Avskjed med Kjell Ellefsen og familien 

- Av Sigrid Haugen-

Menighetene i Hedalen og Begnadalen tok søndag 5. mai avskjed med presten sin gjennom 15 år, kallskapellan Kjell Ellefsen.

Kl. 18.00 var ei fullsatt stavkirke samla til Vesper/Aftensang. Både sokneprest Helge Hartberg og Kjell Ellefsen deltok i gudstjenesten.

 Det samme gjorde de to organistene Guri Amundsplass og Solveig Sukke Liodden, Begnadalen barnekor og Hedalen sangkor.

Dagens tekst var Matteus 6, 6-13.

Ellefsen holdt preken over temaet BØNN.  Fader Vår, er bønnen som bærer, den gir verdi til den som ber. Du er verdifull i Guds øyne.

 I Fadervår bærer vi verdens nød og skyld inn for Gud.  Videre i sin preken sa Kjell bl. a. dette:  ”I løpet av tida i Sør-Aurdal har jeg mer og mer lært å glede meg over alt det vakre, til tross for alt det vonde, både i nærmiljøet og ute i verden.  Jeg har erfart at Gud har en brokete barneskare i Sør-Aurdal. Menneskene er svært forskjellige, og mange har en blyghet for å sette ord på troen. …

Fadervår handler også om tillit. Gud er far for alle mennesker, og vi må rekke hverandre hender i et fellesskap.  … Fadervår slutter med en lovsang. …

Å be Fadervår er å investere i troen på at ved enden av mitt liv, ved enden av verdensløpet, der står Gud.  Å be sitt Fadervår er å investere i håpet, at Gud seirer til sist.”

Kirkekaffefest på Ildjarntunet

Etter gudstjenesten inviterte menighetsrådene i Begnadalen og Hedalen til ”kirkekaffefest” på Ildjarntunet. Svært mange ble med dit, og både matsalen og salongene i 2. etasje ble fylt opp. Det var mange som ville hedre Kjell prest og familien hans!

Det skulle vise seg å være dobbel grunn til å feire Kjell akkurat på denne dagen. Den 5. mai 2002 fylte han 50 år! Ei gedigen bløtkake midt på bordet var ett av de mange uttrykk for menighetens hyllest.

Etter serveringa ble alle samla i den flotte konferansesalen på Ildjarntunet.  Familien Ellefsen var hedersgjester: Kjell, Inger Hanne og døtrene Solvor, Synnøve og Inger Marie.

Hva som venta her, var nok ikke hedersgjesten like godt forberedt på, og det var ikke lite som stod på det to timer lange festprogrammet. 

I nydelig samspill åpna Ole Kristian Nyhagen (trompet) og Guri Amundsplass (piano) med ”Hymn to Freedom” og ”Autumn Leaves”. 

Programleder Harald Liodden ønska velkommen til avskjedsfest/ bursdagsfest. Han ønska at kvelden skulle ha en rød tråd, nemlig TAKKNEMLIGHET. 

Etter allsangen ”Vi vandrer med freidig mot” framførte Gudbjørg Fønhus Stensrud  denne hilsenen til Kjell:

For en del år siden kom det en høg ung kar ruslende mot våre trakter. Han stega over skigarden og tok av seg tursekken med prestekjolen i. Men han kom ikke aleine. Ei stor og tre små jenter gikk stien sammen med han. En ny prest og en ny prestefamilie var kommet til bygds.

Og vi kom spente i møte med denne nye. Var det ei slik type som de i eldre tid kalte Han Far sjøl, tru? Eller var det en som syntes han var kommet til en avkrok, der det var nødvendig å reformere det meste? Så viste det seg at det var ingen av delene. Tvert imot, det var en bror som kom. Og en bror som etter hvert skulle vise seg å  bli en av oss, både i ord og gjerning. En bror som ikke streba etter å sette seg sjøl på en pidestall.  Med sitt milde lune vesen glei han inn i miljøet blant både gammel og ung, med først og fremst nærhet, og med hensynsfullhet, humor og allsidighet.

Kjell ved alteret på de store dagene, Kjell når sorgen trødde inn over dørstokken, Kjell, som en av kameratflokken på konfirmantleir, Kjell som iderik leder av Historielaget, Kjell, med den behagelige stemmen, Kjell på saueleiting, Kjell i snekkerbua, Kjell på vandring i skog og mark, Kjell i båt på Govatnet med oter eller fiskegarn. Kjell, opp på den ene fjelltoppen etter den andre i håp om å få mobilen til å virke. Kjell, med gapskratten!  Kjell, på olsokvandring.

Kjell, som vekte pilegrimstanken i oss. Som åpna øynene våre for kombinasjonen av naturopplevelser, historier og legender – og tru. En Frans av Assissi i våre bygder har du vært.

Kjell, et MEDMENNESKE!

Men nå har du dessverre tenkt å ta steget over skigarden igjen og bort fra oss. Sammen med den flotte familien din. Og vi står att ved grinda for å vinke farvel.

Alle har vi en skog av minner fra det vi før har opplevd. I denne skogen er det forskjellige trær. Noen er høge og flotte, noen gjør  vondt, noen har vakre farger, andre er svarte og dystre. Heller ikke du, har sluppet unna det mangfoldet.

Men i kveld har vi samla oss her, alle vi som håper at vi kan lage et stort og praktfullt tre i minneskogen din, som du seinere kan snu deg og se tilbake på iblant.

Om fotefarene etter deg og dine snart forsvinner i horisonten, vil likevel sporene etter deg synes lenge, i kirka, i skog og mark, men aller mest og viktigst – i våre sinn og i vår minneskog.

Jeg veit at det også er noe annet spesielt med denne dagen, noe som det helst ikke skal sies så mye om. Men jeg må få sende ei helsing til mor di, at jomen gjorde hun bra jobb den maidagen i 1952.

Og du som var så ivrig etter å samle gamle værmerker en gang, veit sikkert at vestavær betyr godvær. Og når du nå kommer til de brede bygder, vil du i framtida ofte merke et vindpust fra vest. Det er et varmt vindpust, fra Hedalen og Begnadalen, fra Hedalsmadonnaen med det milde smilet, det har noe av klangen i Begnadalskirka med seg, det kommer fra Govassreiret og Fledda og kanskje fra ei lita steinrøys i lia mellom Vallershaugen og Ulevatnet, ei røys som ble lagt der av sira Kjell og oss andre under pilgrimsvandringa vår sist sommer. 

Vi kommer til å stå lenge her ved grinda og vinke….. 

På rekke og rad fulgte gratulanter med takketaler og gavedryss: 

Mikael Dølven, leder i Sør-Aurdal kirkelige fellesråd: Alle i kommunen har opplevelser knytta til deg. Vi har en felles oppfatning: det du sier og gjør er solid, grundig og trygt.

Du skal få ei gave som vi håper du vil trives både med og i: Som ei folkegave samla inn i Hedalen og Begnadalen, supplert av menighetsråd og fellesråd, får du her et gavebrev på kr. 28.000,-  som, når sydama får tatt de nødvendige mål, skal bli til bunad!  

Prosten i Valdres, Georg Espolin Johnson, karakteriserte Ellefsen som gjennomsiktig og sårbar. Det har vært en glede å være sammen med deg, og se hva du har fått til. Gava var et par fjellsko. ”Lykke til med fortsatt  å gå, med å forkynne, og å være gjennomsiktig og sårbar”. 

Sokneprest  Helge Hartberg hilste fra staben og seg selv.

”Kjell, du har hatt lengst tjenestetid av alle prester i Hedalen etter reformasjonen! Riktignok ble stillinga oppretta i 1947…”  Noen stikkord fra Hartbergs tale: Kjell har gitt trygghet. Er et omsorgsmenneske. Lever nær mennesker. Er lojal. Sentral forkynnelse som peker på det viktige i kristentroen. Har visjoner. Har fått merke spenningen mellom visjoner og ressurser.

Vandreren. ”Når du viser oss veien, kommer vi til målet”.

Presangen fra staben var et sølv lommeur, som passer godt til bunaden! 

Klokker i Hedalen, Ingeborg Garli, ( Veslemøy), inspirert av Edvard Elsruds Madonna-vise, framførte denne sangen: 

Helsing til familien Ellefsen.

Fra Veslemøy. 

Je satt i Hedal`n, i gamle-kjørka. Det bynte je med i femtito.
Je satt på fanget, je satt på benken, og itte støtt satt je heilt i ro.
Da det på hausten i åttifire vart ledig plass oppved alteret;
Je tenkte der vil je gjenne vara, og sea vart det mitt tilholdssted. 

Det va den tida da Nakkim lærte oss vi itte sku setta folk i bås.
Men så en dag fløtte han te Østfold, og så kom Ellefsen hit te oss.
Han hadde med seg ei lærerinne og tre små jenter, som søte var.
Dei alle vart med i barnelaget. Ja, gode minner om det je har. 

Hos Kjell je skjønte; det var`nte fali om itte allting gjekk knirkefritt.
Og når iblant det var no je glømte, så berre kviskra du navnet mitt.
Til Inger Hanne og Kjell je gjenne i kveld no`n glad-takkens ord vil si
For dei i gjerning og ord har vist at hvert enkelt menneske har verdi. 

Harald Liodden takka, som tidligere menighetsrådsformann, for nært og godt samarbeid. I egenskap av varaordfører overrekte han  gave fra Sør-Aurdal kommune, en bunad-kniv! 

Arild Haglund hilste fra Sør-Aurdal historielag, hvor Kjell satt i styret i 5 år, og ellers har bidratt sterkt til å gjøre historia levende i bygdene våre. Gava var et fat malt av historielagets egen Solveig Ottosen. 

Fra Begnadalen menighetsråd takka Anders Garthus, med blomster og velvalgte ord. 

Harald Garthus, tidligere klokker og sentral i Begnadalen menighet, tegna bilde av Kjell som ”den gode hyrde”. 

Maria Bakke overrekte gave fra Hedalen helselag: bunad-sko. Helselagsmottoet ”omsorg, trivsel og helse” passer også på deg! 

Som tidligere leder av menighetsråd og fellesråd, takka Oddvar Lund for 12 års godt samarbeid.  

Kjell ble hylla med mange ord, men også i toner og vakker sang av Trond Bråten.

Trond, akkompagnert av Guri Amundsplass, framførte ”Våren” av Grieg/Vinje, og ”No ser eg atter slike fjell og dalar”. 

Reidar Heiene trekte fram den eneste negative beskrivelse han kunne finne av Kjell: ”Han kan ofre seg sjøl for mye”. 

Leder i Hedalen menighetsråd, Svein Breen,  avrunda taler-rekka. Takk for det du har betydd for menigheten i Hedalen! Han trekte fram konfirmasjonsarbeidet, andaktene, sorgarbeidet, prekenene… Og for Svein personlig: en god venn. 

Ett av mange høydepunkt var allsangen ”Til Kjell den 5. mai 2002” , akkompagnert av Ole Kristian og Guri.

Forfatter: Anne Eide Jordet.  Melodi: den samme som Edvard Elsruds Madonna-vise

”Det strøymer på meg så eg knapt kan anda… ”, sa Kjell til slutt. Han takka for det flotte ”minnetreet” som denne kvelden representerte han og familien hans.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |