ fylkeskommune, temagrupper og referansegrupper.

·        Prosjektleder skal ha en tett kontakt med bygdefolket.

·        Prosjektet skal ha overføringsverdi til andre småsamfunn.

·        Søknad om midler til prosjektet sendes før påske.

·        Prosjektet skal gå over fire år.

·        Prosjektleder planlegges tilsatt i september.

·        Målet er å komme i gang med referansegrupper i nærmeste framtid.  Utflytte hedøler, hyttefolk og andre med interesse for prosjektet, skal trekkes aktivt inn.

·        Prosjektet har så langt et budsjett på 4 millioner kroner.

Knut Korsæth sitt innlegg

Tidligere fylkesmann, Knut Korsæth, viste til kåseriet han holdt på Bautahaugen 17. juni 2001.  Burde Hedalen få et prosjekt tilsvarende det Våga har fått?

Det er viktig å utnytte bygdas sterke sider bedre.  Han håpet at folk vil slutte opp om prosjektet med engasjement og framtidstro.

-Levende bygder, hva forbinder vi med det, og hva vil det koste storsamfunnet å opprettholde disse bygdene, spurte Korsæth.

Forskeren Tor Selstad ved Høgskolen på Lillehammer utarbeidet for snart 15 år siden 10 teser om vår regionale framtid og oppsummerte sine synspunkter i følgende 3 punkter:

1. Betydningen av teknisk og samfunnsmessig infrastruktur vil
   økte

2. Det vil utvikle seg en helt ny infrastruktur i form av et
   høyverdig kommunikasjonsnett

3. Det vil bli større oppmerksomhet mot utdanning, kulturelle
   tradisjoner og bevaring av miljøet.

I dag, 15 år etterpå, må vi innrømme at forskeren fikk rett:

I kommunestyre , fylkesting og på Stortinget er det fortsatt stor interesse og kamp om samferdselsmidlene.

Enhver med respekt for seg sjøl har sin mobiltelefon, sin hjemme PC og hvor mange TV apparater det er i hvert hjem, er jeg selvsagt ikke klar over, jeg antar at det er opp til flere.

Oppmerksomheten og interessen for stadig bedre undervisningsopplegg, sosiale tilbud og bevaring av miljøet omkring oss, er også av aktualitet i dag.

Ja, vi har fått en helt ny servicesektor som enkelte kaller kvartærnæring. Den kvinnelige andelen som søker høyere utdanning, er sterkt økende. Når vi i tillegg vet at kvinnene i tillegg til kravet om en utfordrende arbeidsplass, i langt større gard enn mennene, vektlegger trivselsaspektet, må kommunene planlegge deretter.

Kvinnene krever gode velferds og kulturtilbud; gode jakt og fiskemuligheter er ikke lenger gode nok trekkplastre! Her er fantasien god å ha for kommuneplanleggeme, om den vil benyttes!

Det viktigste med slike satsinger er å snu en negativ folketallsutvikling. Morgendagens innbygger i våre innlandsbygder vil i stadig større grad spørre etter livskvalitet som en nødvendig forutsetning for å bosette seg og for å bli boende i disse bygdene. Utfordringene blir derfor å finne fram til strategier som bygger på de positive kvalitetene som er i bygdesamfunnet.

 Erfaringer fra Vågå

Rune Øygard er ordfører i Vågå.  Han hadde tatt turen til Hedalen for å orientere om prosjektet de har gjennomført.  I Vågå gikk man ut til befolkninga og involverte alle i prosjektet.

Særlig viktig hadde det vært å få kvinner med i satsinga. Den viktigste referansegruppa i prosjektet var utflytta jenter.

Det viste seg etter hvert at svært mange ville komme tilbake hvis det rådde optimisme og vilje til å godta nye måter å løse utfordringer på.

Les mer om Vågåprosjektet her.
 

Audun Tron sitt innlegg

Audun Tron har vært statssekretær og stilte som fylkets representant på bygdemøtet.

- Det er gledelig å se så stort frammøte.  Dette lover godt for prosjektet vi skal inn i, sa Tron. Nedenfor gjengis noen av punktene Tron berørte i sin tale.

• Ingen partier tør å love å opprettholde folketallet i alle kommuner.  Samtidig ser sentrale politikere at mange har lyst tilbake til bygdene.  Her kan det være livskvalitet en ikke finner i byene.

• Det er viktig å skape sterke regioner i distriktene.  De kan virke som motorer for å opprettholde folketall og bremsekloss for tilflytting til byer.

• I tillegg til å satse på regioner, må det satses på småsamfunn, slik som Hedalen.

• Det er viktig å få til involvering slik at alle får et eierforhold til prosjektet. En må samtidig vokte seg for å bygge luftslott.

• Dette kan ikke være bare et offentlig prosjekt.  Alle må være med å ta ansvar.  Alle må være gode ambassadører for Hedalen.

• Fylkesordfører og fylkesrådmann ønsker å ha et eierforhold til prosjektet.  Dette fører til at prosjektgruppa blir utvidet.

En forsnakkelse i slutten av innlegget skapte munterhet i salen.  -Tron sa at det søkes om å få 4 milliarder til tiltaket.

Da ordfører Torgersen takka for innlegget, repliserte han at det nok skulle være mulig å få til noe innenfor ei slik budsjettramme.

Undersøkelse blant ungdom

Svein Granlig la fram resultatet av en spørreundersøkelse blant ungdom i alderen 13 - 19 år.  40 av 50 spurte hadde svart.

Hvilket yrke tror du at du har om 10 år?

  
Hva tror du blir mest viktig for om du blir boende i Hedalen, eller
flytter tilbake etter endt utdanning?

Spørsmålsrunde

Etter en kort matpause var det tid for spørsmålsrunde.

Tor-Ingar Nordby: 

-Organisering er viktig.  Kommunikasjon og dialog mellom gruppene må være god.  Fire år for et slikt prosjekt er ikke lenge.

Motivasjon må til.  De som skal gjøre jobben, må være motiverte.  Så er det viktig med godt samspill mellom de ulike gruppene.

Er du mulig å utvide prosjektgruppa ved å ta med folk fra temagrupper for å få til god dialog?

Rune Øygard: 

-Her finnes det ikke noe fasitsvar.  Prosjektgruppa vår hadde med prosjektleder + flere administrative ledere. Det er viktig å være ei lyttende gruppe.

Knut Korsæth:

- Jeg forstår godt problemstillingen.  Prosjektgruppa må stå i nær kontakt med lederen av hver temagruppa.  Fylkeskommunen vil være med også.  Det må være et åpent og tillitsfullt samarbeid. 

 Knut Torgersen:

-Medvirkning fra bygdesamfunnet er det viktigste. 

Eldor Bråthen: 

-Er vegen over til Nesbyen god nok?  Vi er en del Oppland.    Samtidig er vi den del av Valdres som ligger nærmest Oslo.  Det er viktig for oss å ha et godt samarbeid med Ringerike, Oslo og Hallingdal. Vil dette bli prioritert i arbeidsgruppa? 

Knut Torgersen:

-Dette vil bli drøfta i temagrupper og arbeidsgrupper. 

Lars Elsrud:

-Prosjektet er en fantastisk mulighet.  Jeg er opptatt av to punkter:

·        Vi har problem med å få arealplan innimellom miljøvernplaner for kommunen.

·        Vi kjenner oss motarbeide av rådhuset.  Kommunikasjon mellom Hedalen og rådhuset må bedres

Knut Torgersen: -Vi tar dette signalet. 

Magne Ruud: 

-Svein Granli har gjort en utmerket jobb.  Ruud ga tidligere fylkesmann Korsæth sterk ros for den innsats han har vist for å få til dette prosjektet. 

-Det skal være morsomt å se hvordan den grå eminense ved bordet framme i salen skal søke kontakt med unge jenter, avslutta Ruud.

Torgersen:

-Jeg håper at vi skal få kontakt med alle grupper. 

Reidar Heiene:

-Har dere fersk statistikk som kan vise at de negative trendene i Vågå har snudd? 

Øygarden:  -Folketallet ser ut til å stabilisert seg.  Fire år er kort tid.  Slike prosesser trenger god tid.  Nye tanker utløses underveis.  Næringslivet ser nå framover.  Mange bedrifter bygger nytt.  Det investeres flittig i Vågå.

-Haakongruppa har etablert seg med regnskapskontor.  Distrikta har lavere sykefravær.  Tilgang til kompetanse er et pluss for oss.  Livskvalitet er på plass.  Mange har tro på ei framtid i Hedalen.  Det er viktig.  Det betyr mye at dere har mange gode krefter å spille på lag med. 

Anders Vidar Storruste: 

-En prosjektleder er en viktig brikke i dette samarbeidet.  Hvilke kvalifikasjoner bør en slik person ha? 

Torgersen viste til prosjektbeskrivelsen. 

Øygarden:  -Målsettinga var å få ei ung jente som hadde den rette forankring i målsettinga.  Vi fikk en bygdekar som har vært synlig og som har vært lydhør.  Kommunen annonserte etter prosjektleder,

Hans Fossholt. 

-Vil de tilbud vi har mista de siste åra i Hedalen bli bygd opp igjen?  Hva med serveringstilbudet på Hedalsheimen? Kan dette komme inn i prosjektet? 

Torgersen:  Viste til prosjektbeskrivelsen.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |